Gressdyrkning ødelegger for matprodksjon - Illusjonen om norsk gress er løgn som spres av kjøttbransjen

Når kjøttbransjens PR-organ fortsetter å villede, må det stadig gjentas: Norsk kjøttproduksjon ødelegger for helsen, miljøet og selvforsyningen. (Jeg har skrevet et innlegg til Morgenbladet publisert her

Jeg er enig med Elling Bere og Tormod Bjørkkjær i at det beste for helsen, miljøet og selvforsyningen er at nordmenn reduserer sitt kjøttforbruk og at norske bønder heller dyrker mer plantekost. Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia sprer derimot myter, blant annet når hun påstår at det ikke er noen «motsetning mellom å øke planteproduksjonen og å øke kjøttproduksjonen …». Allerede i dag brukes mesteparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr.

Fordi plantekost gir mer næring per areal dyrket jord enn kjøtt, kan matproduksjonen i Norge og verden økes betraktelig hvis man heller dyrker mer korn, bønner og erter, altså menneskemat direkte, i stedet for å produsere fôr til kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet. Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkingsklasser, der ca. 30 prosent dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er fagkunnskap, blant annet beskrevet i rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, og er ikke noe kjøttbransjens talsperson skal overprøve.

Medforfattere i rapporten, landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, skriver følgende i en kronikk: «Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» I tillegg vokser rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær fint nesten over hele Norge, der matkorn ikke kan dyrkes.

I praksis blir mindre enn 10 prosent norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker, ifølge regjeringen: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Det importeres i tillegg enorme mengder korn, mais og soya for å fôre norske husdyr, inkludert kuer og sauer. Bare soyaimporten til husdyrfôr (utenom oppdrettslaks) alene kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning.

Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer mat og næring per jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.

Det er en illusjon at «Norge er et gressland».

Grønlund og Mittenzwei skriver videre i sin kronikk: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».

Fuktig vær er ingen god grunn til å produsere mer kjøtt. Avlinger blir med jevne mellomrom skadet i alle land, ikke bare i Norge. Gress er alltid mer robust enn korn, men det betyr ikke at gressdyrking alltid bør prioriteres. Det er derimot viktig å satse på å produsere mer korn og belgvekster, for å skape gode matlagre.

Kutter Norge litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betraktelig. Tall fra SSB viser at det fanges 2 millioner villfisk per år i Norge, noe som tilsvarer en kilo villfisk per nordmann per dag, der mesteparten eksporteres. Selvforsyning måles dessuten i energi/kalorier og ikke i noen bestemte matvarer, og handler heller ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster, men om at det blir nok mat i kriseperioder, altså om overlevelse.

Ønsker Norge å produsere mer mat på egne ressurser, bør man dyrke mer plantekost og redusere kjøttforbruket. Å avvikle kjøttbransjens PR-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som driver generisk kjøttreklame og påvirker forbrukere, er et godt sted å begynne.