Matprat.no skader for helsen og matsikkerhet
I en nylig pressemelding uttalte Helsedirektoratets divisjonsdirektør følgende: «– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.». Direktør ved kjøttbransjens reklameorgan Matprat.no Dag Henning Reksnes bagatelliserer alt dette og kommer med faktafeil da han forsvarer i Aftenbladet 18/12 ordningen der staten, gjennom omsetningsloven fra 1936, pålegger norske bønder til å betale en kjøttreklameavgift.
Innlegget er publisert på Stavanger Aftenblad 29. desember 2017
Kjøttreklame skader helsen
Nordmennenes høye kjøttforbruk fører til unødvendig mange tilfeller av hjerneslag, hjerteinfarkt, tykktarmskreft og andre sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden og påfører samfunnet store utgifter. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året (side 27, tabell 3.1). Gevinstene er både lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.
Mens Helsedirketoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» skriver at «Forbruket av kjøtt har økt over lang tid» så hevder Reksnes at «nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt.»
Kjøtt er en trussel for matsikkerhet og bærekraft
Mens Helsedirektoratet sier at «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt», og mens seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort sier i en kronikk i Nationen at det «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig», så fremstiller Reksnes det slik som om det å opprettholde det høye kjøttforbruket var viktig for matsikkerhet.
For å produsere kjøtt må husdyrene spise opp en god del næringsrike matvarer som korn, soya og mais. Store mengder av protein og annen næring går tapt under denne "omdannelsesprosessen". Hvis mennesker isteden spiste disse direkte, ville mange flere blitt mette. Bare soyaimporten alene som brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. I tillegg dyrkes husdyrfôr på to tredjedeler av de beste norske kornarealene.
Matprat sin kjøttreklame ødelegger dermed både for helsen og matsikkerhet. Det er derfor trist at KrF og de rødgrønne stoppet regjeringens tidsriktige forslag om å trekke staten ut av kjøttreklame.
Kilder:
Pressemelding https://helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-gronnsaker-oker-mest
Rapport https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
Bob van Oort http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/
Innlegget under er publisert i HT
Matprat.no sin kjøttreklame styres av staten
I henhold til omsetningsloven fra 1936 krever den norske stat inn en omsetningsavgift fra norske kjøttbønder. Avgiften er i praksis en kjøttreklameavgift, som ikke brukes til noe annet enn generisk kjøttreklame gjennom matprat.no Dag Reksnes fra kjøttbransjens pr-organ matprat.no villeder leserne i HT (11/1-2018) da han skriver at det er slakterier, og ikke staten, som krever inn avgiften. Reksnes fremstilling om at kjøttreklamen bidrar til utnyttelse av norske matressurser stemmer heller ikke.
Den gjeldende omsetningsloven lyder slik: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» Matprat.no bruker 75 – 80 millioner kroner per år på generisk reklame, samtidig som opplysningskontoret for frukt og grønt bruker kun 19 millioner kroner per år.
Kjøttforbruket i Norge er altså styrt av staten, og ikke av slakteriene eller bøndene. Staten tvinger kjøttprodukter på folk samtidig som staten sier at nordmenn bør spise mindre kjøtt.
Reksnes glemmer å opplyse at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importerte ressurser, samt på de beste norske matkornarealene som sløses bort til å dyrke gress og annet husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn hvis soyaen var spist av mennesker direkte. Norsk kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av annen, mer arealeffektiv, sunn og bærekraftig mat, både i Norge og i utlandet. Mindre norsk kjøttproduksjon ville frigjøre store landbruksområder der sunn menneskemat kan dyrkes direkte.
Matprat.no motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt fordi matprat.no jobber for at kjøttforbruket øker. I Nationen 5/12 2017 sa Reksnes følgende : "Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen." Mesteparten av kjøttinntaket i Norge kommer dessverre ikke i form av magert kjøtt, men i form av rødt kjøtt (som sammen med meieriproduktene er hovedkilden til mettet fett i kosten) og bearbeidet kjøtt.
Det beste for folkehelsen og økt matproduksjon på norske ressurser er å produsere mindre kjøtt. Å avvikle den statsstyrte ordningen med PR-organet matprat.no som tvinger kjøttet på forbrukere er et godt sted å begynne.
Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)
Kilder
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/213Vya/Dyrevernalliansens-ubegrunnede-pastander
Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
Nationen, Reksnes http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/ «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»
Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347
Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.
Kronikker ved fagpersoner og FIVH
http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/
http://www.nationen.no/debatt/meat-stupid/
http://www.dagbladet.no/2015/06/04/kultur/meninger/debatt/mat/landbruk/39504640/
Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:
«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»
«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»