Reklamekontoret melk.no skader folkehelsen - bør legges ned
Ida Berg Hauge, som er direktør for meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, beskylder i Dagsavisen 8. november meg for å «demonisere matvregrupper» etter at jeg påpekte at 80 prosent nordmenn inkludert barn spiser, ifølge Helsedirektoratet, helseskadelig mye mettet fett. Hovedkildene til mettet fett i Norge er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, og staten har bedt oss om å begrense inntaket av disse matvarene.
Dette innlegget er publisert i Dagsavisen november 2019
Les mer hvor mye mettet fett nordmenn spiser og hvor viktig å kutte ned på inntaket dette er, her
Jeg mener også at det er feil av staten å samtidig både subsidiere produksjon av kjøtt og meieriprodukter med mange milliarder skattekroner årlig, og pålegge bønder til å bruke over 100 000 kroner årlig på generisk kjøtt- og meierireklame. Reklamen drives gjennom de såkalte opplysningskontorene, melk.no og matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven fra 1936.
Det er altså melk.no, med Ida Berg Hauge i spissen, som har gjennom sin framsnakking bidratt til at nordmenn får helseskader av for mye fjøsfett. Som eksempel vil jeg nevne at i sitt siste «nyhetsbrev» skriver melk.no at vi «bør» spise gulost, og fremstiller den nærmest som medisin. I henhold til statens kostråd og nettsider så bør derimot inntaket av ost og andre fete meieriprodukter ikke være større enn en porsjon per dag, og ingen nordmenn "bør" spise ost.
Jeg håper da virkelig at våre politikere snart blir enige om at, ut fra hensynet til folkehelsen, så bør både Matprat og Berg Hauges arbeidsgiver melk.no legges ned. Når allerede 80 % nordmenn spiser for mye fjøsfett, så har ikke denne helseskadelige framsnakkingen gjennom melk.no livets rett.
Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold - hepla.no
Kilder:
Allerede i 2015 konkluderte WHO med overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på at ferdigprodukter av kjøtt, eller såkalt bearbeidet kjøtt, øker risiko for kreft i tykktarm. Samt at det er sannsynlig at også ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm. Det finnes også dokumentasjon for at disse typer kjøtt øker risiko for noen andre typer kreft, samt for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes type to og overvekt.
Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.
En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.
(Kildene:
«Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext
Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf
Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad )
I Norge kommer dessverre hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og andre kjøttprodukter fremstilt ved å tilsette ulike stoffer som enten forlenger holdbarhet eller forbedrer smak eller lukt, i henhold til kunnskapsgrunnlaget til de offentlige kostrådene (1 kapittel 9 og 29, side 117 og 309).
Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:
«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»
Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:
«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»
Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):
«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»
«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).
Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):
«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»
«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»
«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»