Kjøtt: verken sunt eller tradisjonelt

Det er frustrerende å se mange tro at kraftfôr og store mengder billig kjøtt har vært en tradisjon i Norge. Dagens kjøttforbruksmønster handler ikke om noe annet enn grådighet og politisk kosrtsiktighet. Jeg har derfor skrevet et innlegg til Klassekampen som kom på trykk 17. november 2015. Innlegget var et motsvar til et annet debattinnlegg.

Først publisert i Klassekampen 17.11.2015

Mens Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft, kaller lege Elisabeth Swensen (11. november) tykktarmskreft for «et sjeldent fenomen». For Swensen er det et underordnet problem at kreftpasientene lider, at omtrent halvparten dør av sykdommen og at kjøttprodukter med sikkerhet øker risikoen for tykktarmskreft.

Isteden romantiserer Swensen norsk kjøttproduksjon, og setter slik landbruksinteresser over folkehelsen. Swensen mener videre at å «stappe i seg» 50 gram kjøttprodukter per dag er en «irrelevant» høy mengde. Men statistikken viser at norske menn allerede spiser mer enn det.

Swensen snakker om «nedarvede mattradisjoner og kultur for forvaltning og foredling av lokale ressurser». Hun sier at norske kornsorter «stort sett egner seg til dyrefor», og at man bør «øke andelen norsk korn i kraftforet», og at «andelen importert soya i dyreforet» bør holdes så lav som mulig.

Da vil jeg spørre Swensen: Hvor vanlig var kraftfôr og soya for hundre år siden? Hvor mye kjøtt spiste nordmenn da? Kan man bruke norsk rug til «dansk» rugbrød istedenfor dyrefôr?

Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning Annechen Bugge opplyser i NRKs Norgesglasset: «I tradisjonell norsk bondekost var det lite kjøtt. Og det lille som ble brukt, var tørket, røkt eller saltet og ble brukt til fest og høytider. Så når vi beskriver tradisjonell norsk bondekost, vil vi si at den er tilnærmet laktovegetariansk.»

Mens norske jordbruksarealer i dag sløses bort til å produsere dyrefôr, kan man isteden produsere mye mer menneskemat på norsk jord – ikke kjøtt, men korn, erter og grønnsaker. Samtidig kan både kjøtt og andre husdyrprodukter uelukkende produseres på beiteressurser. Dette hadde vært i henhold til norske mattradisjoner. Da hadde kjøttforbruket naturlig gått ned på grunn av prisen, og kosten vår hadde hovedsakelig vært laktovegetarisk, basert på blant annet ulike typer grøt. Fenalår, pinnekjøtt og andre typer bearbeidet kjøtt hadde man spist så sjelden at det neppe hadde vært et helseproblem.

Politisk kortsiktighet er et stort problem. Dyrt kjøtt og tilnærmet vegetarisk kosthold vil være bra for samfunnet på lang sikt, men er neppe en politisk vinnersak på kort sikt.

Beitende sauer og kuer er ikke så idylliske som Swensen vil tro. Både sauer og kuer, ikke bare kyllinger og griser, spiser kraftfôr av korn, soya og mais – næringsrike, helsefremmende matvarer som vi mennesker fint kan spise direkte. Det kreves flere kilo kraftfôr for å produsere en kilo kjøtt eller ost.

Moderne kjøttproduksjon har lite med norske tradisjoner og fornuftig utnyttelse av ressurser å gjøre. Det skyldes ikke at man anbefaler kylling fremfor kjøttkaker. I dag handler nesten all kjøttproduksjon om om å produsere mest mulig kjøtt til billigst mulig pris.