Nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver

Jeg har et innlegg på forskersonen.no, som et svar på enda en etter min oppfatning tendensiøs artikkel fra journalisten Ingrid Spilde.

Mange tror at jo mer protein som finnes i kosten, desto sunnere, slankere og mer muskuløs blir man. Dessverre er dette feil. Påstanden om proteinmangel i norsk mat og at det bidrar til overspising eller norsk «fedmeepidemi» er nonsens. Det er heller for mye protein i kosten som er problemet.

Forskning.no omtaler 1. januar flere studier på dyr og mennesker over flere tiår som gir støtte til en antatt biologisk mekanisme hos blant annet gresshopper, hvor for lite inntak av protein fører til overspising og således høyere vekt.

I ingressen skriver forskning.no at «Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien…».

Selv om overvekt hos gresshoppere kan skyldes for lavt proteininntak, burde Spilde berolige nordmenn at dette har null betydning for Norge i 2023. Overvekt i Norge 2023 skyldes andre årsaker enn for lite protein. Heller omvendt.

Protein blir til fett og sukker

Norske menn spiser dobbelt så mye protein som man behøver. De minste barna – enda mer. Og kvinner – «kun» 50 prosent mer. Vi kan dermed trygt utelukke «proteinfattig kosthold» som bidrag til fedmeepidemien i Norge.

Og nei, vi behøver heller ikke noen forskning for å si dette sikkert. Både norske myndigheter og kjøttindustrien har regnet svært godt på det.

Frykt for proteinmangel fører til at man spiser enda mer, og ikke bare  protein, men også kalorier. Det er riktig at vi ikke har proteinlagre i kroppen vår. Det er også begrenset hvor mye protein muskler kan ta opp etter et måltid. Overskuddet av protein lagres derfor ikke i muskler (slik at de blir større), men det lagres som fett på kroppen eller omdannes til sukker og brukes som energi.

Erstatt kjøtt, ikke protein, for helsens skyld

Å spise for mye protein, nemlig mer enn 20 prosent av det daglige energiinntaket, anbefales ikke. Dette kan, i tillegg til å gi overskudd av kalorier og overvekt, være helseskadelig på andre måter. Spesielt om proteinet kommer fra kjøtt og annen mat fra dyr.

Mange tror at jo mer protein i kosten jo sunnere og slankere og mer muskuløs man blir. Dessverre er dette feil. Om man vil holde seg frisk og slank, er det ikke protein, men kål, gulrøtter, epler og blåbær man bør satse på. Proteinbehovet for de aller fleste er 0,8 gram protein per kilo ideell kroppsvekt per dag. For toppidrettsutøvere er det ikke mer enn det dobbelte.

Også i sin  omtale av en studie om kjøtterstattninger, glemmer forskning.no (ved journalisten Ingrid Spilde) å se på helheten og om funnene kan ha relevans for nordmenn. Studien viser nemlig at opptak av jern fra kjøtterstatninger kan være mindre effektivt enn man kunne tro.

Hvilken praktisk betydning, og i så fall for hvem, i vår del av verden, kan dette ha? Forskning, i hvert fall på norske veganere, viser at de får i seg nok jern fra kosten.

Å få kreft er verre enn litt for lite jern

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer fra pølser, kjøttkaker, pålegg, kylling-nuggets og andre ferdigprodukter av kjøtt. Disse hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt, noe både kreftforeninger og flere fagmiljøer fraråder å spise på regelmessig grunnlag, fordi disse gir kreft, først og fremst i tykktarmen. Dette er svært godt dokumentert.

Det som er relevant her er at det er stor helsefordel å velge kjøtterstatninger istedet. Å få kreft er mye verre enn å eventuelt få litt lite jern – hvis funnene i denne ene studien forskning.no omtaler, vil bli bekreftet i andre studier.

Evolusjonsteorien - argument for å spise kjøtt?

Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men ikke på en pseudovitenskapelig måte - slik lektor ved Oslo Nye Høyskole Eirik Garnås foreslår i Morgenbladet.

Eirik Garnås ser ut til å mene at han forstår evolusjon og tilpasning mye bedre enn det elevene lærer på skole i naturfaget i dag.

Dette - altså evolusjon, definisjon, bruken i medisin, argumenter for å velge kosthold og for eller imot å spise kjøtt, har jeg en kronikk om i Morgenbladet - les hele her, dessverre bak betalingsmur

Kan vi tro at det kostholdet som vi mennesker har tilpasset oss til gjennom evolusjonen, vil gi oss langt liv og god helse? Tre ting er viktige å huske for å kunne svare: hva evolusjonens «formål» er, at naturlig utvalg er evolusjonens viktigste driver, og hvordan miljøet og livsstil påvirker helsen.

Lektor Eirik Garnås mener i Morgenbladet 18. oktober at evolusjon kan brukes som «en logisk rettesnor» når vi snakker om sunt kosthold. Men å se bort fra evolusjonens viktigste driver, slik Garnås samtidig foreslår, er neppe logisk.

(Les også om en annen forkjemper for “nødvendigheten” av å spise kjøtt, Marit Kolby, her - et medlem i en gruppe av husdyrfag-spesialister som fornekter moderne vitenskap og mener at deres personlige tolkning gir viktigere forklaring på helse og sykdom enn vitenskap. Marit Kolby ser til evolusjonshistorien i kostholdsdebatten. – les mer i Morgenbladet morgenbladet.no/aktuelt/2022/10/13/kjottdebatt-definisjonen-av-pseudovitenskap/ Her er et utdrag fra intervjuet i Morgenbladet:

“På telefon med Morgenbladet er det på ingen måte mindre kraft Kalchenkos kritikk: – Marit Kolby ser bort fra 99 prosent av forskningen på kjøtt og helseutfall. Hun ser også ut til å gi avkall på vitenskap, sier hun.

Hun viser til at den oppsummerte forskningen, som blant annet danner grunnlag for kostrådene, er klare på at over 350–500 gram kjøtt i uken er helseskadelig, og kaller det «antivitenskapelig» å antyde at et fåtall studier om urbefolkningers kosthold kan veie opp for det.

– Med den logikken kan vi kaste hele vitenskapen ut av vinduet, sier hun.”

“– Antivitenskapelig cherry-picking

Til Morgenbladet sier Kalchenko at hun reagerer på Marit Kolbys «antivitenskapelige cherry-picking». Kolby kaster ifølge Kalchenko ut hele «den oppsummerte forskningen» til fordel for et fåtall enkeltstudier.

– Hun skaper et inntrykk av at all den oppsummerte forskningen, som kostrådene baseres på, er såpass utilstrekkelig at vi ikke kan gi noen kostråd, sier hun.

Kalchenko viser til at det finnes to millioner studier om kosthold, ernæring og helse, som Kolby ifølge henne tilsidesetter. Men ikke bare det:

– Det som er sjokkerende, er at hun vil vi skal lytte til evolusjon i stedet, sier Kalchenko.”)

Evolusjonens viktigste mekanisme

Garnås (som er tilhenger av såkalt evolusjonsmedisin og har nettside evolusjonsmedisin.no, og dessuten - magasinet Vof - vitenskap og fornuft - er en annen tilhenger av både kjøtt og “evolusjonsmedisin”) refererer til noen urbefolkninger og «jeger-sanker-grupper» og sier at «tilstander som diabetes, nærsynthet, fedme og høyt blodtrykk er nærmest ikke-eksisterende blant dem». Jeg er ikke sikker på at det vitenskapelige grunnlaget er godt nok til å kunne påstå dette. Men hvis dette er sant, så skyldes det neppe kostholdet alene.

Levealder blant slike urbefolkninger er en god del lavere enn hos oss, mye på grunn av høy barnedødelighet. Det er kun de som har overlevd barndommen, som lever nesten like lenge som oss. Og hvem som har overlevd, er neppe helt tilfeldig. Dette er et resultat av seleksjonsprosess – eller naturlig utvalg. Kun de sterkeste, friskeste eller mest tilpasningsdyktige lever lenge nok til å kunne formere seg.

Garnås foreslår derimot bare å se bort fra naturlig utvalg: «Ser man bort fra slik tidlig død, er det ikke uvanlig for jeger-sankere å leve nesten like lenge som oss, på tross av mangel på grunnleggende medisin og helseomsorg.» Gir det noen som helst mening å se bort fra evolusjonens viktigste mekanisme når man snakker om evolusjon?

Livet er mer enn forplantning

Det er helt korrekt at det er en kobling mellom helse og reproduktiv suksess i evolusjon, slik Garnås sier: «et dyr i naturen som er overvektig, synshemmet og kronisk utmattet», vil være «betraktelig dårligere stilt i kampen for å overleve og reprodusere enn ett som er friskt og virilt». Men hvilken betydning har dette, og for hvem?

Handler evolusjon om lengst mulig liv? Eller om at arten vil overleve og utvikle seg videre? Slik jeg forstår det, og slik man lærer i naturfaget, er det det siste. Helsen bør være god nok for at man rekker å få barn og fostre opp avkommet. Ut fra evolusjonært perspektiv er det dermed lurt at kun de beste genene arves og føres videre.

Så om et «overvektig, synshemmet og kronisk utmattet» individ dør for tidlig, uten å ha forplantet seg, vil det neppe gi noen ulemper for arten. Tvert imot: Slike individer blir enkelt erstattet. En frisk mann kan befrukte et utall kvinner på relativt kort tid. Og en frisk kvinne kan føde mange barn i løpet av sitt liv.

Ja, vi har under evolusjonen tilpasset oss til å kunne fordøye mange ulike matvarer, inkludert kjøtt, og nyttiggjøre næringsstoffer. Dette var viktig for å få barn og rekker å fostre opp avkommet. Men å tro at denne tilpasningen vil gi oss optimal helse i godt voksen alder og lengst mulig liv, er en feilslutning. De fleste kostholdsrelaterte sykdommer som diabetes type to, fedme, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk og flere typer kreft kommer som regel i en alder når barna har forlatt redet. Så om man blir syk etter 50, har det neppe betydning for artens overlevelse.

Hva om vi bytter plass?

Livsstilen og miljøet vi har, er ikke uten betydning for helse og levealder. De urbefolkningene Garnås viser til, lever en del annerledes enn vi gjør. Om vi bytter plass, hvordan ville dette påvirket våre og deres liv og helse? Hvor lenge klarer vi å leve i «naturen», med eller uten legehjelp?

Eller hvor lenge jeger-sanker-grupper hadde klart seg med vår livsstil, miljøgifter og annen forurensning? Med åtte timers arbeidsdag, kontorarbeid, bruken av pc, mobil, tv, bil og så videre? Alt dette må tas i betraktning, noe Garnås ikke gjør.

Fettløselige miljøgifter

Garnås spør om vi er «virkelig trygge på at det ikke er noe viktig vi går glipp av om vi kutter animalsk mat fra menyen?» Hvorfor spør han ikke hvor trygge vi er på at vi, og spesielt de minste barna, ikke får skader av de miljøgiftene som kommer med animalsk mat? Animalsk mat er også den største kilden til fettløselige miljøgifter i norsk kosthold. Jeg er mer bekymret for disse enn for tilskudd av vitamin D eller B12.

Det er ikke sant at kjøtt «inneholder veldig mye annet vi i liten eller ingen grad finner i planter». Verken taurin, kreatin eller karnosin er noe mennesker behøver å få i seg med kosten. Vitamin D, omega-3 og jod er det svært lite av i kjøtt – disse får man fra fisk.

Jeg vet ikke hvor godt etablert det er at animalsk mat «var viktig for utviklingen av den store menneskehjernen». Men studier på moderne mennesker (blant annet denne og denne) har i hvert fall koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum i voksen alder.

Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men måten Garnås gjør dette på, er pseudovitenskapelig.——————————-

Eirik Garnås har skrevet et svar på mitt innlegg, der han fortsetter å fremstille sin personlige oppfatning av hva evolusjonen er som mye mer betydnignsfull enn all oppsummert vitenskap. Heldigvis fremmer Garnås også det synet at man ikke behøver å spise kjøtt hver dag, og gjerne velge vilt eller kjøtt med “bedre dyrevelferd”. Dessverre, er det mer miljøgifter i vilt enn i oppdrett - noe Garnås ser ikke ut til å vite.

Naivt og romantisk om evolusjon og besteforeldre

Garnås skriver følgende:

“Det stemmer at det evolusjonært sett er viktigere med god helse tidlig enn sent i livet, men helsen senere i livet har på ingen måte vært irrelevant, i stor grad fordi det påvirker ens muligheter til å støtte opp om avkom – og deres avkom. Husk også at menn kan reprodusere gjennom livet.”

Her glemmer EG at dette gjelder kun hvis man har overskudd av mat, det er kun da kan besteforeldre støtte opp om sitt avkom. Før i tiden var det ikke vanlig med overskudd av mat. Derimot, var det mangel på mat som satt begrensninger hvor mye og hvem som skulle overleve. Hvor gunstig er det, ut fra evolusjonsperspektivet, at besteforeldre skulle få leve på bekostning av sine barnebarn?

Og hvem, i evolusjonssetting, har behov for “at menn reproduserer seg gjennom hele livet”? En ung mann kan befrukte et utall kvinner i løpet av relativt kort tid.

Marit Kolby Zinocker - bok - ideologi eller vitenskap?

Marit Kolby Zinocker utga bok Hva og når skal vi spise, Frisk forlag. Faste (periodisk faste), tidsbegrenset spising, tilsetnings- og næringsstoffer er det boken handler om. Mye er bra og interessant, men det er mange påstander som åpenbart strider mot vitenskap. Dermed kan vi ikke vite om vi kan stole på resten av det hun skriver. Her er en liten anmeldelse / kritikk. Kolby er også medlem i ALEPH-2020 - et nettverk av veterinærer, husdyr- og landbruks-fagfolk som helt åpent fornekter 99 % av forskningen på kjøtt og helseutfall.

Titalls tusener studier hvert år - blir ignorert

Det er totalt publisert omtrent 2 millioner studier om kosthold, ernæring og helse. Norske forskere skriver i Tidsskriftet for Den norske legeforening:

"Kostholdsfeltet er imidlertid en jungel av publisert materiale som kan overvelde både klinikere og til og med forskere, for ikke å snakke om journalister og forbrukere. Bare i 2018 ble det publisert mer enn 60 000 vitenskapelige artikler indeksert i Medline/PubMed om kosthold og ernæring. Heldigvis er det i metaanalyser oppsummert forskning på hvilken betydning ulike matvarer har for risiko for ulike sykdommer og tidlige dødsfall. "

Kolby ignorerer vitenskap - viser til "evolusjonsargumentet" isteden

Marit Kolby ser ut til å ignorere dette. I Morgenbladet (intervju) kom Kolby Zinöcker med evolusjons-"argumentasjon" på hva og hvordan vi burde spise. "I intervju med Morgenbladet stiller hun spørsmål ved om vi behøver offisielle kostholdsråd overhodet", skriver Morgenbladet, og videre:

"– Opp igjennom vår evolusjonshistorie har vi visst hva vi skulle spise uten at noen har fortalt oss det, sier Kolby. – Jeg tenker vi klarer oss fint med ett kostråd: Hvis vi velger mat blant så mange råvaregrupper som mulig, så ferskt tilberedt som mulig og unngår ultraprosessert mat eller å spise for ofte, så holder det.

Det kommer hun frem til gjennom et evolusjonært argument. På podkasten Wolfgang Wee Uncut sier Kolby det sånn: «Jeg mener det er noe utrolig arrogant med å si at den vitenskapen vi har hatt i kanskje 100 til 150 år, at den liksom trumfer evolusjonshistorien vår, og si at nå vet vi bedre. Kan vi ikke si noe basert på hundretusener av år med evolusjonshistorie og fornuft basert på det?». På Morgenbladet.no kan du lese hele intervjuet.

Kolby var også på Debatten på NRK , med lege og leder i Nasjonalt råd for ernæring, Jøran Hjelmesæth, Tine Mejlby Sundfør (klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad på faste) og VGs Vektklubben.no og flere. Der snakket hun ikke så mye om evolusjon. De samtlige ovennevnte var likevel (svært) skeptiske til Kolbys fremstilling.

Er Marit Kolby i mot eller en del av matindustrien?

Videre skriver Morgenbladet "Kolby ville også erklært krig mot matindustrien – i billedlig forstand". Når man gjør noen research, ser vi at Kolby er medlem av et (privat) konsortsium som mener at oppfordring til å redusere inntaket av animalske matvarer er basert på misoppfatninger. De mener at evolusjonsteorien skulle styre hva vi spiser: «Animal source foods (ASFs) are evolutionary foods and provide key nutrients“. Samtidig som det er publisert over 100 000 studier om kosthold og ernæring, og mange metaanalyser, systematiske oversikter og andre oppsummeringer, så ignorerer konsortsiet dette fullstendig.

Nettverk av landbruks-fagfolk som fornekter vitenskap og fremmer kjøtt som "evolutionary foods"

Og videre står det på ALEPH-2020 sine nettsider: “Moreover, restricting or eliminating ASFs may not be suitable for everyone, potentially causing damage in the more vulnerable parts of the population, in particular the young, elderly, and metabolically challenged.” Flere medlemmer der er utdannet innen landbruk og veterinærmedisin. Deres formål er visst "å bidra med ny informasjon": "The aim of this initiative is to continuously feed the various pages with new information, which implies that some of the opinions and conclusions can change due to emerging evidence and new insights."

Mye av det Kolby sier, baseres ikke på vitenskap og strider mot de utallige kunnskaps-oppsummeringene. Hun ignorerer 99% av forskningen som finnes på kjøtt og helseutfall, og støtter seg på den ene prosenten som viser det hun vil. Sine egne råd fremstiller hun derimot som at kan kurere nesten alt. Derfor skrev jeg et innlegg i Morgenbladet - les hele her, mens utdrag er under

Marit Kolbys matideologi er ikke basert på vitenskap

Marit Kolby sin mat-ideologi baseres dessverre ikke på vitenskap

Usunt kosthold tar mange liv for tidlig, skader helse og koster mye penger. Selv om moderne vitenskap ikke har alle svar ennå, har vi mer enn nok av vitenskapelige bevis på at dagens kjøttforbruk er helseskadelig høyt og bør reduseres. Danmarks nye kostråd, fra 2021 fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt per uke. Også Harvard Universitet, ledende kreftforskere og pasientforeninger sier at vi bør spise mindre kjøtt.

«Norges nye matideolog», slik Morgenbladet kaller Marit Kolby (9/9), mener derimot at i og med den moderne kunnskapen Ikke gir svar på alt, så kan vi ignorere det vi allerede vet. Men akkurat den forskningen som Kolby har plukket ut, den må vi tro på. Er det er nettopp Marit Kolby som sitter med fasiten?

Kolby foreslår å bruke evolusjon som «rettesnor for hva vi skal spise»

Med denne (fravær av?) logikken, vil da kanskje Kolby legge ned en del av moderne helsevesen, avvikle vaksinasjoner og så videre? Det er mye i medisin som vi ikke vet «sikkert» og som ikke er i tråd med evolusjonen og dens viktigste driver – naturlig utvalg. Alt «nytt», ikke bare maten, kan teoretisk sett være skadelig.

Mange har illusjoner om at evolusjonen handler om individets optimale helse og lengst mulig liv

Slik er det ikke. Dette er noe vi i vestlig samfunn i 2022 som ønsker oss, mens evolusjon handler om utvikling og overlevelse av arter. Naturlig utvalg er en viktig driver av evolusjonen, og er ganske brutalt.

For at arten overlever og utvikler seg videre, er det viktig at individer lever lenge nok til å kunne formere seg. Altså få barn og fostre dem opp. Mens de fleste av dagens helseproblemer, som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer (sykdommer som er sterkt assosiert med kosthold, blant annet for høyt inntak av kjøtt) oppstår etter at man er ferdig med barna. Har dette betydning for artens beste?

For 1000 år siden levde ikke mennesker like lenge som i dag

Barnedødelighet var høy, og man kan lure på at det var kun de friskeste som overlevde og fikk barn. Livsstilen var også helt annerledes, med dårlig tilgang på mat og mye fysisk aktivitet. Dessuten spiste man betydelig mindre kjøtt før enn i 2022.

Derfor er det vi spiser i dag versus før, neppe forklaring på dagens folkehelse-problemer. Og burde ikke gi noen rettesnorer for hva vi tror er sunt.

Spørsmålet om kjøtt og helse handle ikke om veganisme, slik Kolby vrir det til. Det er om at dagens kjøttforbruk er helseskadelig høyt. Det er absurd å tro at vegetarmat i offentlige kantiner får alle til å bli veganere.

Tidsbegrenset spising er trendy og kan være lurt - men Kolby forvrenger metoden

Mye tyder på at periodisk faste er bra for helsen. Selv om det er mye forskning som gjenstår, har flere store fagmiljøer oppsummert den eksisterende kunnskapen og er positive. Men, det anbefales verken til å droppe frokost eller til å spise seg mett, slik Kolby sier. Tvert imot, beskrives dette på Harvard Universitet sine nettsider som feller som det advares mot.

Er nordmenn fornuftige nok og velger til å forholde seg til vitenskap og ikke til diverse matideologier?

Les mer om tidsbegrenset spising/periodisk faste her

Et kosthold med kumelk gir ikke særlig mer næring enn vegansk kosthold

Sammen med Msc i samfunnsernæring Nina Johansen har jeg et tilsvar til kronikk av Terese Glemminge Arnesen, ved meieriindustriens pr-organ Melk.no, nr. 4/21

Nasjonalt råd for ernæring lanserte nylig en grundig ekspertuttalelse om vegetarisk og vegansk kosthold (1). Nok en gang konkluderes det med at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med visse kosttilskudd, er velegnet for voksne, gravide, ammende og barn (1). Det kan også være store helsegevinster ved å ha et plantebasert kosthold: Et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold (2). Veganere flest trenger kun tilskudd av vitamin B12, jod og vitamin D, eventuelt marine omega 3-fettsyrer (gjelder barn, gravide og ammende). Disse må tilføres enten gjennom berikede matvarer, hovedsakelig plantemelk, eller som kosttilskudd. Terese Glemminge Arnesen fra meieriindustriens interesseorganisasjon Melk.no mener (i NTFE 4/2021) at næringsrik mat bør foretrekkes fremfor kosttilskudd. Dette er vi helt enige i. Samtidig vet vi at noen næringsstoffer, som vitamin D og jod, er det vanskelig å få nok av i Norden uten kunstig beriking, på grunn jodfattig jordsmonn og geografiske forhold (3).

Et vegetarisk kosthold med kumelk må også suppleres med jod og vitamin D

I sitt innlegg sier hun følgende «Inkluderer man melk og meieriprodukter i et godt sammensatt plantebasert kosthold, er dette en enkel og effektiv måte å fylle på med flere av de resterende næringsstoffene plantekost har lite av. Da trenger man i de fleste tilfeller bare tilskudd av vitamin D og jod, men spiser man også mager og fet fisk, kan man faktisk klare seg helt uten kosttilskudd». Glemminge Arnesen erkjenner altså at selv om man inkluderer melk og meieriprodukter i et godt sammensatt plantebasert kosthold, så trenger man allikevel tilskudd av vitamin D og jod. Vi forstår ikke da hvilke næringsstoffer hun tenker på når hun hevder at kumelk kan tilføre «de resterende næringsstoffene plantekost har lite av». Hun nevner kalsium, jod, proteiner av høy kvalitet, fosfor, vitamin B2 (riboflavin) og B12 og kalium, men alle disse unntatt vitaminene D, B12 og jod, er det mer enn nok av i et fornuftig sammensatt plantebasert kosthold.

De aller fleste typer plantemelk gir like mye vitamin D, kalsium og vitamin B2 som melk fra ku, med lik eller noe mindre av vitamin B12. Kalsiumbehovet kan enkelt sikres ved å tilføre et par glass plantemelk, på samme måte som kumelk. Det er svært lite sannsynlig at vegetarianere vil følge Arnesens råd om å i tillegg inkludere fisk for å unngå tilskudd.

Glemminge Arnesen mener at ekspertuttalelsen handler for mye om vegansk kosthold og savner kostråd for vegetarianere. Hun ser ut til å tro at vegankost/plantekost mangler flere andre næringsstoffer enn vitaminene B12 og D, og jod, og eventuelt DHA for enkelte grupper. Dette mener vi ikke stemmer. Det eneste som skiller vegansk fra vegetarisk kosthold er vitamin B12.

Et plantebasert kosthold tilfører rikelig med alle andre næringsstoffer

Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no (2): «Du kan sette sammen kosten din slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.» Basiskunnskapene er godt forklart på samme nettsider, og betyr å spise matvarer fra følgende matvaregrupper:

•

Bønner, linser og erter (belgvekster), og produkter av disse, som hummus, bønne- og linsepostei, tofu og andre soyaprodukter

•

Fullkornsprodukter, som for eksempel havregryn, byggryn, hirse, kornblandinger, grovt brød, fullkornsris og fullkornspasta

•

Grønnsaker, frukt og bær

•

Nøtter og frø, og produkter av disse, som mandel- og nøttesmør

•

Lettmelk og magre meieriprodukter – eller plantedrikker tilsatt næringsstoffer, som soya-, mandel- og havredrikk og andre meierierstatninger

•

Planteoljer som rapsolje, olivenolje og nøtteoljer, og plantebasert margarin.

Vegetarianere ønsker neppe å spise fisk i stedet for å ta et tilskudd

Hun foreslår videre at vegetarianere bare kan spise litt fisk i tillegg til plantekost og meieri, og dermed unngå å ta tilskudd. Vi er enig i at hvit mager fisk er en god, naturlig jodkilde.

Så ja, om man er flink til å jevnlig spise filetprodukter eller fiskeburgere med 86 % fisk er vi enig i at man får nok jod uten tilskudd. Men det hjelper jo lite å gi råd om dette siden vegetarianere ikke ønsker å spise fisk. Selv ikke-vegetarianere sliter med å innta tilstrekkelig med hvit fisk jevnlig, så det er nok ønsketenkning å tro at mange ønsker seg et «50-talls kosthold» med kokt torsk 3 ganger per uke.

For lite jod og vitamin D i Norden – kosttilskudd er nødvendig

Noen stoffer er det rett og slett ikke mulig å få nok av uten kunstig beriking – enten via kraftfôr eller matvarer. Helsedirektoratet har vist at 80 % norske gravide får for lite jod (3). Og mange nordmenn sliter med lave D-vitamin verdier i blodet, spesielt i vinterhalvåret (4). Dermed er ikke bare vegetarianere og veganere som ikke får dekket sitt behov for alle næringsstoffer. Kjernen i problemet med jodinntaket er at det er få matvarer i kosten som er gode jodkilder, og risikoen for jodmangel er stor (5). Derfor er jodberiking av salt og andre matvarer vanlig i hele verden. Her henger Norge etter, og det er best å ta kosttilskudd inntil videre. Å ta tilskudd er en trygg og robust måte å sikre inntaket av jod, spesielt for de mest sårbare grupper – gravide og ammende. Stadig flere produsenter av havremelk beriker med jod (6). Det er dessuten bred enighet om at beriket plantemelk, spesielt soyamelk, kan likestilles med kumelk (7). Mange av statens retningslinjer nevner dette. Tine SA har inkludert havremelken Gryr inn i skolemelk-ordningen (8).

Norske husdyr spiser 92 449 tonn kosttilskudd per år

Det er ikke bare veganere som må ta kosttilskudd, og det er ikke bare plantemelk som er tilsatt ulike næringsstoffer. Det har i svært lang tid vært vanlig å berike meieriprodukter med vitamin D og A (4). I tillegg er det tilsatt mange ulike vitaminer, mineraler og sporstoffer i kraftfôret til norske husdyr. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at i 2020 forbrukte norske husdyr totalt 92 449 tonn med ulike mikronæringsstoffer; vitaminer og mineraler (9).

Hva skal vi kalle dette? Kosttilskudd eller beriking? Hvorfor er det bra at husdyrene får kosttilskudd/beriket mat, og vi får dette indirekte gjennom kjøtt, melk og egg, men ikke ok at vi får tilskudd/beriket havremelk direkte?

Ser ikke grunnlag til å anbefale «tre om dagen»

Et plantebasert kosthold er næringsrikt og sunt, og vi ser ingen grunn til at vegetarianere burde rådes til å spise 3 meieriprodukter om dagen. Et slikt kosthold blir neppe sunnere av det. Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner heller ikke grunnlag for å anbefale så mye meieri som «3 om dagen» (10). Heller ikke kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd fra 2011 anbefalte en konkret mengde meieriprodukter. Risikoen for kreft i prostata og høyt innhold av mettet fett er blitt nevnt som hovedgrunnene til det. I Norge ble anbefalingen innført kun med tanke på jod, etter at man oppdaget at 80 % av norske gravide fikk for lite jod (11). Videre vil vi understreke at kua produserer ikke mager melk, men melk med høyt fettinnhold. Om alle nordmenn går over til magre produkter, hva gjør man med fettet som blir igjen etter at melken er skummet? Dette ville vært matsvinn.

For mye meieriprodukter og mettet fett allerede i norsk kosthold

Vi er enige med Glemminge Arnesen at grønt og hvitt er ikke er motsetninger. Men i dagens kosthold blir det for mye hvitt, eller rettere sagt gult. Nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett (11,12). Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter, etterfulgt av kjøtt (12). Vi mener derfor det snarere burde være et siktemål å redusere inntaket av meieriprodukter, og å øke inntaket av sunn plantekost. Jod får nordmenn uansett ikke nok av uten kunstig beriking.

Referanser

1.Helsedirektoratet. Vegetar og vegankost ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo; Helsedirektoratet; 2021.

Google Scholar

2.Helsenorge.no. Vegetarisk kosthold – næringsrik vegetarkost. 28.01.21 [hentet 12.02.2022] Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost/

Google Scholar

3.Helsedirektoratet. Anbefalinger om beriking med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo; Helsedirektoratet; 2021.

Google Scholar

4.Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Oslo: Helsedirektoratet; 2018.

Google Scholar

5.Mattilsynet. Matvaretabellen 2021. Oslo: Mattilsynet; 2021.

Gå til Sitering

Google Scholar

6.GO vegannordic. Product-oatdrink [hentet 12.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.govegannordic.no/produkt/govegan-oat-drink/

Gå til Sitering

Google Scholar

7.Helsedirektoratet. Retningslinjer- mat og måltider i barnehagen. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

Gå til Sitering

Google Scholar

8.Tine. Skolelyst: Produkter. [hentet 12.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.skolelyst.no/produkter

Gå til Sitering

Google Scholar

9.Landbruksdirektoratet. Statistikk og utviklingstrekk i jordbruket. Kraftfôrstatistikk. Oslo: Landbruks- og matdepartementet; 2020.

Gå til Sitering

Google Scholar

10.Willett WC, Ludwig DS. Milk and Health. N Engl J Med. 2020; 382:644-654. https://doi.org/10.1056/NEJMra1903547

Gå til Sitering

Google Scholar

11.Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Oslo: Helsedirektoratet; 2017

Google Scholar

12.Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

Google Scholar

Vi har ingen matkrise, men en styrt og ønsket fordelingskrise

Nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver. Mye av gjødsel, noe det snakkes om mangel på, brukes til å fôre husdyrene, altså produsere kjøtt og melk - matvarer som helse- eller næringsmessig er totalt unødvendig i utgangspunktet.

Jeg har et innlegg i Nettavisen 23. april 2022.

Å spise kjøtt flere ganger om dagen var forbeholdt Tsaren og andre geistlige, men i dag anser mange det som en livsnødvendighet. Aldri før har så mange sløst så mye med verdens matressurser som i dag, og aller verst blir det som alltid for de aller fattigste i verden.

Krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre av det kraftfôret som årlig importeres av Norge og resten av verden for å lage billig “norsk” kjøtt. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at Norge årlig importerer 1 million tonn av korn, soya, raps, mais og erter for å produsere “norsk” kjøtt, egg og melk. I tillegg kommer 1 million kraftfôr som dyrkes i Norge.

Den mengden soya fra Brasil som går til kraftfôr (164.910 tonn per år, 2020), kan alene dekke proteinbehovet til 6 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går over halvparten av protein og kalorier tapt. Det er fordi husdyrene forbruker en god del protein, energi og annen næring selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Ingen krise å kutte ned på kjøttspisingen

Når en milliard mennesker i verden sulter, mens nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver, så er det umoralsk å sløse bort mais, soya og hvete for å fôre husdyrene. Mye av dette kan isteden spises av mennesker direkte. Det vil mette flere. Det vil spare store arealer. Det vil gi mer natur tilbake til det ville livet. Det vil være positivt for folkehelsa her hjemme. Det vil øke vår egen selvforsyningsgrad, og det vil gi langt mindre utslipp.

Det er ingen krise å kutte ned på kjøttspisingen. Det er tvert imot en del av løsningen.

Stopper innlegget mitt her, så vil mange si: hva med gjødsel? Derfor fortsetter jeg:

I dag har vi et landbruk som har gjort seg avhengig av kunstgjødsel og husdyrmøkk, mens vår egen urin og avføring bokstavelig talt går rett i dass.

Pisspreik

Mangel på gjødsel er pisspreik. Å iverksette teknologiske løsninger for å samle menneskeurin og avføring og omgjøre dette til gjødsel, er noe det bør satses på. I kombinasjon med dyrking av insektvennlige og nitrogenrike planter som kløver.

IKEA og Mc. Donalds og alle andre sier de ønsker å bli grønnere. Først kan de kutte ned på kjøttet, og så kan de samtidig bidra stort om de gjør en innsats for å installere smarte teknologiske systemer i kundetoaletter, og vi andre kan få politikerne til å investere mer i kommunale renseanlegg.

En håndfull med urin/bæsj kan gi nok næring om det dyrkes på den. I dag spyles nitrogen, fosfor og andre viktige stoffer rett i do.

Desto mer kjøtt du spiser, jo mer penger kan Matprat bruke på generisk kjøttreklame. Denne ordningen er faktisk lovbestemt, og via omsetningsloven pålegges norske kjøttbønder til å bruke en brøkdel av inntekten sin på kjøttreklame. En spiral og ondsirkel vi klamrer oss fast til samme hvor destruktiv den viser seg å være.

Rett i dass

Vi bør se på flere, andre, alternative løsninger for å få bosetting i distriktene. Å dreie statlige subsidier fra kjøtt til plantenæring overalt det lar seg gjøre, og å fjerne omsetnings-ordningens onde sirkel (ordningen som gjør at økt kjøttkonsum gir mer kjøttreklame og omvendt) burde være en smal sak for alle politikere som ønsker å begrense kriser.

Når nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver, burde vi i hvert fall sørge for at denne overflødige næringen ikke gikk rett i dass.

Saken er at vi med enkle grep i hverdagen kan skape mindre press på verdens matfat, og i tillegg bidra til at det blir mer plass til natur, og mindre utslipp av klimagasser.

Spørsmålet er om kyllingen, skinka, egget og melka, til alle dagens måltider, er viktigere for deg.

Norsk protein- og kjøttforbruk bør reduseres – dette er sunt og næringsmessig trygt

Hvor mye protein behøver mennesker å spise? Villedende: Jeg håper at politikerne ikke lytter til villedende påstander. Isteden bør de regne selv på proteinforbruket, både blant mennesker og dyr, skriver jeg i et leserbrev til Nationen januar 2022

Å spise mindre kjøtt og meieri er ikke bare sunt men også næringsmessig trygt.

Det er fordi i Norge spiser vi en god del mer protein enn det som er behovet. Et enkelt protein-regnestykke viser følgende: At nordmenn trygt kan redusere både protein- og kjøttinntaket, minst med en tredjedel.

Det er kun kjøtt- og melkeindustrien som stadig hevder det motsatte. Og Martin Inderhaug og Trine Thorkildsen, ansatte ved kjøttindustri-eide Matprat og Animalia, er et eksempel her (Nationen 13/1).

Hvor mye protein behøver mennesker å spise?

Ifølge nordiske helsemyndigheter behøver en voksen mann/kvinne ikke mer enn 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Gravide, eldre og ammende behøver litt mer, og toppidrettsutøvere behøver opp til det dobbelte.

En mann på 70 kilo behøver dermed ikke mer enn 56 gram protein per dag, og en kvinne på 60 kilo - 48 gram. Det er ganske enkelt å spise så mye, og det blir, også med halvert inntak av kjøtt, fort mer enn det. Slik er det også enkelt å få nok av alle aminosyrer og vegetarianere/veganere har ikke større proteinbehov.

Hvor mye protein spiser nordmenn i praksis?

Som Torkildsen og Indrehaug skriver, så spiser en gjennomsnittlig nordmann cirka 98 gram protein per dag. Selv om dette er innenfor Helsedirektoratets rammer for anbefalt inntak av protein, som er 10 – 20 prosent av kaloriinntaket, så kan man fortsatt spise en god del mindre protein.

Husdyrene bidrar, slik Torkildsen og Indrehaug skriver, med cirka 60 prosent av proteinene vi spiser. 60 prosent av de 98 gram proteiner tilsvarer 60 gram protein per dag – så mye får vi altså fra kjøtt, egg og meieriprodukter.

Om nordmenn spiser halvparten så mye kjøtt, egg og meieriprodukter som man gjør i dag, så vil man spise 30 gram mindre protein. Totalt vil proteininntaket være da 68 gram protein per dag – fortsatt godt innenfor det anbefalte mengden, 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest.

Dette betyr det at mengden av kjøtt og meieri trygt kan halveres,

uten at man behøver erstatte dette med bønner eller nøtter. Å spise mer av norske epler, kål og gulrøtter er mer enn nok. Hvis noen fortsatt er i tvil, så kan norsk fisk i hvert fall dekke proteinbehovet.

Det fanges over en kilo villfisk per nordmann per dag i norske hav. Mesteparten av villfisken går til import, men kan potensielt forsyne både Norge og trolig flere naboland med protein av toppkvalitet, inkludert alle aminosyrer.

Slik reduksjon av kjøtt og meieri vil bli til stor fordel for folkehelsen og miljøet. Utallige rapporter, fra EAT Lancet til norske Klimakur 2030 og Danmarks 2021-kostråd (for å nevne noen) er mer enn tydelige på at kjøttinntaket burde ned.

For mye mat fra dyr og lite plantekost er hovedutfordringen i norsk kosthold.

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023 skriver, på side 13, at 80 prosent av nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett. I Helsedirektoratets Utviklingen i norsk kosthold 2021 kan vi lese at melk og meieriprodukter og kjøtt er hovedkilden til den type fett i kosten. Kun hver femte nordmann får i seg samtidig nok frukt og grønt.

Og når det gjelder selvforsyning, bør vi se på følgende: Hvem er det som spiser mest av protein i Norge - er dette mennesker eller husdyr? Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at soya og andre næringsrike råvarer er viktig del av husdyrenes kosthold.

Den mengden soya fra Brasil som per i dag går til kraftfôret (164.910 tonn per år, 2020), kan alene dekke alle nordmenns proteinbehov (mengden soya i gram delt på 365 dager, 6 millioner nordmenn og 65 gram protein per dag). Alle de andre kraftfôr-råvarene, både fra Norge og import, kommer i tillegg.

Når man kutter ned på kraftfôr-soya, hvor husdyrenes kraftfôr-råvarer vil komme fra da?

Kjøttindustrien snakker riktignok om det å kutte ned på soya og kraftfôrimporten. Spørsmålet er da hvor husdyrenes kraftfôr-råvarer vil komme fra, istedenfor. 90 prosent av dyrket jord i Norge brukes til husdyrfôr (både gress og kraftfôr) allerede. Mens utmarksbeite kan i aller beste fall kun brukes en tredjedel av året.

Det ser ut at mengden norske husdyr må bli redusert, hvis soyamengden i kraftfôret vil bli redusert.

Jeg håper derfor at politikerne ikke lytter til villedende påstander. Isteden bør de regne selv på proteinforbruket, både blant mennesker og dyr.

Frykt for proteinmangel skader helsen og miljøet

Slutt å bry deg om protein – og spis grønnere og sunnere!

Jeg har et leserbrev på trykk i Dagsavisen medio januar 2022.

Å spise og leve sunnere og mer miljøvennlig er nyttårsforsetter for stadig flere nordmenn. Dessverre er vi altfor mye bekymret for å få for lite protein. Paradoksalt, er slike bekymringer nettopp det som står i veien både for sunnere og mer miljøvennlig livsstil. Det er for mye protein som er utfordringen i vår del av verden, i Vesten.

Sunt og trygt å halvere kjøtt- og meieriinntak – uten bekymring

Danmarks kostråd fra 2021 oppfordrer til å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, både av hensyn til helsen og miljøet. Nordmenn spiser nesten tre ganger så mye - omtrent en kilo kjøtt per uke.

Underernæring i vår del av verden er et problem for noen eldre og de med alvorlige sykdommer. Men når det gjelder nordmenn flest, er proteinmangel nonsens.

Når det gjelder protein, spiser nordmenn minst 50 prosent mer protein enn det som er behovet.

27 prosent av protein i det norske kostholdet kommer fra kjøttprodukter og 11 prosent - fra fisk. Brød og kornvarer står for 22 prosent av proteininntaket, noe som er omtrent like mye som meieriprodukter. Kjøtt og fete meieriprodukter er nettopp det nordmenn spiser helseskadelig mye av, og som helt unødvendig belaster miljøet.

Dette betyr at inntaket av kjøtt og meieri, først og fremst av ost, trygt kan halveres. Uten at man bør sørge for å erstatte det «tapte» proteinet.

Hva er hovedutfordringene i norsk kosthold?

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021, samt Handlingspln for bedre kosthold 2017 - 2023 (se side 13) viser at nordmenn spiser for lite frukt, grønt, fullkorn, kostfiber og fisk, og for mye mettet fett/dyrefett, salt og kjøttprodukter.

I rapporten står det at inntaket av mettet fett i Norge er «vesentlig høyere enn anbefalt», og at om lag to tredjedeler av mettet fett kommer fra melk og meieriprodukter og kjøtt. Hele 80% av nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett, skriver Handlingsplanen. Videre står det at «Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»

Undersøkelser fra Folkehelseinstituttet viser i tillegg at 65% av nordmenn er overvektige.

Frykten for å ikke få nok protein har trolig bidratt til dette

Vi i Physicians Association for Nutrition (PAN) Norge vet at bekymringen om nok protein er, utrolig nok, svært vanlig – og helt ubegrunnet. Behovet for folk flest er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, også når man vil ned I vekt. Gravide, ammende og eldre behøver litt mer. Toppidrettsutøvere behøver omtrent dobbelt så mye.

En mann på 70 kilo bør dermed spise 56 gram protein per dag, og en kvinne på 60 kilo - 48 gram. Det er ganske enkelt å spise så mye, og det blir nesten automatisk en del mer enn dette. 

Behovet er ikke noe større for veganere og vegetarianere.

Tanja Kalchenko, lege,

leder i PAN Norge (Physicians Association for Nutrition)

(Om PAN Norge

PAN Norge er nasjonal gren av Physicians Association for Nutrition (PAN) International, som var etablert i 2018 for å skape oppmerksomhet blant helsepersonell, generelt publikum og makthavere om rollen hel, plantebasert kosthold har i det å fremme god helse og forebygge og behandle sykdom. )

Plantebasert kosthold gir bedre folkehelse

Det finnes omfattende kunnskap om et grønnere, mer plantebasert kosthold. Gevinsten av mindre kjøtt og meieriprodukter, og mer av plantekost, er bedre folkehelse, lavere utslipp av klimagasser og mer mat til verden.

Jeg har et innlegg i Dagens Medisin 24. mars 2022 - les hele her

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege, radiolog, leder i PAN Norge – Physicians association for Nutrition

VI I PAN NORGE, en nasjonal gren av Physicians association for Nutrition International (PAN), er derfor svært glade for at Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene, utgitt av arbeidsgruppen fra alle medisinske fakulteter i Norge, ved Centre for Sustainable Healthcare Education, fokuserer på plantebasert kosthold. 

Norske myndigheter, Statens ernæringsråd, enkelte leger og forskere samt etater og organisasjoner, har allerede gjort et formidabelt arbeid her, og jeg oppfordrer til å lese disse omfattende og viktige publikasjonene.

BÆREKRAFTIG. Allerede i 2017 lanserte Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Konklusjonen er at det er «stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse, og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt».

Dette gjentok Helsedirektoratet under sitt nettseminar for helsevesenet. Forbindelsen var at Norge, under FNs klimakonferanse COP26 i Glasgow (8. november 2021) lanserte klimaforpliktelse for norsk helsevesenet.

WHOs oppsummering fra 2022 viser at kjøttreduksjon kan redde mange liv

SAMFUNNSGEVINST. I 2019 kom den berømte EAT-Lancet-rapporten, som konkluderte at betydelig kjøttkutt må til for å redde kloden og folkehelsen. I 2020 lanserte regjeringen Klimakur 2030. Norges største institutt innen landbruksforskning, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), leverte en utredning som viser at overgang fra rødt kjøtt til plantekost og fisk innebærer store samfunnsgevinster. 

Danmarks kostråd 2021 oppfordrer til kjøttkutt, til under 350 gram kjøtt av alle slag per uke. Nordmenn spiser i dag omtrent tre ganger så mye. WHOs oppsummering fra 2022 viser at kjøttreduksjon kan redde mange liv.

De fire største dødsårsakene i Europa er hjertesykdom, kreft og diabetes, samt kronisk lungesykdom – såkalte ikke-smittsomme sykdommer (NCDs). De tre første kan til en stor grad forebygges med riktig kosthold. Betydelig redusert kjøttinntak er trygt næringsmessig. Nordmenn spiser i dag mellom 50 og 90 prosent mer protein enn det som er behovet. Kun 27 prosent av proteininntaket kommer fra kjøtt.

E-LÆRING. Det er bredt anerkjent, inkludert av norske helsemyndigheter https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost og ernæringsråd at til og med vegansk kosthold, med noen kosttilskudd, passer i alle livsfaser.

Physicians association for Nutrition International har en e-læringsplattform, PAN Academy, som tilbyr undervisning innen ernæring for leger og medisinstudenter. De holder også internasjonale nettseminarer med anerkjente fagpersoner innen helse og ernæring.

Det er også mulig å dyrke en god del mer plantekost i Norge enn det som skjer i dag. Flere rapporter viser også at dette, sammen med redusert dyrking av husdyrfôr i Norge og i utlandet, vil gi økt matproduksjon totalt.

Slutt å subsidiere skadelig mat - milliarder skattekroner for å støtte kjøttproduksjon

For å nå målet om utslippskutt må vi endre våre matvaner fastslår en ny rapport publisert i British Medical Journal. Vi må kutte ned på kjøtt. Vi vet at et klimavennlig kosthold er et sunt kosthold – dette er det bred faglig enighet om. Grønt kosthold kan altså løse flere av vår tids viktigste utfordringer.

Jeg har et innlegg publisert på nettavisen.no, Norsk debatt sine sider

Klima, helse og landbruk henger tett sammen. Hurdal-plattformen sier at å bidra til god ernæring og helse er et av landbrukets samfunnsoppdrag. Samt at «klimagassutsleppa frå landbruket skal reduserast». Jeg håper også at regjeringen lytter til kunnskap. Det er viktig å redusere kjøttforbruk i Norge.

68% mindre kjøtt

Changing behaviour for net zero 2050

Rapporten Changing behaviour for net zero 2050 er publisert i British Medical Journal i oktober. Den fastslår at vestlige matvaner står for 26% av utslippene. Kjøttforbruket i Europa må ned med 68% for å nå internasjonale utslippsmål. Utbredt global omlegging av kosthold må til for å nå målet om netto null utslipp innen 2050.

Redusert forbruk av mat fra dyr vil gi lavere forbruk av vann og jordbruksareal, i tillegg til redusert inntak av mettet fett. 80 % av nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett, fett-typen som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt.

Danmarks nye kostråd tar hensyn til både helse og bærekraft. De oppfordrer til å velge bønner, nøtter og fisk fremfor kjøtt, samt å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, inkludert hvitt kjøtt.

Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet

sier følgende i rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Det er ingen grunn til å bekymre seg for protein hvis man spiser mindre kjøtt. Nordmenn spiser per i dag en god del mer, minst 50% mer, protein enn det som er behovet. Kun 27 % av protein i norsk kosthold kommer fra kjøtt (ifølge rapporten Utviklingen i norsk kosthold og Norkost3).

Vi subsidierer oss til helseskader og et dårligere klima 

Forfatterne av Changing behaviour for net zero 2050 anbefaler strukturelle tiltak som gjør kjøtt og noen andre matvarer mindre attraktive, blant annet dyrere, ved å for eksempel kutte ned på subsidier til husdyrhold. I Norge brukes mange milliarder av våre skattekroner til å subsidiere nettopp produksjon av kjøtt og meieriprodukter. Samtidig viser også norske data at omlegging til et grønnere kosthold både vil gi samfunnsgevinster og er gjennomførbart i Norge.

Norges største institutt innen landbruksforskning, NIBIO, har gjort en utredning som viser at overgang fra rødt kjøtt til plantekost og fisk, i tråd med statens kostråd, innebærer store gevinster for helsen og miljøet. Eksperter fra fire store norske fagmiljøer har nylig uttalt følgende i Nationen: «Norge må produsere mer av eget matkorn og vi har muligheten til å gjøre det».

Det anslås også at mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til å dyrke kål og rotgrønnsaker. Det kan i tillegg dyrkes mange ganger mer erter og bønner.

Myten om beiting året rundt 

Selv om det er mye gress og skog i Norge, er vinteren lang. Sommeren og beitesesong er dermed kort. Kuer og mesteparten norske sauer, i motsetning til vilt – elg, rein og hjort - kan ikke overleve i utmarksbeite om vinteren.

Dyrking av vinterfôret legger derfor beslag på dyrket jord, både i Norge og utlandet. 90 – 92 % av Norges landbruksareal brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. Her inngår to tredjedeler av de beste norske matkornarealene. Dette i tillegg til importerte råvarer, blant annet soya, som brukes til husdyrfôr. 

Norske bønder er en del av løsningen 

Norske bønder kan bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer innen folkehelse, klima og bærekraftig matproduksjon, men da må de tørre og snakke om dette med løsninger som treffer folks mathverdag, ikke gjemme seg bak elektriske traktorer, gammel kunnskap og myter.

Tanja Kalchenko, lege 

PAN Norge - Physicians Association for Nutrition

Kilder:

• Marteau TM, Chater N, Garnett EE. Changing behaviour for net zero 2050. BMJ. 2021;375:n2293. doi: 10.1136/bmj.n2293t (nih.gov) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8493657/

• https://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/de-officielle-kostraad-godt-for-sundhed-og-klima/spis-mindre-koed-vaelg-baelgfrugter-og-fisk/

• https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/baerekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-baerekraftperspektiv/

• https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/norge-ma-produsere-mer-av-eget-matkorn-og-vi-har-muligheten-til-a-gjore-det/

• https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

• https://forskning.no/mat-og-helse-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/vil-gjore-det-enklere-for-nordmenn-a-velge-kortreist-planteprotein/1325613

• https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Plantebasert kosthold, bok - den beste julegaven!

Helse er det viktigste vi har, og sunt kosthold er spesielt viktig for god helse. Plantebaserte kosthold er de sunneste kostholdstypene som finnes. Boken Plantebasert kosthold inneholder alt du bør vite om hvordan spise plantebasert: matvarer, næringsstoffer, innkjøp og 33 sunne oppskrifter! Boken er den beste gaven til en som vil være sunnere.

 Du kan kjøpe boken på nettet her eller spørre etter boken i bokhandlere!

Boken er skrevet av meg sammen med Nina Johansen, som har mastergrad i samfunnsernæring, og Mari Hult, som står bak Norges største vegetarblogg. Et grønt kosthold er også løsningen på dagens miljø- og bærekraftutfordringer. Alle som bryr seg om sin egen helse, dyrene, miljøet og bærekraftig matproduksjon, blir glad for å få boken Plantebasert kosthold i gave!

Spørsmålene er mange når det kommer til å kutte ned på kjøtt og melk!

Hvordan kan jeg spise plantebasert, og være trygg på at jeg får i meg nok næring? Hvilke tilskudd trenger jeg? Overlever jeg uten kjøtt og fisk? Kan barn leve på mat fra planteriket? Hva med gravide? Hvorfor bør du spise grønnere, og hvordan gjør du det i praksis? Vi har basert boken på de største kunnskapsoppsummeringene om kosthold og helse – og kildene finner du listet her

Bestill boken Plantebasert kosthold her

I denne boken får du alle svarene på hvordan du setter sammen et fullverdig plantebasert kosthold. De avliver myter og gir deg all kunnskapen du trenger. I tillegg får du lekre og enkle oppskrifter, som garantert vil inspirere deg til et grønnere liv!

Samtidig velger stadig flere å legge om kostholdet, enten fordi de vil ha bedre helse, eller fordi de er opptatt av dyrevelferd, klima, eller jordas bærekraft.

Innhold i boken Plantebasert kosthold

DEL 1: Hvorfor anbefaler vi et plantebasert kosthold
DEL 2: Hvorfor kutte ned på kjøtt, fisk og meieriprodukter
og DEL 3: Hvordan sette sammen et sunt, plantebasert kosthold
DEL 4: Slik gjør du det i praksis
Ofte stilte spørsmål

I denne boken gir vi deg alle svarene på hvordan du setter sammen et fullverdig plantebasert kosthold. De avliver myter og gir deg all kunnskapen du trenger. Hva skal du spise? Mari Hult står bak vegetarbloggen.no og har gitt ut de veganske kokebøkene Sykt billig, Sykt godt og Sykt enkelt.

Vi oppklarer flere myter i denne boken, og noe av innholdet om myter og vanlige spørsmål har vi publisert på nettsidene pan-norway.org:

• Hva er lektiner og fytater

• Hva med kjøtt og hjerneutvikling

• Hvilken forskning kan vi stole på?

• Hva er sunnest – havremelk eller ku-melk?

• Kan man få nok jern, kalsium og protein med plantekost?

• Er norsk kjøttproduksjon bærekraftig, og kan Norge være selvforsynt med mat hvis kjøttforbruket i Norge halveres?

Boken Plantebasert kosthold er en god praktisk guide til plantebasert kosthold som gir kunnskap om følgende: matvarer, næringsstoffer, innkjøp, planlegging av kosthold og kjøkkenrutiner, og oppskrifter! Vil du holde deg frisk og spise grønnere/sunnere – burde du ha boken.

Helsedirektoratet: Sunt og grønt kosthold er bærekraftig kosthold!

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

I boken vil du blant annet finne dette

• Når behøver man kosttilskudd med plantebasert kosthold?

• Kan man spise plantebasert basert på norskdyrkede råvarer?

• Hvordan legge om til et sunt og næringsrikt kosthold?

• Hensyn til gravide, ammende, barn og eldre

• Basismatvarer i plantebasert kosthold

• Alternativer til kjøtt, fisk, melk og egg

• Trening og plantebasert kost

• Kosttilskudd basert på kosthold og livsfase

• Hvordan bruke minst mulig tid på matlaging

• Gode innkjøps- og kjøkkenrutiner

• Lettvinte, sunne hverdagsoppskrifter

• Sunn, plantebasert ferdigmat

Om forfatterne av boken Plantebasert kosthold

Nina C. Johansen

Nina C. Johansen har mastergrad i samfunnsernæring fra OsloMet og er sertifisert i plantebasert kosthold fra et universitet i USA, og har i flere år drevet med personlig kostholdsveiledning, inkludert kostveiledning av vegetarianere og veganere, inkludert barn og ungdom. Hun har selv spist plantebasert i mange år og har barn som er vokst opp med et slikt kosthold.

Tanja Kalchenko

Tanja Kalchenko er utdannet lege og jobber som overlege ved et universitetssykehus. Hver dag ser hun mange pasienter, med mange ulike sykdommer, og har derfor spesiell interesse for sykdomsforebygging. Derfor har Tanja fordypet seg i hvordan plantebasert kosthold påvirker helse, og har selv spist plantebasert i mange år.

Mari Hult

Mari Hult, som står bak vegetarbloggen.no og de veganske kokebøkene «Sykt godt» og «Sykt enkelt», til å sette sammen enkle og gode oppskrifter

Kostholdet ved høyt kolesterol som gir lavere risiko for hjertesykdom

Ny forskning er publisert i AHA Journals: Plant‐Centered Diet and Risk of Incident Cardiovascular Disease During Young to Middle Adulthood. Resultatene viser at plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjertesykdom. En ny studie om vegetarisk kosthold og kolesterol er publisert, og jeg, sammen med to andre fagpersoner, ble intervjuet av VG om kostråd - les hele saken her . Studien viser nemlig at et vegetarisk kosthold kom best ut mtp redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

Et stort helseproblem i Norge: 80 % spiser for mye dyrefett

Tall fra Helsedirektoratet viser for eksempel at 80 prosent av oss spiser helseskadelig mye mettet fett, at 50 prosent spiser for mye rødt kjøtt, og at kun 20 prosent spiser nok frukt og grønt. Sitert side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023 : https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Dette i forhold til de gamle, norske kostrådene fra 2011 - 2014. Danmarks nye kostråd oppfordrer til enda lavere kjøttinntak - 350 gram kjøtt, av alle slag til sammen, per uke.

Mine legeråd for å spise hjertevennlig, sunnere og mer plantebasert:

• Erstatt kjøttdeig, alt eller halvparten, i taco, pastarett eller en annen middag, med moste og krydrede bønner eller linser, grønnsaker som revne gulrøtter, finsnittet kål og sopp, eller med plantebasert kjøttdeig.

• Prøv plantebasert melk og andre meierierstatninger, som havremelk og soyayoghurt. Havremelk gir sunne plantestoffer som blant annet kan senke kolesterolverdier, og det er ikke noe mettet fett eller kolesterol i plantemelk, i motsetning til meieriprodukter.

• Erstatt smør med rapsolje, eller rapsbasert smør/margarin

• Erstatt ost og kjøttpålegg med plantebasert pålegg som nøttesmør uten salt, pesto og bønnepostei. Dette kan man lage hjemme eller kjøpe, utvalget stadig større.

• Prøv gjerne plantebaserte kjøtterstatninger, som veganske pølser, vegetarburgere, soyakjøtt, plantebasert kjøttdeig osv. Disse produkter har ulik sunnhetsgrad. Noen er ren helsekost mens andre inneholder litt for mye salt og er ganske bearbeidet. Likevel er disse alltid et bedre og sunnere valg enn bearbeidet kjøtt som pølser, kjøttdeig tilsatt salt, bacon, salami og annet kjøttpålegg.

Halvert kjøttinntak hjelper mye allerede!

Målet burde være å halvere kjøttinntaket og erstatte det med grønnsaker, bønner, linser og erter. Ikke vær redd for proteinmangel ved redusert kjøttforbruk. Nordmenn ligger i gjennomsnitt litt under øvre grense for anbefalt inntak av protein. Kjøttet kan til og med kuttes ut fullstendig, og proteininntak blir fortsatt mer enn tilstrekkelig.

Les også: https://matforhelsen.no/kolesterol/forskning-plantekost-kolesterol/ Lege- og ernæringsforeningen (LEF) Mat for helsen er en forening for ernærings-spesialister, leger og andre helsepersonell, som formidler kunnskap til helsepersonell, allmennheten og beslutningstakere om betydningen av et sunnere og grønnere, mer plantebasert kosthold for å fremme god helse.

Resultatene fra den nye amerikanske studien er ikke noe nytt. (Studien er omtalt i Science Daily her https://www.sciencedaily.com/releases/2021/08/210804123607.htm Lenke til selve studien er her https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/JAHA.120.020718 )Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom råder oss til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

Her heter det også at et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko. Det har lenge vært kjent at et kosthold som er i betydelig større grad plantebasert enn typisk vestlig eller norsk kosthold, altså med en del mindre kjøtt og fete meieriprodukter, og med mer frukt, grønt, nøtter, belgvekster og fullkorn, er mye sunnere. Disse kan beskytte både mot hjerte- og karsykdom - altså åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjerneslag og noen typer demens, høyt blodtrykk, diabetes type to, fedme og noen typer kreft.

Det at et mer plantebasert kosthold er sunnere, gjelder både middelhavskosthold, som ikke er vegetarisk, samt sunt vegetarisk og vegansk kosthold.

Klimavennlig kosthold

Kostholdet er svært viktig for å forebygge sykdom og løse en annen viktig utfordring - klimakrisen. Både folk flest, leger og politikere undervurderer betydningen. Vitenskapen er helt tydelig på at det er mye å vinne ved å spise sunnere.

Middelhavskostholdet er godt kjent for å være hjertevennlig, og er noe de fleste har hørt om. Det mange ikke vet om middelhavskosten, er at det nesten ikke inneholder noe rødt kjøtt, og moderate mengder med meieriprodukter, egg og fisk. I tillegg består det av mye fullkorn, frukt og grønt, nøtter og kjerner, i tillegg til en god del mer bønner, erter og linser enn i det norske kostholdet.

For mye mettet fett er et annet problem.

Vi spiser altfor mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra dyr, på bekostning av ikke-mettet fett, som hovedsakelig kommer fra planter og fisk. Dette er ikke bra med tanke på hjerte- og karsykdom. Problemet er ikke at mettet fett er farlig, men at det blir dårlig balanse, og at mettet fett fortrenger andre typer fett

Den aktuelle studien viser veldig gode resultater for vegetarianere. Men man behøver ikke nødvendigvis gå så langt. Hvis nordmenn halverer mengden kjøtt og fete meieriprodukter, sammenlignet med dagens forbruk, og spiser mer grønt, frukt, sunt fett og fullkorn, vil dette gi enorme forbedringer innen folkehelsen.

Les mer her https://matforhelsen.no/kolesterol/ og https://matforhelsen.no/spor-ekspertene/hvor-mange-egg-per-uke-sunt-a-spise/

Gamle kjøttmyter fra unge senterpartister - innlegg i Nationen

Helsemyndighetene i Danmark kom nylig med faglig oppdaterte kostråd hvor de fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt per uke. I Norge spiser vi i snitt minst tre ganger så mye. Vi har litt vanskelig for å forstå at lederen i Senterungdommen, Torleik Svelle, ikke ser nytten av helsefremmende tiltak, men isteden fronter gamle kjøttmyter, skriver kronikkforfatterne. Derfor har vi en åpen oppfordring til SP i Nationen - Norges største landbruksavis

Mer enn halvparten av oss spiser for mye kjøtt og andre dyreprodukter. 80 prosent av befolkningen, inkludert barn og ungdom, spiser for mye mettet fett. Samtidig spiser et fåtall av nordmenn nok frukt, grønt og fullkorn.

Et kosthold med for mye kjøtt og mettet fett - fett-typen som hovedsakelig kommer fra meieri og rødt kjøtt, er kjente risikofaktorer for å utvikle alvorlige sykdommer, slik som hjerte- karsykdom, diabetes type to, flere kreftvarianter og fedme.

Det er derfor gledelig at byrådet i Oslo planlegger å servere alle elever ved videregående skoler et gratis kjøttfritt, plantebasert måltid til neste år. Dette kan gjøre kostholdet sunnere, bidra til gode matvaner og er et viktig forebyggende tiltak for bedre folkehelse både på kort og lang sikt.

"Det er gledelig at byrådet i Oslo planlegger å servere alle elever ved videregående skoler et gratis kjøttfritt, plantebasert måltid til neste år."

I sitt partiprogram anerkjenner Senterpartiet at "Usunt kosthold er en helseutfordring", og vil "prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder". Senterpartiet vil også «satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning».

Vi har litt vanskelig for å forstå at lederen i Senterungdommen, Torleik Svelle (i Nationen, 08.09 ), ikke ser nytten av et slikt helsefremmende tiltak, men isteden fronter gamle kjøttmyter.

Svelle synes å ha feiltolket begrepet «variert kosthold». Det er en hyppig påstand og en seiglivet myte, at kostholdet automatisk blir «variert» bare man spiser kjøtt og drikker melk. Dagens kjøtt og meieririke kosthold, med langt mindre grønt enn det som er anbefalt, kan neppe kalles særlig variert.

Ingen enkeltmatvarer er heller strengt tatt nødvendig for å sette sammen et kosthold som kan kalles variert, heller ikke kjøtt. Til og med et vegansk kosthold som er riktig sammensatt kan være variert og næringsmessig fullverdig.

Les også: – Et godt, sunt og vegetarisk måltid legger grunnlaget for god læring

Men denne debatten handler ikke om at Oslo byråd skal innføre et helvegansk meny. Nå ønsker Oslo byråd gjøre maten til elevene mer variert, med mer grønt og noe mindre kjøtt og dyrefett. Dette er helt i tråd med Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, og her fremheves et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig:

«Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.»

Svelle foreslår å bytte ut bønner, som er en svært sunn og fiberrik matvare - med bearbeidet kjøtt som salami og leverpostei. Bearbeidet kjøtt er anerkjent som kreftfremkallende av store seriøse fagpanel som blant annet WHOs kreftforskere og kreftforeninger, inkludert den norske kreftforeningen. Mer enn halvparten av kjøttet som spises allerede i Norge, er bearbeidet kjøtt. Dette er derfor et dårlig forslag.

Om skoleelever derimot får servert et ekstra plantebasert måltid daglig vil inntaket av slike produkter kunne reduseres, og inntaket av mer plantemat økes, begge deler i tråd med helsemyndigheter anbefalinger.

Bønner og andre belgvekster er derimot blant de sunneste matvarene vi kjenner til, og kan med fordel spises daglig.

Det ser heller ikke ut at Svelle kjenner til Landbruksdirektoratets kraftfôrtatistikk. Denne viser tydelig at kjøttforbruket i Norge er så høyt at det kreves import av enorme mengder næringsrike råvarer til Norge for å produsere husdyrfôr. Bare soyaen alene, som importeres til Norge hvert år, kan dekke proteinbehovet til halvparten av Norges befolkning.

I tillegg blir to tredeler av de beste norske matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr - istedenfor å dyrke menneskemat direkte. Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er et mye mer ressurseffektiv måte å produsere mat på enn det å produsere kjøtt og meieriprodukter.

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Det at Oslo byråd planlegger grønnere måltider for skoleelever er i tråd med helsemyndighetenes føringer. Vi håper at Senterungdommen i det minste leser sitt eget partiprogram og eksisterende kostråd, og begynner å ta nordmenns helse på alvor.

Dagens høye kjøttinntak er helseskadelig – dette er ingen konspirasjon

Det er bred faglig enighet om at nordmenn spiser for mye kjøtt. Dessverre, er dette ingen konspirasjon. Til tross for omfattende faglig enighet om at det å spise mye kjøtt gir kreft, er det mange som fornekter kunnskapen. Denne fornektelsen gjelder ikke bare mannen på gata. Både pensjonert lektor Morten Nilsen fra Røldal og professor ved NTNU Tor-Erik Widerøe vil ikke forholde seg til det både norske og USAs kreftforeninger og verdens ledende kreftforskere har konkludert med.

Sammen med Nina Johansen som har mastergrad i samfunnsernæring, har jeg derfor et innlegg på trykk i Nationen, 29.september 2021. Dette er viktig for folkehelse. Vi håper at våre politikere er mer resistente mot konspirasjonsteorier, og vil jobbe for bedre folkehelse og for sunnere og grønnere kosthold, med mindre kjøtt, skriver vi i Norges største landbruksavis.

Store og seriøse fagmiljøer, fra Verdens ledende kreftforskere og WHO, og til Kreftforeningen og Helsedirektoratet i Norge advarer: Kjøttforbruket i Vesten er helseskadelig høyt og bør reduseres. Usunt kosthold, med for mye kjøtt og for lite grønt, gir mye sykdom, uføretrygd, for tidlig død og store budsjettutgifter.

Statens Handlingsplan for bedre kosthold er tydelig: 33 prosent av norske kvinner og 55 prosent av norske menn inntar helseskadelig mye rødt kjøtt - altså kjøtt fra svin, storfe og sau (se side 13). Hele 80 prosent av nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieri og rødt kjøtt.

Helsedirektoratets kostråd fra 2011 oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak av rødt kjøtt – 500 gram, på individ-nivå. Denne grensen er dessuten redusert en god del i Danmarks nye kostråd fra 2021, og er på maksimum 350 gram kjøtt, både hvitt og rødt til sammen, per uke.

Det var nettopp helse- og samfunnsgevinsten av å spise mindre kjøtt (og ikke av vegansk kosthold) vi ønsket å formidle i vårt forrige innlegg. Selv om vi er utdannet innen medisin og samfunnsernæring, og viser til mange anerkjente fagmiljøer, er det vanskelig å nå frem med budskapet om kjøttreduksjon. Morten Nilsen kaller oss for "veganarane", og Verdens helseorganisasjon og Nasjonalt råd for ernæring - for "lukka fora" i Nationen 24/9.

Vitenskapelige rapporter både ved WHO, Ernæringsrådet og andre store fagpanel er basert på systematisk og standardisert gjennomgang av mange hundre - tusener av nye, relevante studier. Alt ligger åpent for alle på nettet og kan overprøves. Å kalle dette for «lukket» er derfor useriøst.

Å kutte ned på kjøttinntaket anbefales også av Danmarks og Belgias kostholdsråd, Nordisk ministerråd, USAs og norske kreftforeninger, og Harvard Universitet - for å nevne noen. Dette gjelder både prosessert, eller bearbeidet, kjøtt og ikke-prosessert rødt kjøtt. Bevisstyrken for at bearbeidet kjøtt gir kreft er, ifølge verdens ledende kreftforskere, overbevisende. Bevisstyrken er sannsynlig for at ubehandlet rødt kjøtt gir kreft.

Noen av fagmiljøene, først og fremst kreftforeninger og kreftforskere, oppfordrer til å kutte ut bearbeidet kjøttfullstendig. Bearbeidet kjøtt er alle typer kjøttpålegg, kjøttdeig tilsatt salt, bacon, leverpostei, pølser og lignende. For mye kjøtt, både prosessert/bearbeidet og ikke-prosessert rødt kjøtt, øker ikke bare risikoen for kreft men også for hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, diabetes og fedme.

Det er samtidig trygt å redusere, for eksempel halvere, dagens kjøttforbruk, - i motsetning til det Nilsen synes til å tro. Det er ingen risiko for proteinmangel uten kjøtt. Nordmenn spiser allerede i gjennomsnittet nesten dobbelt så mye protein som man behøver, og det er kun 27 prosent av protein i kosten som kommer fra kjøtt. Absolutt alle planter inneholder protein – både korn, frukt og grønt, og ikke bare belgvekster. Dette kan man sjekke på den offentlige matvaretabellen.no. Protein er basisen i arvematerialet både hos planter og dyr.

Nilsen kan godt mene at alle som oppfordrer til kjøttreduksjon er «veganarane» og «lukkede fora». Vi håper at våre politikere er mer resistente mot konspirasjonsteorier, og vil jobbe for bedre folkehelse og for sunnere og grønnere kosthold, med mindre kjøtt.

Intervju i Sprek/BT, sammen med W. Willett fra Harvard, om melk

August - september 2021 har Sprek, som er et samarbeid mellom Bergenstidende, Aftenposten og flere aviser, flere saker der man går i dybden på norske kostholdsråd. Sakene er skrevet av journalisten Silje Dyregrov, og er svært grundige og kritiske, med mange gode kilder og nyanser.

Jeg fikk bidratt i gjennomgangen av kostrådet om meieriprodukter, men ikke nok med det. I tillegg har Bergens Tidende ved Silje Dyregrov intervjuet selveste Walter Willett fra Harvard Universitet. Willett er en kjent forsker, lege, professor ved Harvard Universitet og medforfatter av EAT-Lancet-rapporten. I artikkelen på Aftenposten.no (dessverre bak betalingsmur, men disse sakene er etter min mening verdt betalingen) står det følgende:

“Men har man grunn til å være skeptisk til melk? Ja, mener Tanja Kalchenko. Hun er lege og leder av organisasjonen Pan Norge. De formidler kunnskap om et sunt, og mer plantebasert, kosthold.”

Og videre:

“Walter Willett er professor i epidemiologi og ernæring ved Harvard university. Han har forsket mye på effekten av melk og meieriprodukter og er en av forfatterne bak The Nutrition Source, Harvards forskningsbaserte råd for en sunn livsstil.”

Enda videre blir mitt navn nevnt ved siden av Willett:

“I fakta under kan du lese mer om hva Helsedirektoratet tenker om forskningen Kalchenko og Willett trekker frem.”

For meg er dette en stor anerkjennelse: Både å være intervjuet om kosthold og helse, av en kjent journalist i Norges største avis/avis-samarbeidet Sprek, samt å bli nevnt samtidig som Willett.

“Hva som er et optimalt inntak, avhenger av hvor sunt, variert og næringsrikt kostholdet ellers er, mener Willett.

– Vi anbefaler 0–2 porsjoner pr. dag. Men næringsstoffene i melk og meieriprodukter kan man få fra andre kilder. Eksempelvis har kål, brokkoli, tofu, nøtter og bønner mye kalsium og vitamin D man kan ta tilskudd av. Men får man i seg mindre enn to porsjoner pr. dag, bør man ta en sjekk hos legen om man får i seg de næringsstoffene man skal, mener Willett.

Harvard anbefaler et lavere inntak av melk og meieriprodukter enn helsemyndighetene i Norge og USA. Det er det fire hovedgrunner til for helsen sin del, ifølge Willett. De tre første grunnene er de samme som Kalchenko listet opp over: mettet fett, prostatakreft og beinbrudd. I tillegg mener han at effekten av meieriprodukter på helsen, avhenger av hva det sammenlignes med.”

Om melk og helse kan du lese her https://matforhelsen.no/melk/ og https://matforhelsen.no/ku-melk-eller-plantemelk/

En veterinær fra kjøttindustrieide Animalia AS mener at samtlige faginstanser innen menneskehelse tar feil

Oppsummert vitenskap er tydelig på at dagens høye kjøttforbruk gir mange sykdommer - slag, hjerteinfarkt, flere typer kreft, diabetes to og overvekt. Statens kostholdsråd nummer en sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert. Dette fremheves i alle retningslinjer og anbefalinger både i Norge og internasjonalt.

Veterinær fra Animalia AS Ole ALvseike er ikke enig med WHO eller Ernæringsrådet

Kjøttindustriens organisasjon Animalia, eid av Nortura og KLF og finansiert av omsetningsavgift fra kjøttproduserende bønder, kan selvsagt mene og uttale noe annet. Men når en veterinær med fagansvar innen dyrehelse og husdyrkontroll opptrer i debatt mot lederen i Nasjonalt råd for ernæring og fremmer kjøttindustriens eget syn på vitenskap om kjøtt og menneskehelse, så burde publikum opplyses tydelig at det er veterinær fra kjøttindustrien som snakker.

Jeg mener at det ikke kom tydelig fram hvem var det som snakket, og at det var viktig for publikum å vite hvorfor de skulle tro på dem som snakket om helse og vitenskap, og hvem overprøvde råd fra samtlige fagpanel. Derfor påpekte jeg at det var veterinær ansatt i kjøttindustri-eid organisasjon. Er du enig eller ikke? Er det forskjell på ytringsfrihet og ekspertrolle? Bør publikum som følger med på en debatt, kunne vite hvem er det som snakker?

Ytringsfrihet vs uttalelser basert på faglig bakgrunn

Jeg fikk litt kritikk da jeg påpekte at Ole Alvseike er veterinær og fagdirektør FoU, Innovasjon og Mattrygghet i Animalia.

Debatt på Forskning.no om misbruk og bruk av forskning

Hele debatten, med tre fagpersoner som alle fikk rollen som eksperter:

• ovennevnte - Ole Alvseike, veterinær og leder i kjøttindustriens Animalia,

• med Jøran Hjelmeseth som er lege og leder for Nasjonalt råd for ernæring (som er ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, og som også er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst)

• med lege og leder i PAN Norge Tanja Kalchenko (som er ansatt som overlege ved et universitetssykehus og er spesialist innen medisinsk radiologi)

kan du høre og se her, fra 29. minutt https://fb.watch/5cJXOkUJyx/ Debatten hadde tre deler og handlet om følgende: "Forskning brukes og misbrukes for å oppnå ulike mål. Noen ganger skrotes forskning fordi det ikke passer med politiske mål. I mange spissede debatter brukes derimot forskning av alle for å forsvare valg. Hva skjer – og hvem skal man tro på?"

Hele debatten, der jeg deltok, kan du høre og se her, fra 29. minutt https://fb.watch/5cJXOkUJyx/

Om kostholdets potensial for folkehelsen og utfordringer i dagens kosthold kan du lese her https://pan-norway.org/kostrad-plantebasert-kosthold/kosthold-og-folkehelse-forebygge-diabetes-overvekt-hjerte-og-karsykdom/

Om Animalia AS, fra deres egen utlysning: "Animalia AS er Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon. Animalia er et aksjeselskap eid av Nortura og KLF."

Samtlige fagpanel ber om kjøttreduksjon – generisk kjøttreklame via Matprat har derfor ikke livets rett

Samtidig som samtlige fagetater anbefaler å redusere dagens helseskadelig høye kjøttforbruk, så bruker norsk kjøttindustri 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, inkludert barn/gjennom skolemateriell, til å øke eller opprettholde kjøttforbruket på dagens allerede helseskadelige nivå. Kjøttindustrieide OEK/Opplysningskontoret for egg og kjøtt med sin Matprat tåkelegger eksisterende oppsummert kunnskap og forvirrer både barn, publikum, medier og politikere.

Har Matprat livets rett? Jeg som leger mener ikke det. Men våre feige politikere er redd for bråket med bondeorganisasjonene, spesielt før valget.

• Filter Nyheter hadde nylig en sak om dette der de siterer Matprat sine interne dokumenter. Også denne saken/kronikk i Aftenposten problematiserer generisk reklame for kjøtt i Norge, spesielt mtp påvirkning av barn.

• I dag er det svært mange fagetater som sier at kjøttreduksjon er viktig for folkehelsen – fra norske pasientforeninger, Helsedirektoratet og Danmarks kostråd til verdens ledende kreftforskningsorganisasjon.

• Jeg er lege og er med i organisasjonen PAN (Physicians Association for Nutrition) avdeling Norge. Lars T. Fadnes som er lege, professor ved UiB og medlem i Nationalt råd for ernæring, har skrevet denne artikkelen om helsegevinstene ved redusert kjøttforbruk.

• Generisk kjøttreklame skjer med hjemmel i omsetningsloven og med årlig budsjett/penger som er innkrevd fra bønder på ca 75 millioner kroner per år. Det er godt dokumentert at denne virker, altså øker/opprettholder dagens allerede helseskadelig høye etterspørselen. Matprat tåkelegge eksisterende kunnskap, motarbeider statens kostråd og mål om sunnere kosthold. Viser til bl.a. denne og denne kronikken i Norsk tidsskrift for ernæring, med mange kilder.

• 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkildene er meieri og rødt kjøtt), og 55% menn og 33% kvinner spiser helseskadelig mye rødt kjøtt ihht norske kostråd er fra 2011 som oppfordrer til å ikke spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke. Kun 20% nordmenn spiser nok frukt og grønt. Kilde er Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13.
  

• Danmarks kostråd, fra januar 2021, oppfordrer til reduksjon av alle typer kjøtt til maksimalt 350 gram per uke. Nye fellesnordiske kostråd blir etter planen lansert i 2022, og blir trolig på nivå med Danmarks kostråd.
  

• Matprat sin virksomhet har derfor ikke livets rett.

• Høyre, Venstre og FrP foreslo i forrige regjering å avvikle Matprat, og MDG har jobbet lenge for det.

Med vennlig hilsen Tanja Kalchenko, lege PAN Norge – Physicians Association for Nutrition hepla.no / pan-int.org   9888 60 75

Grønnere kosthold for helse, klima og bærekraft – last ned som pdf

Ifølge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold», Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13 og Norkost 3, er det stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50% spiser helseskadelig mye kjøtt, 80% – for mye mettet fett og kun 15% spiser nok grønt.
I Europa er det kun Sverige, Danmark og Ungarn som spiser mindre frukt og grønt enn Norge, ref. rapporten Greenudge lagde for Norgesgruppen, side 9.

50% nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere 

• Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50% av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25% av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieri.

• Regjeringens Matnasjonen Norge skriver på side 12: «Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.»

Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme 

• –Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges.

• –WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (s. 28), og at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og tidlig død.

• —Utviklingen i norsk kosthold 2020 (side 9 i kortversjon) og 2019 (side 48 i fullversjon)refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (se bl.a. tabell 3.1 side 27): «Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»

• «De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.»

• –Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt

• –Regjeringens strategi Matnasjonen Norge fra 12.02.2021, se side 41

• –Regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.3 fra januar 2021 fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, ref. Helsedirektoratets Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser og Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser ved DiFi Ellers har staten miljøhensyn i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9.

• –Helsedirektoratets divisjonsdirektør Linda Granlund sa i aftenposten.no ifm. Lansering av Utviklingen i norsk kosthold « – Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig»

• —Folkehelsemeldingen 2019 sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»

• –Oslo byråd gikk i 2019 inn for ukentlige gratis vegetariske skolemåltider.

• —Kreftforeningen bekrefter at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.

• –Utredning ved NIBIO på bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet til Klimakur 2030 viste at Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk ville gi stor reduksjon av klimagassutslipp.

• –Prosjektet FoodProFuture, som er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på utvikling av matprodukter med norskdyrket planteprotein.

• –Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig.

• –Flere skoler (bl.a. Etterstad vgs i samarbeid med Grønn Framtid), sykehus (OUS, St. Olavs og flere i Sverige, USA og UK), Kreftforeningens Vardesentre o.a. har på eget initiativ innført grønnere menyer, med mindre kjøtt, og brukt mer reklame for grønnere retter.

• –FN har oppnevnt året 2021 til å bli det internasjonale året for frukt og grønt både av hensyn til folkehelse, matsikkerhet og bærekraft.

• —FNs miljøprogram fremmer et mer plantebasert kosthold, side 78/p.6.4 i denne rapporten. The Intergovernmental Panel on Climate Change IPCC, side 24 i rapporten Climate Change and Land.

• –Danmarks nye kostråd, 2021, anbefaler kjøttkutt til under 350 gram kjøtt per uke.

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp

• –Krav til miljøhensyn inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref.lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 6 og § 7-9.

• –Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her

Praktiske forslag – dette kan gjøres i kommunen

• -Kursing og videreutdanning av kokker o.a. som lager mat i kommunal regi.

• -Grønnere mat i barnehager, skoler, på idrettsarrangement etc.

• -Grønnere mat og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120

• –Reklamebegrensning for usunn mat på kommunale flater.

Dette kan gjøres nasjonalt

• –Prisvirkemidler: redusert moms på plantekost inkludert kjøtt- og meierierstatninger, økt moms kjøtt. Rapporten fra Greenudge/Norgesgruppen, side 14 viser at prisreduksjon virker.

• –Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt: 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.

• –Sykehusmat – grønnere, sunnere og mer bærekraftige innkjøp og opplæring av kokker.

• –Større fokus på kostholdets rolle i forebygging av NCD i utdanning av helsepersonell.

• –Regulere budsjett for generisk reklame på de ulike matvaregruppene via Opplysningskontorene, ref. regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.6. Budsjettet for kjøtt- og meierireklame er i dag 5 ganger større enn for frukt og grønt, se side 69.

• –Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr, sammen med tiltakene anbefalt av Grøntutvalget som vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her

Last ned

Kilder:

• https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold

• https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

• https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11

• https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/

• https://opinion.no/ung2021/

• https://opinion.no/2020/04/vi-lanserer-ny-rapport-forbruker-og-baerekraft/ 

• https://forskning.no/forbruk-mat-og-helse-miljo/vil-du-spise-mer-mat-som-er-laget-av-planter/1797578 

• https://greenudge.org/wp-content/uploads/2020/03/Rapport_FruktGr%C3%B8nnsaker_NorgesGruppen_2015-2019.pdf

• https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021

• https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations-about

• https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold

• https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

• https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext
  https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

• https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ernaeringshensyn-i-offentlige-anskaffelser-av-mat-og-drikkeprodukter-og-maltider

• https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold)

• tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

• https://www.regjeringen.no/contentassets/a78ecf5ad2344fa5ae4a394412ef8975/nn-no/pdfs/stm202020210013000dddpdfs.pdf 

• https://klimapartnere.no/losninger/gronn-digitalisering/

• https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

• https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold-og-kreft/kjott-og-kreft/

• https://www.dagbladet.no/nyheter/innforer-kjottfri-skolemat-i-oslo/71733968
  https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/353d9b645fd74641bbe2cc685606903a541170f97d804e4188d599765f0e2d43

• http://www.fao.org/fruits-vegetables-2021/en/  og https://news.un.org/en/story/2020/12/1080492

• https://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/de-officielle-kostraad-godt-for-sundhed-og-klima/spis-mindre-koed-vaelg-baelgfrugter-og-fisk/ 

• https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/

• https://kreftforeningen.no/vardesenteret/oppskrifter/

• https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/pAMlO6/stor-rapport-for-foerste-gang-drikker-vi-mer-brus-uten-sukker-enn-med

• https://matindustrien.no/nyheter/2020/grontutvalget-vil-ha-75-prosent-vekst-innen-2035

• https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021

• https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/del-3-mat-og-maltider-i-videregaende-skole

• https://foodprofuture.no/

• https://www.ipcc.ch/

• http://www.unep.fr/shared/publications/pdf/dtix1262xpa-priorityproductsandmaterials_report.pdf

• https://www.regjeringen.no/contentassets/4934157014d94e3986b2219111bdf806/matnasjonen-norge_strategi_uu.pdf