I regi av foreningen Mat for helsen har vi levert flere innspill.

Innspill til folkehelsemeldingene

Innspill til NNR 2023

Innspill til skolefaget Mat og helse

Innspill til høringen om forbud av reklame for usunn mat

Innspill til LMD om bærekraftige matsystemer

kjøttforbruket i Norge er for høyt, og går ut over klima og folkehelse

I 2021 spiste nordmenn litt over 800 gram rødt kjøtt per uke, målt i rå vekt, altså før tilberedning. Det årlige forbruket er 41,8 kilo. Og 11,8 kg hvit kjøtt – kylling og kalkun – per år. Dette ifølge kjøttindustrien selv, ved Animalia. Dette forbruket er litt over det som er (ihht de gamle norske kostrådene fra 2011)øvre trygg grense for rødt kjøtt, som er ca. 700 – 750 gram rå vekt (noe som tilsvarer 500 gram tilberedet kjøtt) per uke. Og en god del mer enn det som anbefales an de nye nordiske kostrådene NNR 2023, som er totalt 350 gram (rå vekt) per uke.

Forbruket av bearbeidet kjøtt utgjør omtrent halvparten av det totale kjøttforbruket, ihht side 309 og faktaboks 9 i kunnskapsgrunnlaget til norske kostråd 2011. De nye nordiske kostrådene sier at inntaket av bearbeidet kjøtt bør være så lite som mulig.

Dessverre er forbruk av kjøtt politisk styrt, og staten har ansvaret for at dette øker. Milliardsubsidier til husdyrhold og lovpålagt kjøttreklame er staten politikk.

Hvor mye kjøtt spiser nordmenn?

Tallene for kjøttforbruk baseres på kjøttindustriens rapport Kjøttets tilstand, NORSUS rapport, NIBIO og Helsedirektoratets beregninger. Samt på egenrapportert inntak i Norkost 3 (2011) og Ungkost 3.

Det er tre måter å beregne kjøttmengde:

  • Salg av dyreskrott (engros-forbruk), altså med ben o.l.

  • Rått kjøtt – før tilberedning, såkalt reelt beregnet kjøttforbruk

  • Tilberedt kjøtt – beregnet reelt kjøttforbruk). Etter tilberedning veier kjøttet litt mindre, noe som betyr at rå vekt må ganges med 0,7 – 0,75 for å få spiseklar vekt.

Kjøttforbruk i Norge registreres av NIBIO, Helsedirektoratet, kjøttindustriens Animalia og Matprat. Animalia skriver følgende september 2023:

“Beregninger for kjøttforbruket i 2021 viser at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt var 802 g per uke. Dette er en økning på ca. 5 % fra året før. Forbruket er over kostrådenes maksanbefaling. Dagens kostråd åpner for inntil 500 g rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken som en del av et sunt og variert kosthold.”

De nye nordiske kostrådene, NNR 2023, anbefaler følgende:

“Science advice: For health reasons, it is recommended that consumption of red meat (including red meat in products and processed foods) should be low and not exceed 350 gram/week ready-to-eat (cooked) weight. Processed red meat should be as low as possible.“

“Science advice:

  • Based on health outcomes: Red meat is nutrient dense and a provider of iron and zinc in the diet. Based on meta-analyses of RCTs and observational studies on red meat and health outcomes, it is recommended to consume a limited amount of red meat in the diet, with a maximum intake of 350 grams of red meat (including red meat in products and processed foods) per week. The choice of meat should comply with the recommendations for fatty acids.”

Kilder om utfordringer i norsk kosthold og samfunnsgevinstene ved overgang til sunnere kost

  1. Oppdragsrapport. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utgitt:01.03.2020 av NIBIO, ved Klaus Mittenzwei, Finn Walland, Anna Brigitte Milford og Arne Grønlund https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/

  2. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

  3. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016, 2018  (side 28) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf   

  4. Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

  5. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

  6. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  

  7. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2019. Rapport. IS-2866 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold

  8.  Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Utgitt: 06/2012 (se vedlegg 7.7 side 66 Norkost 3) Https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11  

  9. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers 2014  ISBN 978-92-893-2670-4 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2014-002 

  10. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS- 1881.

  11. EAT-Lancet-rapporten. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019 https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf 

  12. Canadas nye kostholdsråd https://food-guide.canada.ca/en/  

  13. Belgias nye kostholdsråd http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

  14. World Cancer Research Fund. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. The Third Expert Report. The Continuous Update Project (CUP) is the world’s largest, most authoritative and up-to-date source of scientific research on cancer prevention and survivorship through diet, nutrition, physical activity and cancer.  https://www.wcrf.org/dietandcancer

Kilder om generisk kjøttreklame via kjøttbransjens Matprat og Matopedia:

17. Dag Henning Reksnes, direktør ved matprat-no/opplysningskontoret, innlegg i Nationen     https://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

18. Tanja Kalchenko og Nina Cathrine Johansen. Kronikk: Kjøttbransjens freidige overprøving av oppsummert vitenskap. Norsk tidsskrift for ernæring Nr. 4 – 17. desember 2019   

19. Matopedia.no. Opplysningskontoret for egg og kjøtt  https://www.matopedia.no/artikler/hva-er-matopedia/

20. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat.  http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf

21. World Cancer Research Fund. Limit red and processed meat. Eat no more than moderate amounts of red meat and little, if any, processed meat  https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations/limit-red-processed-meat

Om omsetningsloven og omsetningsrådet for redusert kjøttforbruk i Norge

Sitert omsetningsloven: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» (22) Generisk markedsføring av kjøtt – «å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin…» er altså hjemlet i norsk lov.

Markedsføringen administreres videre av Omsetningsrådet og utføres av kjøttinbransjens egne OEK/Matprat (1, 15). OEK har et årlig budsjett på ca 75 millioner kroner (1, side 69), mens lignende organ som opplyser om hvordan erstatte kjøtt i kosten med plantekost, under statens administrasjon, eksisterer ikke i det hele tatt. Opplysningskontorene Frukt.no og brød og korn fremmer ikke informasjon om hvordan redusere kjøttforbruk og hvordan erstatte det kosten.

Det er dokumentert at denne generiske markedsføringen virker (17) – altså jobber i mot redusert kjøttforbruk i Norge. I og med 50 % nordmenn allerede spiser helseskadelig mye rødt og bearbeidet kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett (6), er omsetningsordningen i strid med Helsedirektoratets kostråd og intensjonene i bl.a. Folkehelsemeldingen 2019 og Handlingsplan for bedre helse 2017 – 2021 (4 og 6). Det er uheldig at omsetningsordningen er administrert av staten og hjemlet i loven.

Omsetningsrådet består i dag hovedsakelig av næringsinteresser og jordbrukets egne organisasjoner. Klimakur 2030 skriver at «Mer langsiktige prognoser for forbruk og produksjon av matvarer i Norge kan gi bedre grunnlag for investeringsbeslutninger i jordbruket og virkemiddelbruk i jordbrukssektoren».

Kilder om omsetnings-ordningen mtp kjøttforbruk og jordbruk i Norge:

22. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

23. Regjeringen. 2016. Meld. St. 11 (2016–2017). Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

24. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet 5. mars 2014. Avgitt 24. juni 2015 “Evaluering av markedsbalansering i jordbruket”

25. Kjærnes, Unni. 2016. Til forbrukernes beste? Endret handlingsrom for forbrukermakt og forbrukerinteresser. Fra Hegrenes, Agnar, Klaus Mittenzwei & Sjur Spildo Prestegard (red.). 2016. Norsk jordbrukspolitikk: Handlingsrom i endring. Kap. 11

Kilder om landbrukssubsidier i jordbruk i Norge:

26. Blandford, David, Ivar Gaasland, & Erling Vårdal. 2017. Greenhouse Gas Emissions, Land Use, and Food Supply under the Paris Climate Agreement— Policy Choice in Norway. Applied Economic Perspectives and Policy (2018) volume 0, number 0, pp. 1–16.  doi:10.1093/aepp/ppy011 https://academic.oup.com/aepp/article-abstract/41/2/249/5035910

27. Grønn skattekommisjon NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/   i kapittel 3.2 Klimautfordringen

Kilde: 28. http://www.livsmedelsverket.se/   «Ät inte så mycket rött kött och chark, max 500 gram i veckan men gärna mindre.»

Kilde: 29. Helsedirektoratet. Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Kilder om konsekvenser av redusert kjøttforbruk i Norge for jordbruk i Norge:

30. Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ 

31. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57)  https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

32. Skog og landskap. Dyrkningsklasser   

33. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet  https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

34. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.

35. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.  http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf  

36. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016  https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

37.Vangelsten, BV. 2017. Mot et bærekraftig norsk matsystem. Effekt på selvforsyningsgrad og jordbruk i Norge ved redusert konsum av kjøtt. MBA Thesis, Nord Universtitet, Bodø, Norge

https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

38. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533  

39. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk. Se Råvareforbruk til kraftfôr til husdyr i Norge 2019, og Salg av kraftfôr 2019 – sammendrag.

40. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/   

41. Nina Bergan Holmelin, Bob van Oort, Erlend Andre Tveiten Hermansen, Robbie Andrew    https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

42. Grønlund, Arne, and Klaus Mittenzwei. 2016. Klimagassutslipp Fra Kjøttproduksjon

​​43. Pettersen, et al 2017. Klimatiltak i Jordbruk Og Matsektoren. Kostnadsanalyse Av Fem Tiltak. NIBIO Report 3/2/2017. NIBIO