Folkehelse og matindustriene

Da Folkehelsemeldingen 2019 var lansert, ble det startet debatten om at det brukes for lite penger på forebygging av sykdom og for mye penger på behandling. Jeg kom derfor med et leserbrev til Dagens medisin, og det ble publisert på nettsidene til Dagens Medisin 23. april 2019, lenken er her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/23/folkehelsa--og-landbruksindustriene/ .

JEG ER ENIG med Dag-Helge Rønnevik, som i Dagens Medisin 7/4 sier at det satses for lite på folkehelse og forebygging, og med Jan Marcus Sverre og Andre Bregård i at helhetlig satsing må til. Alle sektorer må skjerpes inn - forebygging handler om mye mer enn helsevesen.

Norsk mat- og landbrukspolitikk må under lupen her. La oss se hvordan våre politikere har gitt milliarder av våre felles skattekroner årlig for å produsere og få oss til å spise mer av mat som kan skade helsen og påføre milliarder i helseutgifter.

RISIKOFAKTORER. Folkehelsemeldingen 2019 trekker frem usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

Lavere inntak av mettet fett har vært et av de helsepolitiske målene. Helsedirektoratets fettrapport fra 2017 sier at forbruket av mettet fett i befolkningen må «reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk», og at «siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet».

Hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold er rødt kjøtt og meieriprodukter, mens ku- og sauedrift er en viktig grunnstein i norsk landbruk og Distrikts-Norge. Det er ingen hemmelighet at brorparten av landbrukssubsidier, altså milliarder av skattekroner, går til produksjon av storfekjøtt, meieriprodukter og sauekjøtt.

HVORFOR? Etterspørselen av kjøtt og meieriprodukter er heller ikke skapt i vakuum. Norge har en egen lov, omsetningsloven, som pålegger bønder til å betale en omsetningsavgift som brukes til å finansiere generisk reklame av blant annet kjøtt, egg og meieriprodukter. Årlig samles det inn omtrent 80 millioner kroner til å drive Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no) og omtrent 20–30 millioner til Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no).

Hvorfor subsidierer staten, med milliarder av våre skattekroner, industri som skader helsen, tar mange liv for tidlig og påfører milliardutgifter i helsebudsjett? Hvorfor samler staten inn over 100 millioner kroner fra bønder til å påvirke oss til å spise mer av rødt kjøtt og meieriprodukter?

HVA ER VERST? Den forrige regjeringen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, opprettet folkehelseministerposten og hadde en annen god intensjon, å avvikle opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Dessverre ble dette redusert til en intensjon om utredning i Granavolden-plattformen, da KrF kom inn i regjeringen.

Hva skal man utrede her? Kjøtt- og meierireklame er effektiv, men neppe nødvendig: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett.

To tredeler av de beste norske matkorn-arealene blir i dag brukt til å dyrke husdyrfôr, ifølge regjeringen.no, i tillegg til at det blant annet importeres 200.000 tonn soya til å lage husdyrfôr.

Legemiddelindustrien er altså neppe verstingen her: Det er bra at vi kan reparere skadene som påføres av matindustrien og statens feighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/07/folkehelsesatsingen--et-spill-for-galleriet/

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/12/god-folkehelse-krever-felles-innsats/

·         Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag

·         Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/   “There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

·         Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf  “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

·         Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

·         Folkehelsemeldingen 2019, bl.a. side 120 og innledning https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

·         Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

·         Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at  «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

·         Omsetningsloven (Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

·         Forskrift om innkreving av omsetningsavgift    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343  

·         Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift  «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.» 

·         Om matprat.no https://www.matprat.no/om-oss/ «MatPrat finansieres av omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Noen av disse midlene tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet.»

·         Om melk.no https://www.melk.no/Kontakt-oss/Om-oss : «Organisering og finansiering. Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har 8 årsverk, og er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Landbruksdirektoratet.»

·         Side 45 i Granavolden plattformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/  «Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

·         Sitert Reksnes fra matprat.no http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

·         Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

·         Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk     https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk