Havremelk eller kumelk? Dagsnytt 18 og Dagsrevyen 21 - 13. november 2017
Et plantebasert kosthold, uten meieriprodukter eller med betydelig mindre mengder meieriprodukter og andre produkter fra dyreriket, kan fint dekke behovet for alle næringsstoffer. Dette er debattert på NRK 13.11.2017
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56111317/13-11-2017#t=52m13s
Hva er et plantebasert kosthold?
- Det er et kosthold som baseres på typiske nordiske/norske råvarer som fullkorn, erter og bønner, grønnsaker, frukt og bær, rapsolje, litt nøtter og frø, og som har betydelig mindre mengder av kjøtt og meieriprodukter enn det er i et typisk vestlig eller norsk kosthold. Plantebasert nordisk kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler, og gir lavere risiko for sykdommer som noen typer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og overvekt.
Kostråd nummer 1 fra statens ernæringsråd anbefalte allerede i 2011 et kosthold som hovedsakelig var plantebasert. Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt.
Små mengder kumelkeprodukter er neppe helsekadelig. Med det er bred faglig enighet, både blant norske og intrnasjonale hemsemynd, ledende kreftforskere og f. eks. Harvard Univ at kumelkeprodukter som matvaregruppe bør man være forsiktig med, fordi kumelkeprodukter kan gi mer skade enn nytte. Her kan havremelkeprodukter bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelig stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk.
Hvorfor anbefaler da norske kostholdsråd magre meieriprodukter?
Myndighetes kostråd, i Norge og mange andre land, tar ikke bare hensyn til helse men må også ta hensyn til landets matkultur til enhver tid.
Matkultur skapes ikke helt i vakuum, men er bl.a. påvirket av matindustrien, som er en mektig konkurrent til staten kostråd, og bruker en god del penger på å fremme, markedsføre sine matvarer. Matindustrien påvirker altså matkultur og matvaner.
Helsemyndighetene må dessverre konkurrere med matindustrien om det å skape kostholdsvaner.
Opplysningskontorene for kjøtt-, egg- og melkeindustrien, som er industrienes pr-organ, brukte til sammen for eksempel ca. 120 millioner kroner i 2015 på framsnakking, eller generisk reklame, av sine produkter, mens opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner, og Helsedirektoratet har trolig enda mindre budsjett på å fremme sine kostholdsråd.
Næringsstoffer - mer enn nok i havremelk og plantebasert kosthold ellers
Dette med "viktige næringsstoffer i kumelk" er rent teoretisk, og har ingen praktisk betydning. Det er synd at meieriindustriens pr-selskap fremmer slike proteinmyter, som er motbevist på 1970-tallet. Ingen mennesker har behov for protein eller andre næringsstoffer fra dyreriket. Omfattende forskning viser, noe Helsedirektoratet også skriver på sine nettsider, at til og med barn som har et vegansk kosthold, altså kosthold uten kumelk, uten kjøtt, uten egg og fisk, vokser fint og utvikler seg normalt. Mesteparten mennesker i verden drikk ikke kumelk i det hele tatt.
Det at kumelkeprodukter er en så stor kilde til enkelte næringsstoffer er ingen helsefordel, dette betyr bare at melkeprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer, som nordmenn bør spise mer av.
Havre inneholder alle de essensielle aminosyrene, og ti porsjoner havregrøt alene kan dekke dagsbehovet for alle aminosyrer. Norske menn spiser faktisk nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3, noe som ikke er noen helsefordel.
Helserisiko ved kumelkeprodukter - derfor bør disse erstattes med havremelkeprodukter:
Havremelkeprodukter kan bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelige stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer (kolesterolsenkende betaglukaner og fiber) som ikke finnes i kumelk.
1. Verdens ledende kreftforskere kan ikke angi trygg mengde meieriprodukter, altså den mengden som ikke øker kreftrisikoen mtp. kreft i prostata.
2. Over 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – fett som nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til. Dette er et så stort helseproblem at staten har nedtegnet et eget politisk mål at nordmenn spiser mindre mettet fett.
3. Også magre KMP er en egen risikofaktor for noen sykdommer, og spesielt for kreft i prostata – og det finnes mye oppsummert forskning som viser dette. Harvard University fraråder i sine kostråd til befolkningen for eksempel inntak av mer enn en eller maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
4. Meieriprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer fra kostholdet, som nordmenn burde spise mer av. Å spise mer havreprodukter som havrefløte, havreyoghurt, havrekvarg, havremelk istedenfor kumelkprodukter kan gjøre kostholdet mer variert og derfor sunnere.
Hva er havremelk?
Det finnes mange havremelkeprodukter - havremelk, havreyoghurt, havrefløte, is, kvarg for å nevne noen, og det kommer stadig flere fordi disse selger veldig godt. Basisen er fullkorn av havre, tilsatt vann. De aller fleste havremelk-produktene, unntatt økologiske, er tilsatt vitaminene B12, D, B2 og kalsium – i samme mengde som det er i kumelk. Fordelen er at havre inneholder bl.a. fiber og betaglukaner – sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk, og er fri for mettet fett og kolesterol.
Havremelk er ikke mer prosessert enn kumelk – ingen kuer melkes rett inn i melkekartonger, kumelk er blant annet pasterisert og homogenisert, og kraftfôret, som utgjør omtrent halvparten av kuenes matrasjon, er tilsatt mange flere ulike vitaminer og mineraler enn havreprodukter, blant annet palmeolje.
Jod i havremelk - hvis man tilsetter standartisert mengde tangpulver
Heldigvis kan matprodusentene enkelt fikse jod i havremelk – ved å tilsette små mengder tang som inneholder standartisert, nøyaktig avmålt mengde jod, i sine matvarer. Slik at for eksempel havreyoghurt eller ferdigrett fra Fjordland blir minst like god kilde til jod som kumelk eller meieriyoghurt, med trygg mengde jod. Noen produsenter gjør dette allerede.
Per i dag, og i motsetning til mange andre land, er det ikke tillatt å tilsette jod direkte i matvarer som brød, havremelk og nadre spkalte ferdige produkter. Dette er et særnorsk fenomen.
Jod er noe staten har forsømt seg med i flere tiår. Kostråd om melk har nordmenn hørt i over 50 år - og vi ser resultatet. Dette er en risikosport å satse på kumelk som hovedkilde til jod.
Staten bør avvikle meieri- og kjøttindustriens pr-organ
Slike kostholdsmyter fra meieribransjens pr-selskap er farlig for folkehelsen. Mens staten jobber for å redusere inntaket av mettet fett, fett som meieriprodukter og rødt kjøttprodukter er hovedkilder til i norsk kosthold, så brukes meieriindustriens pr-selskap omtrent 31 millioner kroner per år (2015) på generisk reklame av meieriprodukter. Heldigvis har både Høyre- og FrP-regjeringen, MDG og Venstre foreslått allerede å avvikle opplysningskontorene for melk og for egg og kjøtt. Hvis stortinget vil støtte regjeringen, er det et stort bidrag til bedre folkehelse. Å fjerne påvirkningen på forbrukere, som utøves av meieriindustrien og styres av staten, vil gjøre det lettere for å spise sunnere og forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.