Vegetarlegen Vegetarlegen

Vi har nok protein i norsk kosthold - selv med kjøttkutt, og kjøttkutt er sunt og bærekraftig

Kjøttbransje-eide organisasjoner sprer myter om at hvis nordmenn spiser mindre kjøtt, så må dette kjøttet erstattes med belgvekster, samt at disse belgvekster ikke kan dyrkes i tilstrekkelig mengde i Norge for å erstatte proteinet ved kjøttkutt. Dette er komplett feilslutning, siden deres utgangspunkt er dagens proteininntak i Norge, som er betydelig høyere enn det som er behovet, og som kan gi risiko for sykdom. Tar man utgangspunkt i behovet for protein og aminosyren, kan dette behovet fint dekkes hvis man halvere inntak av kjøtt blant Nordmenn. Kun 27% av proteinbehovet i norsk kosthold kommer fra kjøtt. Dagsbehovet for protein er 0,8 - 1,2 gram protein per kilo kroppsvekt per dag.

Lege Tanja Kalchenko og master i samfunnsernæring Nina Johansen har skrevet et innlegg publisert i Nationen den 5. februar 2021

Vi kan skaffe nok protein, uten kjøtt. Kjøttkutt vil gi store samfunnsgevinster. Konsekvensen blir bedre helse og mer mat til Norge og resten av verden.

Hele verden inkludert halvparten nordmenn vil spise grønnere, og dette er i tillegg anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima, fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende kreftforskere. Det er godt dokumentert at overgang fra (rødt) kjøtt til mer plantekost og fisk vil gi store samfunnsgevinster, inkludert bedre helse og milliardinnsparinger grunnet reduserte helseutgifter og mindre sykefravær og uføretrygd.

Danmarks nye kostråd anbefaler å kutte kraftig ned på kjøtt, og FN har utnevnt 2021 som Det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Helsedirektoratet skriver at «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Vi er derfor skuffet for å lese at tre husdyrforskere ved NMBU, nemlig Odd Magne Harstad,  Laila Aass og Bente Aspeholen Åby, trosser alt ovennevnte og kommer med personlige meninger og påstander uten vitenskapelige bevis. Vi er også skuffet over Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug fra Agri Analyse (Nationen 17/12), organisasjon som er eid av Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke. Disse hevder at moderat kutt i kjøttforbruket vil gi risiko for proteinmangel og dermed behov for økt matimport – men dette er nonsens, og vi vil forklare hvorfor.

Det er fullt mulig å kutte kraftig ned på norsk kjøttforbruk og, uten matimport, og samtidig produsere nok mat for hele Norge. Debatten handler ikke om at hele Norge skal spise vegansk, men om at andel kjøtt i norsk kosthold kan reduseres til den mengden nordmenn spiste for 30 – 50 år siden. Norske kostholdsundersøkelser Norkost 3 fra 2012, Spedkost 3 fra 2020 og årlige rapporter Utviklingen i norsk kosthold viser at nordmenn i alle aldre spiser en god del mer, minst 50 % mer protein enn det som er behovet.

Kjøtt bidrar kun med 27 % av det totale inntaket av protein i norsk kosthold. Dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest. Tallet er opp til 1,2 gram for eldre, gravide og ammende og dem som trener en del, og 1,6 gram for toppidrettsutøvere.

Til og med halvering av kjøttforbruket i Norge vil dermed ikke føre til noen som helst underskudd av protein, og må ikke erstattes med soya eller andre «proteinrike vekster», men gjerne med norsk kål og epler. Og om den hypotetiske proteinmangelen virkelig skulle oppstå, så fanges det omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag i Norge, noe som kan erstatte kjøttprotein for både Norge, Danmark og Sverige.

Når det gjelder soya, vil vi minne om at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan alene dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, blir over halvparten av protein og kalorier tapt fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, mye mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes til å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt og vil gi mer protein per gitt areal jord.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun 0,8 - 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, noe som betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.

Tanja Kalchenko, lege

Nina Johansen, master i samfunnsernæring

PAN Norge (tidl. HePla.no)

Kilder:

·         Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

·         Mittenzwei med flere. Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk». NIBIO 2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/ 

·         Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk. 

·         https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk 

·         Arnoldussen med flere. Økt matproduksjon på norske arealer. Agri Analyse. 2014. https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

·         Fiskeridirektoratet  https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art 

·         Abrahamsen med flere. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO, NMBU 2018 https://kornforum.nlr.no/media/3236695/abrahamsen-mulighet-for-oekt-proteinproduksjon.pdf

·         Livsmedelsverket. Aminosyrer per 100 gram 

·         Helsedirektoratet https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost/

·         Mittenzwei med flere. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO 2017 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

·         Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, sivilagronom.  Feil fra NMBU om EAT-Lancet og norsk landbruk  https://forskersonen.no/debattinnlegg-landbrukspolitikk-mat-og-helse/feil-fra-nmbu-om-eat-lancet-og-norsk-landbruk/1637240    

·         Regjeringen.no Jordvern 

·         https://www.nrk.no/norge/etterspor-mer-dyrking-av-gronn-menneskemat-_-men-der-gar-kyrne-1.14916748    

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Risiko for resistente bakterier: kalkun, kylling og gris

Politikere snakker om at vi leger skal være forsiktig med å foreskrive antibiotika til våre pasienter. Dette er alle leger enige i. Vi skal tenke godt om vi skal vente og håpe at forkjølelsen går fort over av seg selv og ikke vil gi bakterielle komplikasjoner og blir til bihulebetennelse eller bronkitt. Dette er fordi mange mennesker dør på grunn av antibiotikaresistens.

Men visste du at i Norge spiser kalkuner bredtspektret antibiotikum Monensin til daglig, mens kyllinger får vaksine mot koksidier?

Så mye smitte det er i norske fjørfefjøs/haller/fabrikker, det er ikke lett uten antibiotika. Når 10 000 kyllinger står tett sammen (20 kyllinger per kvadratmeter), er forholdene for smittespredning veldig gode. Dette er eldorado for bakterier av alle slag, parasitter som heter koksidier, sopp, virus etc. Det siste året er det også kommet flere rapporter/analyser/oppsummering av studier der forskerne utpeker dagens industrialiserte kjøttproduksjon som en nøkkeldriver for pandemirisiko/forholdene for at pandemier kan utvikles. Dette må våre politiske partier huske når de skriver sine partiprogrammer for neste stortingsperiode.

Kamp mot resistente bakterier bør derfor omfatter husdyrindustrien – politikere må se under lupen hvor viktig å riktig er antibiotika anvendes bare for å produsere et produkt ingen mennesker behøver helse- eller næringsmessig.

WHO peker på industrielt husdyrhold som bidragsyter til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Nå må norske politikere ta debatten om hvordan kjøttforbruket påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte – og ikke minst fremtidige pandemier.

Lege Tanja Kalchenko og master i samfunnsernæring Nina Johansen har skrevet et innlegg som er publisert i Dagens Medisin 2021-01-19

VI ER ENIG med helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i Sosialistisk Venstreparti (SV) om at kampen mot antibiotikaresistens må ha høy prioritet. Samtidig må ikke denne kampen begrenses til mindre antibiotikabruk i helsevesenet og bruk av vaksiner. Politikere må ta debatten om hvordan vårt kjøttforbruk påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte og ikke minst fremtidige pandemier.

Mens antibiotika og vaksiner kan redde liv, er ikke kjøtt nødvendig – verken helse- eller næringsmessig. Debatten om kjøttreduksjon er ikke alltid populær, men helsepolitikere bør prioritere vår helse og tørre å ta kampen.

ANTIBIOTIKA TIL DYR. Husdyrproduksjon er en viktig årsak til antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker frem industrielt husdyrhold som en av de viktigste bidragsytere til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. (side 99, kapittel 5, Tackling antimicrobial resistance in the food and livestock sector)

Dagens intensive husdyrproduksjon, med flere hundre og tusenvis av dyr stuet sammen i store fjøs/haller, skaper forutsetninger for sykdom og smitte, og dermed behov for antibiotika – både som forebygging og som behandling.

Resistente bakterier kan finnes i avføringen selv hos friske dyr, og under slakting og bearbeidelse av mat, kan slike bakterier forurense kjøttet og overføres til mennesker. I tillegg kan resistente bakterier i avføring fra dyr forurense frukt og grønnsaker via jord, vann eller gjødsel med animalsk avfall.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika

BEKYMRINGSFULLT. Situasjonen i Norge er noe bedre, men økt inntak av hvitt kjøtt er bekymringsfullt. Med unntak av kalkun får norske husdyr antibiotika kun som behandling. Men all bruk av antibiotika i husdyrholdet bidrar til økt risiko for utvikling av antibiotikaresistens. Alle husdyrarter utvikler infeksjoner hvor antibiotikabehandling er nødvendig.

UHELDIG UTVIKLING. Det er heller ikke bare i utlandet vi ser industrialisert husdyrhold. I Norge, som ellers i verden, innebærer produksjon av svin og kylling at flere hundre griser – til flere tusen kyllinger blir stuet sammen i store fjøs/haller. Forbruket av fjørfekjøtt i Norge er nær firedoblet siden 1990. Det kjøttet det nå spises mest av; svinekjøtt og fjærfe, er nettopp kjøttypen hvor Mattilsynet stadig finner multiresistente bakterier.

Mattilsynet har meldt ifra om en uheldig utvikling når det gjelder resistente bakterier hos dyr som skal bli til mat. 

UTFASING. Veterinærinstituttet har tidligere påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk fjørfe, kylling og kalkunkjøtt, hvor omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier (Escherichia coli). 

ESBL, en annen type resistente bakterier, ble påvist i norsk kylling, i over en tredel av prøvene. Dette skapte stor oppmerksomhet i norske medier, og forbruket av kyllingkjøtt i Norge gikk ned. Norsk kyllingindustri, men ikke kalkunindustrien, valgte å fase ut antibiotikumet Narasin.

Dette betyr ikke at faren er over.

VARSKO. Det er en konstant fare for oppblomstring av både gamle og nye smittsomme sykdommer og resistente bakterier også i Norge. FNs organisasjon for mat og landbruk; FAO, advarer om at selv der det finnes solide sikkerhets- og beskyttelsesregimer, kan utbrudd forekomme når virus og bakterier muterer/endrer seg, unnslipper vaksiner eller reiser langs næringskjeden.

Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-bakterien nå er et stort problem i svineproduksjonen.

LØSNINGEN. Antibiotika-resistensen er heller ikke det eneste problemet med dagens høye kjøttforbruk. Over halvparten av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett, og for lite plantekost.

NIBIO foreslo også overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost som løsning på klimakrisen, i sin utredning.

Omlegging til et mer plantebasert kosthold og matproduksjon er altså en god løsning for flere av dagens problemer.

MODIGE POLITIKERE? Til tross for omfattende dokumentasjon om de store samfunnsgevinstene ved grønnere kosthold, klarte ikke dagens regjering, som nylig lanserte sin Klimaplan, å prioritere helse og klima, og stille krav om omleggingen til landbruket i henhold til utredning fra NIBIO.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika.

Vi lurer derfor på om SV, hvis partiet kommer inn i regjeringen i september, vil ta opp kampen for bedre helse, og tørre å konfrontere – og stille krav til – kjøttindustrien.

Interessekonflikter/disclaimer: Artikkelforfatterne representerer den norske grenen av Physicians Association for Nutrition (PAN), og har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold».

Kilder:

Hannah Joan Jørgensen, dr.med.vet. og veterinær med fagansvar for zoonoser ved Veterinærinstituttet, og Ole-Herman Tronerud er veterinær og seksjonsleder i Mattilsynet   https://tidsskriftet.no/2020/12/leder/mink-smitten-ikke-smitt-minken

«I november besluttet danske myndigheter å avlive 17 millioner mink av hensyn til folkehelsen.»

«Det er mest sannsynlig mennesker som har brakt SARS-CoV-2 inn i minkfarmene. Når mange tusen mottakelige dyr står tett, er spredningsforholdene gunstige. I løpet av få uker har nær 100 % av minken i berørte farmer blitt smittet (3). I store farmer kan viruset sirkulere over tid, smitte tilbake til røktere og spres i samfunnet (4).»

«Danskene fant flere mutasjoner i SARS-CoV-2-isolater fra mink.»

«Det er naturlig at virus muterer, og sannsynligheten for mutasjoner øker med antall virusreplikasjoner. Når virus krysser artsbarrierer, kan mutasjoner bidra til en vertstilpasning, som kjent fra influensavirus (7). «

Flere kilder om Narasin og Monensin, som begge er både koksidiostatika, antibiotika og fôrtilsetningsstoff

Felleskatalogen: Monensin og Narasin beskrevet som «ionofor-polyeter antibiotika» https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/denagard-vet-elanco-547867 

Kjøttindustriens fagsenter Animalia https://www.animalia.no/no/gomorning/dyrehelse/trenger-fortsatt-koksidiostatika/  

«Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU/EØS, men det har antibakteriell effekt.»

Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, artikkel 5 punkt 4, står det følgende https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-04-12-319?q=Antibiotika%20for%20vekst%20hos%20dyr:

«Antibiotika, bortsett fra koksidiostatika eller histomonostatika, skal ikke godkjennes som tilsetningsstoffer i fôrvarer» . 

Internasjonale publikasjoner omtaler Monensin og Narasin som antibiotikum med bakteriostatisk virkning som i tillegg virker på sopp og brukes til å fremme vekst hos fjørfe  https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/monensin .

Norske dokumenter fra 2004 om Narasin og Monensin/koksidiostatika  https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2004/nov/for—tilsetningsstoffer5/id2430030/:

«antibakterielle stoffer», «Målet er å fase ut koksidiostatika og histomonostatika 31.12.2012»

VG i 2012 https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest  

«Legeforeningens president: Har ikke spist kylling i hele høst.»

Professor i mikrobiologi og lege Tore Midtvedt, sa til VG i samme sak  https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest :

«Jeg er bekymret for denne bruken. Narasin er et antibiotikum, og kan påvirke masse bakterier, særlig de Gram-positive. Når de Gram-positive reduseres, blir det flere av de Gram-negative som for eksempel ecoli, disse kan også være multiresistente.»

Forbrukerrådet uttalte seg kritisk https://www.forbrukerradet.no/vi-mener/krever-kutt-i-antibiotikabruk/

Professor i mikrobiologi og lege Tore Midtvedt, 2015, VG: https://www.vg.no/forbruker/i/6b3wQ/kyllingssalget-fortsetter-aa-stupe-professor-om-kyllingfor-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene .

«Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser»

Vitenskapskomiteen for mattryghet (VKM), 2015, risikovurdering

«I dataene fra NORM-VET er det noen funn som kanskje kan tyde på at Narasin-resistente bakterier også kan være resistente mot bacitracin og vancomycin (to antibiotika brukt til behandling av mennesker).»

Midtvedt advarte mot dette allerede i 2012 https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest

«I Sverige har forskere nylig vist at resistens mot narasin er koblet til resistens mot vancomycin – en viktig type antibiotikum for mennesker.»

https://www.norsklandbruk.no/article/slik-starter-et-narasinfritt-liv/

Ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruksdepartementet, VG 2015 https://www.vg.no/forbruker/i/6b3wQ/kyllingssalget-fortsetter-aa-stupe-professor-om-kyllingfor-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene

«Det er positivt at næringen arbeider for å fase ut Narasin, men det er en bekymring for at dette kan føre til en kraftig økning i bruken av penicillin og andre antibiotika som det er godt dokumentert at kan føre til antibiotikaresistens»

2016, Ørjan Olsvik PROFESSOR I MEDISINSK MIKROBIOLOGI, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET OG SENIORRÅDGIVER I FORSVARETS SANITET: https://forskning.no/mat-og-helse-bakterier-dyresykdommer/forskeren-forteller-fremtiden-vil-fordomme-oss-for-antibiotika-i-matproduksjonen/379773

«Friske dyr som får antibiotika i fôret utnytter fôret bedre, og vokser omtrent to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste».

Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020, Side 8, 10 og 28/29 https://www.regjeringen.no/contentassets/5eaf66ac392143b3b2054aed90b85210/strategi_antibiotikaresistens_230615.pdf

«Narasin og andre koksidiostatika med antibakteriell virkning er faset ut av kyllingproduksjonen forutsatt at dette ikke går utover dyrehelse og dyrevelferd eller øker bruken av antibiotika til behandling.»

«Det er ønskelig å undersøke om systematisk bruk av fôrtilsetningsstoffer, samt andre legemidler enn de som er klassifisert som antibiotika, kan bidra til økt forekomst av antibiotikaresistens. Eksempler er sink og kobber som tilsettes fôret til svin og fjørfe, samt koksidiostatika som tilsettes fôret til fjørfe.»

«Det er også påvist relativt høy forekomst av kinolonresistente E. coli i fjørfe og fjørfekjøtt. I 2013 ble det ved bruk av ny metodikk påvist kinolonresistente E.coli i nesten 50 prosent av undersøkte kalkunfileter.
Foreløpige resultater fra overvåkningen i 2014 indikerer at forekomsten også er høy hos kylling og i kyllingfileter. Historiske data fra overvåkningsprogrammet tyder på at forekomsten av denne typen resistens har ligget på det samme nivået siden de første undersøkelsene ble gjort i 2000. Det er også kjent fra andre land at forekomsten av kinolonresistente E. coli kan være høy i fjørfe.

Kinolonresistente E. coli gir som regel ikke sykdom hos dyr. Bakteriene utgjør en del av den naturlige mikrobefloraen i tarmen. Men bakteriene kan smitte til mennesker. Kinoloner anses som kritisk viktige antibakterielle midler, som fortrinnsvis kun skal brukes til behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker. Kinolon brukes ikke til fjørfe i Norge
og det er ikke kjent hvorfor forekomsten er så høy.
Ved hjelp av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, forskningsmidler over jordbruksavtalen og midler fra næringa er det igangsatt kompetanseprosjekt på kinolonresistens.»


«Fôrtilsetningstoffet narasin brukes rutinemessig til slaktekylling for å forebygge infeksjoner med koksidier (koksidiose). Det er ikke dokumentert at narasin har betydning for antibiotikaresistensen som er påvist hos norsk kylling. I følge Folkehelseinstituttet er det heller ikke dokumentert negative helseeffekter på mennesker som følge av narasinbruk hos fjørfe. Enkelte studier indikerer likevel at bruk av narasin kan ha betydning for utvikling av antibiotikaresistens. Denne usikkerheten gjør at både myndighetene og næringen selv ønsker å finne gode alternativer til bruk av narasin.»

Lenker

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Kjøttbransjens reklameorgan matprat (opplysningskontoret for kjøtt) driver med forvirring

Sammen med Nina Johansen har jeg innlegg i Norsk tidsskrift for ernæring

Representantene fra kjøttindustri-eide Matprat og Animalia reagerer (i NTFE nr. 3/2020) (1) på våre uttalelser om kjøttbransjens forvirringstaktikk og det vi kaller, sunnvasking av kjøtt (NTFE nr. 4/2019) (2). Selv om de i sitt svar erkjenner at 55% norske menn og 33% norske kvinner spiser mer rødt kjøtt enn Helsedirektoratets øvre grense for ukentlig inntak, fortsetter de likevel å bagatellisere helsefaren ved dette, og nedvurderer kunnskapsgrunnlaget bak kostrådet om å spise mindre kjøtt.

De mener at fem artikler skrevet av gruppen NutriRec tilfører ny kunnskap om kjøtt.

Men tilfører artiklene ved NutriRec virkelig ny kunnskap om kjøtt? Funnene til NutriRec samsvarer med funnene i oppsummeringene til WHO og kreftforskere ved WCRF (3,4). Av de fem publiserte systematiske gjennomgangene fra NutriRec-gruppen bekreftet tre av dem tidligere funn om de negative helseeffektene ved rødt og bearbeidet kjøtt (5–7). Så her er det snarere NutriRec sine egne konklusjoner som er problemet. Disse motsier nemlig funnene i egne metaanalyser, noe både Harvard universitet og WCRF påpeker på sine nettsider (8,9).

Analysene til NutriRec-gruppen fant altså at et kosthold med lite rødt og bearbeidet kjøtt (sammenlignet med kosthold som inneholder større mengder) var assosiert med statistisk signifikant risikoreduksjon for både for tidlig død, død av hjerte- og karsykdom og kreft, samt redusert risiko for å få hjerneslag, diabetes type to og kreft (10). Forfatterne mente dog, kort fortalt, at helsegevinsten ved å spise mindre kjøtt ikke vil veie opp for belastningen ved det å endre vaner, og anbefalte derfor at den voksne befolkningen kan spise like mye rødt og bearbeidet kjøtt som før. WCRF har kalt dette for unødvendig forvirrende fortolkning av data, og gir samtidig uttrykk for at de er uenig i NutriRec-forfatternes analyser og konklusjon (9).

Også norske helse- og ernæringsforskere har i en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening sett på funnene i NutriRec-artiklene, og regnet ut hva dette vil bety ut ifra norske forhold. De skriver følgende: 

"Tar vi utgangspunkt i et gjennomsnittlig norsk inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med et kosthold uten bearbeidet kjøtt, er dette forbundet med en økning i relativ risiko for tidlig dødsfall på rundt 35 % ut fra datagrunnlaget til både nye og tidligere metaanalyser” (11).

Privatkonsorsiet NutriRec har konklusjoner som ikke stemmer med deres egne funn

Vi er altså ikke de eneste som mener at det NutriRec sin tolkning av egne funn virker forvirrende. I likhet med hundrevis av frittstående forskere, blant annet ved Harvard Universitet og det norske Folkehelseinstituttet (9), har vi rettet søkelyset på blant annet kjøttbransjens forsøk på å underkjenne, nedgradere og tåkelegge både det omfattende kunnskapsgrunnlaget som ligger bak rådet om å spise mindre rødt kjøtt og helst unngå bearbeidet kjøtt, samt helsegevinstene ved dette (12).

Vi mener at helsegevinstene, nemlig et lengre liv og bedre helse, er såpass mye verdt at det er viktig å opprettholde oppfordringen fra både verdens ledende kreftforskere, helsemyndigheter i flere land og pasientforeninger om å helst unngå bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt og erstatte en del av disse med belgvekster, nøtter og grønnsaker.

Matprat og Animalia jukser - de sier at de stiller seg bak de norske kostholdsrådene, men gjør de virkelig det? De norske kostrådene anbefaler å begrense kjøttspisingen og baseres på samme metodologi som både WHO, WCRF og mange andre bruker. WHO konkluderte i 2015, på bakgrunn av en gjennomgang av over 800 relevante studier, at bearbeidet kjøtt er sikkert kreftfremkallende for mennesker og at rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (4). WCRF har hatt samme konklusjon i mange år. Det er altså ikke bare noe observasjonelle studier viser, slik talskvinnene fra kjøttbransjen nedgraderer det til - dette er standpunkt til blant annet Verdens helseorganisasjon og WCRF.

Også Nordisk ministerråd konkluderer på side 22 i NNR 2012 (publikasjonen som danner kunnskapsgrunnlaget til norske kostholdsråd) med at det er sterke vitenskapelige bevis for at høyt inntak av bearbeidet kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdom, flere typer kreft, diabetes og overvekt, samt at det å erstatte rødt og bearbeidet kjøtt med vegetariske alternativer vil redusere risikoen (13). Men det ser ikke ut som Matprat og Animalia er enig med Nordisk ministerråd eller andre som konkluderer med sterke vitenskapelige bevis for at rødt og bearbeidet kjøtt er helseskadelig.

Matprat og Animalia skriver videre at vi antydet at de «har påvirket metodevalg i studien til Händel et al., som ble finansiert av MatPrat». Det gjorde vi ikke. Vi lurte bare, i likhet med blant annet forskere ved Harvard Universitet (14), på hva som var grunnen til at forskerne valgte AMSTAR-metodologien, når denne i all hovedsak er egnet til å vurdere kvaliteten på analyser av intervensjonsstudier, og ikke til å gjøre analyse av befolkningsstudier (15). Dette fikk vi dessverre ikke svar på.

Nye kostholdsråd i USA (2020), Canada (2019) og Belgia (2017) oppfordrer til å spise mer av vegetabilske proteinkilder, som belgvekster og nøtter, fremfor rødt og bearbeidet kjøtt. Det er selvsagt ingen automatikk i, slik Matprat og Animalia påpeker, at kjøtt vil bli erstattet nettopp av de ovennevnte matvarene. Men siden det er begrenset hvor mye kalorier/mat vi kan få i oss i løpet av en dag, så er man nødt til å spise mindre av noe annet hvis man vil spise mer plantekost. Da er det naturlig at valget om reduksjon faller på rødt og bearbeidet kjøtt, siden disse ofte er spesielt kaloririke og er også, etter meieriprodukter, nest største kilde til mettet fett –som 80% av nordmenn spiser for mye av (16).

I Folkehelsemeldingen 2019 heter det blant annet at

«Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål» (17).

Vi mener at det er riktig og viktig å fortelle sannheten til befolkningen, slik hver enkelte borger kan vurdere selv hva som er mer verdt – liv og helse eller gamle vaner.

Å underkjenne den helseskadelige effekten av kjøttprodukter og bagatellisere denne, kan i verste fall fungere som hvilepute både for politikere, befolkningen og matindustrien – dette mener vi er svært uheldig.

Samfunnet bør jobbe for at det skal være lettere å endre kostholdsvaner i sunnere retning, og ikke motsatt. Matindustrien tar allerede ansvar og jobber med å utvikle plantebaserte produkter som både skal være sunne og velsmakende.

Vi mener dette er veien å gå, istedenfor å mene på vegne av den voksne befolkningen at bedre helse er mindre verdt enn gamle spisevaner.44

Kilder:

Lundekvam By E, Thorkildsen T, Søring Sundt M, K H. Det er plass til både grønt og kjøtt [Internet]. Norsk tidsskrift for ernæring. Available from: https://www.ntfe.no/i/2020/3/m-1573

  1. Kalchenko T, Johansen N. Kjøttbransjens freidige overprøving av oppsummert vitenskap. Nor Tidsskr ernæring [Internet]. 2019;4. Available from: https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1

  2. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Limit red and processed meat Eat no more than moderate amounts of red meat and little, if any, processed meat.

  3. World Health Organization (WHO). Cancer: Carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. 2015; Available from: https://www.who.int/news-room/q-a-detail/q-a-on-the-carcinogenicity-of-the-consumption-of-red-meat-and-processed-meat

  4. Vernooij RWM, Zeraatkar D, Han MA et al. Patterns of Red and Processed Meat Consumption and Risk for Cardiometabolic and Cancer Outcomes: A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies. Ann Intern Med. 2019;(171):732–741.

  5. Zeraatkar D, Han MA, Guyatt GH, Vernooij RWM, El Dib R, Cheung K, et al. Red and processed meat consumption and risk for all-cause mortality and cardiometabolic outcomes a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Ann Intern Med. 2019;

  6. Han M, Zeraatkar D, Guyatt, GH et al. Reduction of Red and Processed Meat Intake and Cancer Mortality and Incidence: A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies. Ann Intern Med. 2019;(171):711–720.

  7. Harvard T.H. CHAN school of public health. New “guidelines” say continue red meat consumption habits, but recommendations contradict evidence [Internet]. 2019. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

  8. World Cancer Research Fund International. Red and processed meat still pose cancer risk, warn global health experts. 2019; Available from: https://www.wcrf.org/int/latest/news-updates/red-and-processed-meat-still-pose-cancer-risk-warn-global-health-experts

  9. World Cancer Research Fund. What’s the beef? Conflicting recommendations for meat and cancer risk [Internet]. 2019. Available from: https://www.wcrf.org/int/blog/articles/2019/10/what’s-beef-conflicting-recommendations-meat-and-cancer-risk

  10. Fadnes LT, Arnesen EK, Dagfinn A. Bør vi spise mindre kjøtt? Tidsskr Nor Legeforen [Internet]. 2020; Available from: https://tidsskriftet.no/2020/06/kronikk/bor-vi-spise-mindre-rodt-kjott

  11. Lundekvam B E, Thorkildsen T, Sundt S M, Henriksen S K. Utfordringer med ernæringsforskningen på rødt kjøtt. Nor Tidsskr ernæring [Internet]. 2019;(4). Available from: https://www.ntfe.no/asset/2019/2019-nr-4.pdf

  12. Nordic Council of Ministers NC of M. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Nord Nutr Recomm 2012. 2014;

  13. Harvard T.H. CHAN school of public health. New “guidelines” say continue red meat consumption habits, but recommendations contradict evidence [Internet]. 2019. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

  14. AMSTAR [Internet]. Available from: https://amstar.ca/contact_us.php

  15. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) [Internet]. 2017. Available from: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/

  16. Regjeringen. no. Folkehelsemeldingen. Meld. St. 19 [Internet]. Vol. 19. 2019. Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Nordmenn spiser mye mer protein enn det som er behovet

Problemet i norsk kosthold er ikke at vi spiser for lite protein, men at vi spiser for mye kjøtt. Det er helt utrolig at proteinmyter lever fortsatt, i 2021. Sammen med Nina Johansen som har master i samfunnsernæring, har jeg et innlegg i Nationen https://www.nationen.no/motkultur/debatt/ikke-mangel-pa-protein/

Et kosthold med større andel plantekost kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og flere typer kreftsykdommer, som utgjør vår tids største sykdomsbyrde og tar flest liv for tidlig.

Disse fakta synes ikke å ha nådd de ansatte ved kjøttindustri-eide AgriAnalyse. At nordmenn vil få «redusert tilgang på animalsk protein» på grunn av et mer plantebasert kosthold i Norge i 2020, er totalt uten hold i virkeligheten. Er dette et forsøk på generisk reklame for kjøtt – produktet til dem som eier AgriAnalyse, nemlig Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag?

De fleste nordmenn, inkludert småbarn, spiser langt mer protein enn de behøver. Undersøkelsen Spedkost (FHI) viser at til og med ettåringer spiser for mye protein - så mye protein at de ifølge Nordiske og norske ernæringsanbefalinger kan ha økt risiko for overvekt og fedme senere i livet.

Likeledes viser befolkningsundersøkelsen Norkost 3 at norske menn får i seg minst 50 prosent mer protein enn de behøver. Kroppen klarer bare å nyttiggjøre seg en viss mengde protein, og overflødig protein kan bli omgjort og lagret som fett.

Forslitte proteinmyter, som Inderhaug og Smedshaug fra AgriAnalyse fremmer i sitt innlegg, vil kunne føre til at enkelte vil spise enda mer kjøtt og animalske matvarer, i ubegrunnet redsel for å mangle protein. Ifølge norske Helsedirektoratet spiser allerede 50 prosent av nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt, og kun 15 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig med frukt og grønnsaker.

Det er dette som er den virkelige bekymringen med det norske kostholdet, ikke mer plantemat.

Representantene fra Agri Analyse problematiserer at det er mindre av aminosyren lysin i plantekost enn i kjøtt, og at hvete har ganske lite lysin. Dette er isolert og teoretisk sett helt korrekt, men har forsvinnende liten praktisk betydning. Det er nemlig innholdet av essensielle aminosyrer totalt i kosten som har betydning, ikke at alle disse er til stede i den samme matvaren samtidig.

Det er elementær ernæringskunnskap at man kan enkelt dekke behovet både for protein og aminosyrer, ved å, i løpet av en dag, spise helt vanlig vegetabilske matvarer, som korn og belgvekster.

Et mer plantebasert kosthold vil gi store samfunnsgevinster, spare mange liv, gi bedre helse til mange nordmenn, samt redusere på helsebudsjettet.

Vi håper derfor at norske landbrukspolitikere og bønder vil huske oppfordringer fra helsemyndigheter, forskere og pasientforeninger, og jobbe for overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost. Dette er anbefalt i regjeringens Klimakur 2030 og basert på grundig utredning fra Nibio, og vi håper at denne ikke bare blir stående på papiret.

——————————————————————————————

——————————————————————————————

Noen kilder og sitater:

Hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, kan man dekke protein- og aminosyrebehovet uten (økt) matimport?

Svaret er ja, norsk plantekost alene som kan dyrkes i Norge kan trolig dekke behovet for protein inkludert alle de essensielle aminosyrene. Det er i det minste sikkert at sammen med en brøkdel av norsk villfanget fisk, kan norsk plantekost dekke behovet for protein og alle aminosyrene. Det er sikkert at matimporten må i hvert fall ikke øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett går over på vegansk, eller 100 % plantebasert kosthold.

Agrianalyse, som eies av Norges Bondelag og landbrukssamvirket, forsøker (blant annet Nationen 11/12-2020) å gjeninnføre urgamle myter om protein, som blant annet at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt i Norge, vil kreve økt import av mat. Dette er påstander totalt løsrevet fra realiteten. Les mer om planteprotein her og om bærekraftig landbruk her

Nordmenn spiser allerede for mye protein – mye mer enn det de behøver

Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver (Norkost3 tabell 22), dermed kan en del av kjøtt bare kuttes ut uten at proteinet i det hele tatt må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. NIBIO anslår også at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet  Spedkost 3 ( 2020) viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.

Poteter, havre og erter kan hver for seg alene dekke behovet for protein og aminosyren lysin

Norsk havre alene, potet alene og erter alene kan dekke dagsbehovet for lysin, som er den begrensende/ mest sjeldne essensiell aminosyre i plantekost, uten å overskride kaloribehovet. Er behovet for lysin dekket, er det svært enkel å dekke behovet for alle de andre aminosyrene. Det er protein i absolutt alle planter, men vanlige norske råvarer som poteter, havre, spinat, erter og kål har spesielt god balanse mellom de essensielle aminosyrene.. Innholdet av aminosyrer per 100 gram spiselig matvare kan du sjekke her på Sveriges mattrygghetsorgan Livsmedelsverket sine nettsider her https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper-100g.pdf

Hele dagsbehovet for aminosyren lysin (den mest sjeldne aminosyren i plantekost) og nesten hele behovet for protein fint kan dekkes med hver av disse matvarene alene: 2,5 kilogram poteter, 350 gram havre og 100 gram erter.

Behov for både protein, alle de viktige aminosyrene og de fleste andre næringsstoffer kan dekkes med kombinasjon av vanlige norske matvarer som poteter, havre, kål og erter. Og hvis man supplerer med små mengder villfisk, så kan man faktisk dekke behovet for alle de næringsstoffene mennesker behøver. I Norge fanges det så mye som 900 gram villfisk per nordmann per dag. Strengt tatt, er husdyrholdet ikke nødvendig for å dekke nordmennenes næringsbehov.

Dyrking av erter i Norge kan mangedobles, og NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019), og på –Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives». Rapport fra Nofima og NIBIO (2018) ):

«Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»

Den andre rapporten sier følgende: (Unni Abrahamsen, Anne Kjersti Uhlen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO Korn og frøvekster, NMBU.  https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2605814/019_Muligheter%2Bfor%2Bokt%2Bproteinproduksjon.pdf?sequence=2&isAllowed=y )

«Hvis dette realiseres vil det gi grunnlag for å produsere rundt 20 000 tonn protein årlig fra belgvekster»

«Behovet for korn, olje- og proteinvekster til mat og fôr er større enn den innenlandske  produksjonen, både når det gjelder karbohydrater og protein. Beregningene som er gjort her viser at ved å øke arealene av belgvekster til det som vi antar vil være det potensielle, så gir dette en begrenset økning i total proteinproduksjon fra kornområdene, fra ca. 110. 000 tonn til 122.000 tonn protein årlig. Dersom alt dette brukes til kraftfôr vil andelen av proteinråvare dekket av norsk produksjon bare øke med noen få prosentenheter. Den økte proteinproduksjonen som vi kan få til monner altså lite for å dekke det store behovet vi har for importerte proteinråvarer for å forsyne norske husdyrproduksjoner.

Derimot kan den norske produksjonen av erter og åkerbønne brukt til mat bidra til å erstatte import av slike proteinråvarer og/eller proteinprodukter. Vi kan ikke kvantifisere hvor mye denne importen utgjør i dag, og dette utgjør fortsatt lite i forhold til f. eks. dagens forbruk av kjøtt. Dersom hele produksjonen av erter og åkerbønne kan brukes til mat, vil dette kunne bidra med ca. 20 000 tonn protein, som tilsvarer ca. 3,7 kg protein per person per år. Dette er tall som vil kunne erstatte en betydelig mengde protein fra animalske kilder for den norske befolkningen.»

Råvarer/plantekost som brukes til husdyrfôr, både norsk og importert, kan spises av mennesker direkte

Det importeres 175000 tonn soya til Norge (per år, tall for 2019, Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk ) for å lage fôr til norske husdyr, og kun denne soyaen alene kan dekke proteinbehovet for 3,5 millioner nordmenn. Det brukes også et par hundre tusen tonn havre og andre matvarer der mye kan spises av mennesker direkte og dermed bidra med mye protein).

I dag brukes to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr (Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/) . På mange av disse kan man dyrke erter og bønner, og på de resterende kan man dyrke havre og poteter. I tillegg kan man dyrke poteter, gulrøtter og flere typer kål på mesteparten av jord av dårligere kvalitet enn de beste matkornarealene.

Beregning for norsk plantekost og norsk villfanget fisk – illustrasjon

Vi bruker kostholdsplanleggeren.no og legger inn følgende råvarer: norskdyrket plantekost og norsk villfanget fisk. Profil for næringsbehov er: kvinne, 31 til 60 år, med stillesittende arbeid og 2 – 3 timer fysisk aktivitet per uke.

  • Havregryn, lettkokte/store 180 gram

  • Gulrot, norsk, rå 2 stk

  • Hodekål, rå 200 gram

  • Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor)

  • Kålrot, kokt 100 gram

  • Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram

  • Erter, tørre 40 gram

  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er)

  • Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer 2 glass

  • Torsk, filet, kokt 50 gram

  • Byggryn 50 gram

Denne menyen gir 2061 kilokalorier og dekker behovet for absolutt alle næringsstoffer, unntatt at det blir bitte litt for lite fett, men kaloribehovet dekkes av protein istedenfor fett.

365 dager ganget med 6 millioner nordmenn = menneskedager per år, tallet blir 2 190 000 000. Dette tallet ganges med enhver råvare i ovennevnte dagsmenyen.

  • Havregryn, lettkokte/store 180 gram per dag – tilsvarer 394 200 000 000 gram havre per år (eller 394 200 tonn havre per år)

  • Gulrot, norsk, rå 2 stk tilsvarer 160 gram – tilsvarer 350 400 000 000 gram gulrot per år (eller 350 400 tonn gulrøtter per år)

  • Hodekål, rå 200 gram tilsvarer 438 000 000 000 gram kål per år (eller 438 000 tonn hodekål per år)

  • Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor) tilsvarer 500 gram tilsvarer 1 095 000 000 000 gram potet per år (eller 1 095 000 tonn potet per år)

  • Kålrot, kokt 100 gram tilsvarer 2190 000 000 gram kålrot per år (eller 2190 tonn kålrot per år)

  • Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram 109 500 000 000 gram sild per år (eller 109 500 tonn sild per år)

  • Erter, tørre 40 gram tilsvarer 87 600 000 000 gram erter, tørkede, per år (eller 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år)

  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er) tilsvarer 43 800 000 000 gram olje per år (eller 43 800 tonn rapsolje per år)

  • Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer, 2 glass/400 gram tilsvarer 876 000 000 00 gram/ 87 600 tonn havre per år, siden det er 10% havre i havredrikke) Totalt 481 800 tonn havre per år

  • Torsk, filet, kokt 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram torsk per år (eller 109 500 tonn torskefilet per år)

  • Byggryn 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram bygg per år / eller 109 500 tonn bygg per år)

Målt i tonn, vil denne mengden råvarer dekke årsbehovet for alle næringsstoffer for nordmenn

  • Havregryn, lettkokte/store 394 200 tonn havre per år + havre for havredrikke, 10% havre, 87 600 tonn – totalt 481 800 tonn havre per år

  • Gulrot, norsk, rå 350 400

  • Hodekål, rå 438 000 tonn hodekål per år

  • Potet, høstpotet, rå 1 095 000 tonn potet per år

  • Kålrot, kokt 2190 tonn kålrot per år

  • Sild, fetsild, sommersild, rå 109 500 tonn sild per år – i 2019 var det fanget 561 535 tonn sild totalt

  • Erter, tørre 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år

  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 43 800 tonn rapsolje per år

  • Torsk, filet, kokt 109 500 tonn torskefilet per år – i 2019 var det fanget 329 897 tonn torsk og 668 415 tonn torskefisk totalt

  • Byggryn 109 500 tonn bygg per år

Fisk: Totalt var det i 2019 fanget I 2019 var det fanget 2 483 523 tonn vill fisk i Norske farvann, noe som tilsvarer 1 kilo og 134 gram villfisk per nordmann per dag (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art )

Flere relevante kilder:

Kilder:

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Bør barna drikke ku-melk? Melk.no er ingen trygg kunnskapskilde, men skaper frykt og forvirring.

Frykt for å få for lite næringsstoffer og bli syk uten kumelk, er neppe skapt uten bidrag fra meierireklamen. Vi har to innlegg i Dagbladet om dette emnet i Dagbladet sommer 2020: https://www.dagbladet.no/kultur/bor-barn-virkelig-drikke-kumelk/72649583 og https://www.dagbladet.no/kultur/melkereklame-er-ingen-trygg-kunnskapskilde/72714625

Legene bør henge med i timen!

Stadig flere foreldre, spesielt unge, velger bevisst bort ku-melk til fordel for plantemelk, av mange ulike grunner. Det er for lengst anerkjent, blant annet av norske, svenske og nordiske helsemyndigheter, at dette er trygt helsemessig. De som drikker ku-melk, bør vite at det er lurt å begrense mengden, fordi for mye ku-melk er ikke sunt.

Dessverre finnes der fortsatt helsepersonell og barnehageansatte som skremmer foreldre med næringsmangler, eller, enda verre, i likhet med meieriindustrien, framsnakker ku-melken som helsekost. 

Vi oppfordrer ikke alle til å kutte ku-melken helt ut, Men – de som ønsker det, burde få vite at det å kutte ut ku-melken er helt trygt, og at på helsenorge.no, som er Helsedirektoratets nettsider for publikum, finner man god veiledning om hvordan sette sammen et sunt kosthold uten meieriprodukter. Det er anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd at barna både holder seg friske, vokser og utvikler seg normalt helt uten ku-melk. Også en oppsummering av 121 studier om melk og helse fra Harvard universitetet, som kom i februar i år, bekrefter dette.

Noen produsenter av havremelk tilsetter like mye av de mye omtalte næringsstoffer – jod og kalsium – i havremelk som det er i kumelk. Det er dermed ingen grunn til å velge ku-melk fremfor havremelk for å få i seg disse.

Ku-melk er heller ikke noen helsekost, og er verken eneste eller beste kilder til næringsstoffer. Dette sa Harvard Universitet allerede i 2013. Den ovennevnte oppsummeringen fra Harvard universitetet påpeker at melk er en matvare som ikke bør inngå i kostholdet i for store mengder, da det på sikt kan ha visse helseulemper.

Vi enige med Harvard og vil råde til forsiktighet når det kommer til mengde melk også i kostholdet til norske barn. Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten – fettypen 80 % nordmenn, også barn, får i seg helseskadelig mye av.

Melkekonsumet har sunket for hvert år i flere tiår og det er ingenting som tyder på at dette vil endre seg.  Det er flere grunner til dette. Mange forbrukere velger bort kumelk av (dyre-) etiske grunner.  Mange velger plantemelk fordi dette er et mer bærekraftig og miljøvennlig produkt. Mange ønsker et mer variert og sunnere kosthold og erstatter ku-melk med sunn plantekost.

Det er altså trygt og forsvarlig, og kan til og med gi helsefordeler, å kutte ned på kumelka eller kutte den helt ut. Næringsinnholdet i havre- og soyamelk er tilnærmet likt kumelken. Plantemelk er i dag lett tilgjengelig, og stadig flere, spesielt de unge foretrekker slike produkter framfor kumelk.

Helsepersonell bør derfor sette seg inn i nye matvaner hos økende antall unge foreldre slik at rådene kan tilpasses slike endringer i kostholdet. Helsedirektoratets nettsider for publikum helsenorge.no gir god veiledning for dem som velger bort ku-melka.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring

Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla.no)

Melk.no driver generisk reklame - ingen trygg kunnskapskilde

Hele 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, og meieriprodukter, etterfulgt av rødt kjøtt, er hovedkilden til dette. Kun 15 % av oss spiser nok plantekost. Vi i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no) mener at dette er et problem, og jobber for at nordmenn skal spise grønnere, og erstatte en del av meieri og kjøtt med sunn plantekost: frukt og grønt, belgvekster, fullkorn og nøtter.

Det er derfor ikke sant, slik Ida Berg Hauge ved meieriindustriens pr-organ melk.no antyder (DB 27/7), at vi driver med «skremselspropaganda for å fremme et vegansk kosthold».

Frykt er uheldig, men det er nå på tide både å ta en debatt og gjøre endringer i norsk kosthold.  En stor folkehelseundersøkelse fra 2019  viser at et typisk vestlig kosthold tar per i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport fra 2018 Sykdomsbyrde i Norge viser at usunt kosthold er ledende årsak til både sykdom og for tidlig død. Et mer plantebasert kosthold kan derimot gi bedre helse og spare nordmenn for milliarder kroner årlig, ifølge Helsedirektoratet.

Det er heller ikke vi som driver propaganda eller skaper frykt og forvirring, noe Berg Hauge er bekymret for – her burde hun feie for egen dør. Melk.no driver med generisk meierireklame med hjemmel i omsetningsloven fra 1936, og formålet er å fremme omsetningen. Dette har de brukt flere titalls millioner kroner årlig på. Frykt for å få for lite næringsstoffer og bli syk uten ku-melk er neppe skapt uten bidrag fra meierireklamen.

Hvis meieri er en så god kilde til jod slik Berg Hauge sier, hvordan kan det ha seg at 80 prosent norske gravide får i seg for lite jod? Det er bare ti prosent av nordmenn som har kuttet ut meieriprodukter fra kosten, slik melk.no sine undersøkelser viser. Forekomst av benskjørhet og relaterte benbrudd er høy i Norge, til tross for høyt inntak av meieriprodukter.

Og hva hjelper det at Berg Hauge framsnakker lettmelk, når denne lages ved at fettet skummes fra ku-melken? Når noen velger magre meieriprodukter, hvem vil da spise opp fettet som er igjen? Det antagelig de som lytter til melk.no, som på sine nettsider framsnakker ost som helsekost.

Generisk melkereklame, noe melk.no driver med, er verken gave for folkehelsen eller trygg kunnkapskilde. Meieriprodukter er i dag hovedkilden til mettet fett for nordmenn, men har verken klart å beskytte mot benskjørhet eller jodmangel.

Derfor burde alle, spesielt leger og barnehageansatte, sette seg inn i vitenskapen og lese Helsedirektoratets skriv om melkefritt og plantebasert kosthold, på helsenorge.no. Slik kan vi bekjempe myter og forvirring rundt maten, noe som står i veien for grønnere og sunnere kosthold, og for bedre folkehelse.

Kilder:

Helsedirektoratet, https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn 

«Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for energi og de fleste næringsstoffer for barn, men det er nødvendig med god planlegging og enkelte kosttilskudd.»

«De fleste studier viser også at veksten ved balansert vegansk kost er god. Barn som spiser vegansk kost har gjennomsnittlig noe lavere vekt i forhold til høyden og har sjeldnere overvekt enn andre barn.»

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 side 13

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Folkehelseinstituttet rapport Småbarnskost 3. Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.   https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3---barn-2-ars-alder.pdf

Se tabell 24 og tabell 30, som viser at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett. Meieriprodukter (utenom smør) bidrar totalt med 37% av inntaket av mettet fett, der melk og yoghurt tilsammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %.

Sitert 121-studier-oppsummeringen fra Harvard fra februar 2020, Milk and health (Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.):

«If breast milk is not available, cow’s milk (as the basis of infant formula for children younger than 1 year of age) can add important nutritional value during early childhood. However, normal growth and development can be obtained throughout childhood without dairy products if attention is given to diet quality,11 including the use of supplemental B12 in diets that include few animal products and vitamin D to compensate for low sun exposure.»

"Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.81 For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.82"

“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products”. Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.

Lenke til studien er her https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1903547

Sitert Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf/

https://www.dagbladet.no/mat/ny-storstudie-flere-dor-av-vestlig-kosthold-enn-tobakk/70948588

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf

Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrden i Norge 2016 Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016) (utgitt 2018) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

https://www.melk.no/Om-oss/Om-oss

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge  Identifisering av et akutt behov for tiltak  http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

 

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Norsk ost er ingen helsekost, men heller omvendt - skuffende av Nationen!

Vi er skuffet over Nationens overskrifter. 15. juni fremstilte Nationen norsk ost nærmest som helsekost. Dette er lite seriøst. En stor oppsummering fra Harvard universitet fra februar 2020, basert på analyse av 121 relevante studier, konkluderer med at det ikke finnes belegg til å anbefale så mye/lite som tre porsjoner meieriprodukter daglig. Mer enn det, kan denne mengden meieriprodukter føre til økt risiko for noen typer kreft, hjerte- og karsykdom og benbrudd.

Vi spurte Nationen om hvilken studie konkret artikkelen viste til, men vi fikk ikke svar. Vi prøvde å lete selv, men fant ikke noe lignende.

Tall fra Norge viser i tillegg at 80 prosent nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye mettet fett, fettypen som meieriprodukter er hovedkilden til. Helsedirektoratets oppsummering om fett fra 2017 konkluderer med at det er sunt å erstatte en del av mettet fett i kosten, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, med ikke-mettet fett, altså plantefett og fiskefett.

Mettet fett i seg selv ikke er farlig, men mengder dyrefett nordmenn får i seg med kosten er så store at dette fortrenger andre typer fett, nemlig plantefett og fiskefett. Dette går også på bekostning av den generelle variasjonen i kostholdet, og bidrar med for mange kalorier.

Mens helsemyndighetene jobber for å få nordmenn til å spise sunnere, så bidrar slike overskrifter i Nationen til det motsatte.

Når medier omtaler «en ny studie», bør de samtidig vise til hva den oppsummerte forskningen viser. Det publiseres titalls tusen studier om kosthold og helse hvert år, og totalt er det publisert over 1,5 millioner vitenskapelige artikler om kosthold og helse. Dermed kan man finne støtte for nesten hva som helst hvis man går ut fra en enkel studie. Det er derfor viktig å se på helheten. Vi håper at Nationen er mer kildekritisk neste gang de omtaler ny forskning.

Kilder og sitater

Sitert Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 side 21

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 side 13

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt» Flere kilder og lenker samlet her https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/hjerte-og-karsykdommer-diabetes-overvekt/

Dette bekrefter Folkehelseinstituttet rapport Småbarnskost som kom i uke 22. melder at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) Se tabell 24 og tabell 30.

Sitert 121-studier-oppsummeringen fra Harvard fra februar 2020, Milk and health:

"Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.81 For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.82"

“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products.

(…) milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content”. Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.

Lenke til studien er her https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1903547

 

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Vegansk kosthold er bra for helsen. Det er «vanlig norsk» kost, kjøtt og meieri som er farlig

Det er for lengst bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold passer for både voksne og barn, noe blant annet Helsedirektoratet har opplyst om på sine nettsider helsenorge.no  i flere år. Mer enn det, i 2020 er det godt dokumentert at plantebaserte kosthold, også vegansk, basert på belgvekster, frukt og grønt, fullkorn, nøtter og kjerner, kan beskytte mot høyt kolesterol, overvekt, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og noen typer kreft.

Det er derfor synd at Kjell-Magne Rystad klamrer seg (nettavisen 5/8) til kostholdsmyter fra 1970-tallet, og har illusjoner om at mat fra dyr automatisk beskytter mot næringsmangler. Slike utsagn og forestillinger bidrar neppe til bedre folkehelse. Nordmenn spiser allerede helseskadelig mye kjøtt og meieriprodukter, men næringsmangler rammer mange, uansett kostholdet.

Vi har derfor skrevet et innlegg som ble publisert på Nettavisen.no den 13. august 2020

Jo, vegansk kosthold er bra for helsen, og dette er også bakgrunnen for at blant annet leder i den amerikanske hjerteforeningen allerede i 2014 anbefalte et sunt vegansk kosthold til sine pasienter. I en fersk artikkel på Harvard University sine nettsider anbefales det å kutte ut ost, smør og kjøtt og erstatte disse med plantekilder til fett.  Blant annet viser en oppsummeringsstudie fra 2017 at et vegansk og vegetarisk kosthold gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom og flere typer kreft, sammenlignet med typisk vestlig kosthold. For mye mat fra dyr og for lite plantekost kan være forklaringen. Kalorier fra kjøtt og meieriprodukter fortrenger plantekost – frukt og grønt, belgvekster og nøtter.

Rystad hevder, stikk i strid med Helsedirektoratet og andre fagfolk, at et vegansk kosthold er farlig, og problematiserer behovet for kosttilskudd. Rystad ser ikke ut til å vite at alle norske barn har behov for kosttilskudd. Helsedirektoratet kan opplyse om at alle norske barn har behov for tilskudd av D-vitamin daglig fra fire ukers alder, og i hvert fall de første leveårene, og alle nyfødte får (tilbud om) en sprøyte med vitamin K innen to timer etter fødselen. Matindustrien har igjen begynt med tilsetting av jern i barnegrøt, i brunost og prim beregnet for barn, fordi ifølge Ungkost 3-undersøkelsen  får mange norske barn for lite jern gjennom kostholdet.

Vegansk kosthold kan teoretisk sett være skadelig, men dette gjelder kun hvis man ikke tar relevante kosttilskudd, eller hvis man til tross for ganske alvorlige helseplager ikke går til legen. Dette gjelder alle – uavhengig av kosthold.

Men la oss se på hva som beviselig er langt farligere - nemlig et typisk norsk kosthold med dagens mengde kjøtt og meieriprodukter. 50 prosent av nordmenn spiser nemlig helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 prosent spiser for mye mettet fett, fettvarianten som meieriprodukter er hovedkilden til. I tillegg spiser over halvparten av nordmenn for lite plantekost.

Omfattende undersøkelser gjort blant annet av Folkehelseinstituttet viser at et slik kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død i Norge i dag. Samtidig viser Helsedirektoratets beregninger at mer plantebasert kosthold gir bedre helse og kan spare nordmenn for milliarder kroner årlig. 

Rystad har funnet ut at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12 og bruker dette som argument. Rystad burde da også vite at i realiteten er omtrent alle nordmenn avhengig av, og får allerede, tilskudd av næringsstoffer, enten direkte, fra tabletter og berikede matvarer, eller indirekte – ved at kyr og andre husdyr får næringsstoffer tilsatt i dyrefôret.

Til tross det viser undersøkelser både i Norge og andre land i Vesten tydelig at verken kjøtt eller meieriprodukter, ei heller med dagens helseskadelig høye mengder og tilsetting av næringsstoffer i maten til husdyrene, har klart å beskytte mot næringsmangler. Spesielt ikke mangel av vitaminene D og B12, og av jod og jern. For lavt inntak eller verdier av disse næringsstoffer er påvist hos flere befolkningsgrupper – både i Norge og mange andre land.

Ei heller har meieriprodukter klart å beskytte nordmenn og andre vestlige befolkningsgrupper mot benbrudd og benskjørhet, noe nordmenn, i motsetning til land med lavt meieriforbruk, har ganske høy forekomst av.

Det høye inntaket av matvarer fra dyreriket blant nordmenn hadde neppe forekommet uten hjelp av generisk markedsføring, som kjøtt og meieriindustriens pr-organer, de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no), har drevet med i årevis.

Rystad, som er utdannet siviløkonom, burde være mer kritisk til hva slags kilder han lytter til.  Her virker det som han har latt seg forføre av kjøtt- og meierireklamen, som i flere tiår har fått oss til å tro at kjøtt og meieri i kostholdet nærmest er livsnødvendig, og som automatisk vil dekke behovet for næringsstoffer.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder

Helsedirektratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.  

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

 

Helsefordeler ved vegansk kosthold https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26853923/  Dinu M, Abbate R, Gensini GF, Casini A, So F. Vegetarian, vegan diets and multiple health outcomes: A systematic review with meta-analysis of observational studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2017;

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021. Regjeringen  https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf

 

Om B12 https://www.health.harvard.edu/blog/vitamin-b12-deficiency-can-be-sneaky-harmful-201301105780

Kosttilskudd for barn. Helsedirektoratet. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/mat-for-barn/kosttilskudd-for-barn  «Barnet har behov for tilskudd av D-vitamin daglig i form av tran eller annen form, hele livet.»

Om Vitamin K, Helsedirektoratet https://helsenorge.no/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte

Om jernberiking, Tine SA  https://www.tine.no/helse/sunt-kosthold/barn-trenger-jern

Ungkost 3, Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/ungkost-3-rapport-blant-9-og-13-aringer_endeligversjon-12-01-17.pdf «For vitaminer og mineraler var daglig inntak stort sett i samsvar med anbefalingene. Unntakene var vitamin D som var lavere enn anbefalt for begge alderstrinn, og jern som var under anbefalt nivå hos åttendeklassingene og jentene i fjerdeklasse.

Les hele rapporten "UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015".

 

Om jod

1. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424.

Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016  sitert «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).» 

WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO, 2014

WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: WHO, 2007. Tabell 3.2 på side 26, og side 59

Om vitamin D https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/organisasjon/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20en%20god%20vitamin%20D-status%20i%20befolkningen%20IS-1408.pdf  «En tredjedel av de voksne brukte verken tran eller vitamintilskudd. Deres gjennomsnittlige inntak av vitamin D var vesentlig lavere enn anbefalt nivå»

Om tilsetting av næringsstoffer

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Desse Dagar, NRK radio, debatt om fallende meierisalget og folkehelsen

Februar 2020 var jeg med i debatt om meieri, folkehelse o.a. i radioprogrammet Desse Dagar, med tema: “Den norske mjølka blir truga frå fleire hald. Me drikk mykje mindre mjølk, samstundes som importen av meieriprodukt aukar. Har me blitt så sunne at det er usunt - for kulturen vår? Det spør me om i aktualitetsprogrammet Desse dagar med programleiar Håkon Haugsbø.” https://radio.nrk.no/serie/desse-dagar/sesong/202001/KMTE83008220

Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke ku-melk, fordi de ikke tåler melkesukker laktose, noe som naturlig finnes i ku-melk. Ku-melk øker mengden av hormonlignende stoff IgF, som kan fremskynde vekst av kreftsvulster. 80 % nordmenn inkludert de minste barna får i seg altfor mye mettet fett. Meieri er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold. Derfor er det gode nyheter for folkehelsen at stadig flere nordmenn går over til havremelk og soyamelk.

Både EAT-Lancet rapporten, Canadas nye kostråd, Harvard-oppsummering Milk and Health og Helsedirektoratet har anerkjent at ku-melk ikke er nødvendig for mennesker, og for høyt inntak av meieri øker risiko for noen sykdommer. Les mer her

Les mer om havremelk vs ku-melk her https://hepla.no/vanlige-sporsmal/hva-er-sunnere-havremelk-eller-ku-melk/

Havremelk er allerede til og med inne i skolemelkeordningen https://hepla.no/2019/08/08/havremelk-kommer-med-i-skolemelkordningen/ og selveste meieriindustrien Tine SA skriver:

“Perfekt for barn som ikke tåler melk eller gluten

Havredrikk er et perfekt for de som har melkeallergi, laktoseintoleranse eller ikke ønsker å drikke melk.”

“Hvis du har savnet et plantebasert alternativ i skolemelkordningen er ventetiden endelig over. Fra høsten 2019 kan elever i barneskolen få havredrikk til skolemåltidet. Havredrikken har en frisk og mild smak av havre og en fyldig konsistens som minner om lettmelk, det gjør plantedrikken lett å like.

Havredrikken er tilsatt jod, kalsium, vitamin D og vitamin B12

Velger man bort melk bør man passe på å dekke barnets behov for nødvendige næringsstoffer som blant annet jod og kalsium.

En gladnyhet er at havredrikken er tilsatt mange av de næringsstoffene man finner i melka, og er eneste havredrikk på det norske markedet som er tilsatt samme mengde jod som du finner i vanlig søtmelk.

Barn og unge trenger jod og kalsium for at de skal vokse og utvikle seg normalt*”

Til tross for det forsøkte direktør i meieriindustriens pr-organ melk.no forsvaret behovet for ku-melk for mennesker.

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Meierisalget går ned, og dette er bra for folkehelsen - NRK Nyhetsettermiddag 10.01.2020

Jeg deltok i sendingen Nyhetsettermiddag på NRK 10.januar2020, om meieri og folkehelse, plantemelk, nedgang i ku-melk, næringsstoffer og folkehelse, fra 35. minutt ute i sendingen. Salget av plantemelk øker - stadig flere velger havremelk fremfor ku-melk!

Meieriindustriens representant Terese Glemminge Arnesen forsøkte å forsvare industriens produkt med behovet for næringsstoffer. Argumentene for dette er svært tynne, fordi 1)jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking og 2) Noen typer havremelk og havreyoghurt (Oatly og Tine SAs egne - merket Gryr) inneholder like mye jod og kalsium som det er i ku-melk.

Så sant man velger plantedrikker som er tilsatt samme næringsstoffer som også er i melk, er dette ikke probematisk å velge plantedrikk fremfor ku-melk, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og klinisk ernæringsfysiolog Henriette Øien.

Melk og meieri er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, fett-typen hele 80 % nordmenn spiser allerede helseskadelig mye av.

Lytt hele her https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag/NPUB34000720/10-01-2020

Ellers, vet du hva melk.no, eller det såkalte opplysningskontoret for meieriprodukter, er? NIBIO skriver i sin utredning ifm Klimakur 2030, i oppdragsrapporten Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030: “Opplysningskontoret for meieriprodukter mottok i 2017 kroner 29 613 885 fra fondet for omsetningsavgift for melk. I 2017 gitt 46% av utgiftene deres til personal, og resten til markedsaktiviteter. Det fremgår av protokollen at det er utviklet nye kommunikasjonskonsepter, og at midler bl.a. har blitt brukt til å vise reklamefilmer på TV.” Melk.no driver med generisk reklame for meiriprodukter.

Rapporten kan du lese her Oppdragsrapport. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utgitt:01.03.2020 av NIBIO, ved Klaus Mittenzwei, Finn Walland, Anna Brigitte Milford og Arne Grønlund https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/

Les også:

Er melk nødvendig i kosten? https://hepla.no/vanlige-sporsmal/er-melk-nodvendig-i-kosten/

En ny og omfattende oppsummeringsartikkel fra Harvard universitetet, basert på gjennomgang av 121 relevante publikasjoner og publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE, finner ikke grunnlag for å anbefale inntak av tre eller flere meieriprodukter daglig, spesielt ikke i populasjoner med generelt god ernæring.
I slike populasjoner er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler, og kan være forbundet med mulig helseskade. Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser som meieriprodukter har.

Tre om dagen har vært meieriindustriens markedsføringskampanje verden rundt, og i Norge har dette blitt fremmet av meieriindustriens melk.no. Melk.no driver med generisk reklame for meieriprodukter, i henhold til omsetningsloven og tilhørende forskrifter.

Beriking av salt med jod i Skandinavia:

http://matvaretabellen.no/salt-bordsalt-jodert-12.025
http://www7.slv.se/SokNaringsinnehall/Home/FoodDetails/1975#
http://www.foodcomp.dk/v7/fvdb_details.asp?FoodId=0388

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Oslo Universitetssykehus: Maten for pasientene blir rønnere og mer plantebasert! En tidligere kreftpasient fikk det til

I regi av HePla har jeg bidratt til opplysning om viktigheten av et mer plantebasert mat for sykehuspasienter, samt om betydning av kjøttreduksjon, spesielt av bearbeidet kjøtt som pølser. Pølsereklame burde ikke være tillatt i kiosker som vinner anbud og selger mat på sykehusområder. Sykehuskjøkken må lære vegansk/plantebasert mat som både gir nok protein og kalorier/energi, samt metter og smaker godt. Dette er fullt mulig. Plantebasert middag er ikke bare brokkoli og poteter, det er også bønner, linser, erter, rapsolje, peanøttsmør, nøtter og kjerner, uten å snakke om rotgrønnsaker og fullkorn. Alle pasienter får helsefordeler av å spise mindre kjøtt og meieri og spise mer fiberrikt kost som belgvekster og nøtter - fordeler både på kort og lang sikt.

I denne forbindelsen var jeg intervjuet av Dagens Næringsliv. Har du abonnement på DN, kan du lese hele saken i DN Magasinet! https://www.dn.no/magasinet/livet/helse/mat/miljo/tidligere-kreftpasient-kjemper-mot-syk-sykehusmat/2-1-723689

Å spise sunt og hovedsakelig plantebasert er noe ut av det viktigste man kan gjøre for å forebygge kreft, sammen med det å være røykfri og holde sunn vekt (sunn vekt har tett sammenheng med sunt kosthold, og plantebasert kosthold kan bidra til å holde sunn vekt over tid), ifølge verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF.

Sykehuskjøkken og andre som serverer mat på norske sykehus bør lære seg å lage og servere så velsmakende, sunne og næringsrike plantebaserte måltider at til og med pasientene under pågående kreftbehandling får lyst på dem! Vi må si tusen takk til Dagens Næringsliv for å sette fokus på denne viktige problemstillingen. Journalisten @Line Kaspersen i DN Magasinet skriver i ingressen:

«Som «dritkvalm» kreftpasient ble hun slått i bakken av pølselukten fra kiosken på Radiumhospitalet – og vegetartilbudet på sykehuset skuffet stort. Nå er Annette Staubo (45) i ferd med å få gjennomslag for grønnere sykehusmat i Oslo.»

Og tusen takk til Annette Staubo for å ha hatt flere møter med sykehuset, og takk til Oslo universitetssykehus for å lytte til vitenskapen og for å ha endret sykehusmenyen og sykehusinnkjøpene i riktig retning! Vi forventer at andre norske sykehus skal følge eksempelet. Les mer på nettsider til Helsepersonell for plantebasert kosthold hepla.no

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Kjøttproduksjon/husdyrhold ligger til grunn for Corona-pandemi - plantebasert kosthold er løsningen også her

Vi må redusere risikoen for fremtidige pandemier: SARS og CoV 2 viser oss hvor sårbare vi er, både helsemessig og økonomisk, overfor en pandemi. Husdyrindustrien og forbruket av animalsk mat er nøkkelfaktorer i utvikling av pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er plantebasert kosthold igjen en nøkkelfaktor for å beskytte verden fra fremtidige pandemier. Les mer her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/vare-matvaner-kjottspising-zoonoser-og-pandemier/ 

Ved å spise plantebasert kan du bidra til å forebygge sykdommer som for eksempel koronapandemi!

For tre år siden ble et brev undertegnet av over 200 forskere sendt til Verdens helseorganisasjon.

Brevet hadde en klar advarsel:  Industrielt husdyrhold utgjør en økende fare for global helse og smitte mellom mennesker og dyr. Flere eksperter peker på at menneskers store appetitt på kjøtt kan gi grobunn for nye pandemier.

Våre matvaner kan føre til nye pandemier, mener forskere

Noen av de farligste sykdommene som kan ramme oss mennesker er de som kan hoppe fra dyr til mennesker – såkalte zoonoser på fint. Det finnes nok av skrekkeksempler på hvor galt det kan gå. Koronaviruset som nå herjer løs på verdens befolkning er en slik zoonose som skal ha utgått fra flaggermus, og via pangoliner eller andre dyr har infisert ett eller flere mennesker på et såkalt «wet-marked» i Kina.

Men zoonoseproblemet kan ikke reduseres kun til flaggermus, eksotiske dyr og snuskete bakgater i Kina. Selv om covid-19 viruset som sprer seg nå kommer fra ville dyr stuet sammen og solgt på urene kjøttmarkeder, er det godt kjent at også tamme husdyr som kyllinger og griser,  kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.  

Jo flere husdyr som presses sammen i store fabrikkgårder,  jo større er smittefaren, og forskere forventer at mange av de smittsomme sykdommene som vil ramme mennesker framover er zoonoser hvor industrielt husdyrhold spiller en vesentlig rolle i spredning.

Epidemier som skyldes smitte fra husdyr er ikke noe nytt , men spredningshastigheten er ny. Bare siden 1980 ser vi en tredobling av antall epidemier.

Et fryktet scenario er utvikling av såkalte «superbugs», antibiotikaresistente bakterier som sprer seg blant dyr stuet sammen i store industilandbruk, samt fremvekst av ulike virusvarianter.

Den globale husdyrproduksjonen kan føre til ukontrollbare sykdommer

En rekke forskere har pekt på sammenhengen mellom en stadig mer intensiv kjøttproduksjon og økningen i smittsomme sykdommer overført fra husdyr. Les mer på hepla.no https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/vare-matvaner-kjottspising-zoonoser-og-pandemier/

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Kjøttbransjen ved matprat.no bruker feil metodologi, overprøver oppsummert vitenskap og forvirrer forbrukere

Vi står for tiden midt i en miljø-, klima- og helsekrise, og det er bred faglig enighet om at kjøttforbruket må ned. Kjøttbransjens bestilte forskning, nemlig finansiert av kjøttindustriens generiske markedsføringsorgan matprat.no, skaper derimot forvirring rundt helseskadene av rødt og bearbeidet kjøtt. Vi mistenker at det er fordi de vet at de er tjent med forvirring blant sine forbrukere.

Vi, Tanja Kalchenko, lege og Nina Cathrine Johansen, master i samfunnsernæring, Helsepersonell for plantebasert kosthold – hepla.no har skrevet en kronikk på Norsk tidsskrift for ernæring https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1

Hvordan skapes denne forvirringen? Svaret på dette er valg av metodologi under forskningen. Velger man feil metodologi, får man feil resultat. Det publiseres titalls ulike studier om hese og ernæring per år, og for å lage konklusjoner og kostråd basert på alle disse, er man avhengig av å oppsummere alle disse studiene på en riktig måte. Hva som er riktig, er avgjort av noe som heter metodologi, og det er bred internasjonal enighet om hvilken metodologi bør brukes til hva. Det er utarbeidet noen få metodologier som brukes i hele verden. Noen studier derimot, studier som enten direkte bestilt av kjøttbransjen eller der er i etterkant funnet forbindelse mellom universitet og kjøttindustrien, har brukt metodologi ikke slik den skal brukes.

Her er utdrag fra kronikken vår:

“Forfatterne av de to studiene fremhever at «deres» studier brukte det anerkjente og solide AMSTAR- og GRADE- verktøyet til å oppsummere studiene om kjøtt og helse. Vi er enige i at verktøyet virker svært solid når det gjelder oppsummering av vitenskapelige studier, men metoden er derimot dårlig egnet til å gjennomgå andre studier enn randomiserte kontrollerte forsøk, studietypen som hovedsakelig brukes til å utprøve nye medikamenter. Som det kommer fremkommer tydelig på hjemmesidene til utviklere av AMSTAR kan bruk til å vurdere andre studietyper enn randomiserte kliniske forsøk føre til såkalte bias, eller feil. Vi siterer: «AMSTAR was initially developed to assess systematic review of RCTs. However, it is increasingly being used to assess those that include observational studies as well. Using the current AMSTAR on NRS could result in publication bias». Omtrent det samme gjelder GRADE-verktøyet.”

“Kjøttindustriens freidige overprøving av verdens største kunnskapsoppsummeringer, er ikke bare skadelig for ernæringsforskningens renommé hos folk flest, den medfører også en oppblomstring av forvirring industrien er godt tjent med. Det å svekke tidligere solide funn medfører ikke bare en sunnvasking av kjøttprodukter (og dermed antagelig bedre inntjening for kjøttindustrien - fordi mange vil lytte til det de ønsker å høre), men dette «stuntet» har også helseskadelige konsekvenser på befolkningsnivå. Kroniske sykdommer som følge av usunn mat øker våre helseutgifter. Storsamfunnet er ikke tjent med at folk får kreft.

Vi i Hepla oppfordrer alle til å lytte til Harvard og WCRF og at de eksisterende anbefalinger om et hovedsakelig plantebasert kosthold, med så lite som mulig bearbeidet og begrenset mengde rødt kjøtt, som er basert på solide bevis fra og systematisk oppsummering av både randomiserte kontrollerte studier samt epidemiologiske studier, fortsatt er det som bør fremmes av hensyn til helse og miljø/bærekraft. 

Konklusjonen til kjøttforskerne sammenblandet med kjøttbransjen bør derimot etter vår mening ikke tolkes som noe annet enn reklame og propaganda. “

les også: https://academy.binance.com/glossary/fear-uncertainty-and-doubt sitert “

Fear, Uncertainty and Doubt (FUD)

Share

Community Submission - Author: Shohel Chowdhury

The expression “Fear, uncertainty, and doubt” (FUD) describes the act of spreading dubious or false information about a business, startup, or cryptocurrency project. The term is also used to describe a set of negative sentiment that spreads around traders and investors when bad news comes out or when the market presents a strong bearish downtrend.

The traditional meaning of FUD relates to a malicious marketing strategy that involves the dissemination of negative information about the competitors of a particular company, with the final goal to undermine their credibility. The idea is to invite unfavorable opinions and speculation about the products or services of competing businesses so that customers lose confidence in them.”

Les hele her https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1 og del gjerne!

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Skamløst av pr-organet melk.no - framsnakker mat 80% nordmenn spiser helseskadelig mye av

Kanskje folkehelseminister Terje Søviknes, som har overtatt etter Sylvi Listhaug, tør forsvare folkehelsen, spør vi i Dagbladet den 6. januar 2020. Dette innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og rådgiver ved Plantebasertkosthold.no og meg, Tanja Kalchenko, lege (Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Thea Myklebust-Hansen og Ida Berg Hauge ved meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, er bekymret over at halvparten av nordmenn har dårlig samvittighet etter å ha spist julemat i desember. Men det er dessverre grunn til å reflektere over dette.

Les også: Sunnere og lettere julemat - vegetar!

Forbruket av meieriprodukter og rødt kjøtt i Norge er nemlig helseskadelig høyt året rundt, og blir enda høyere i desember.

80 prosent av nordmenn spiser, ifølge Helsedirektoratet, helseskadelig mye mettet fett. Meieriprodukter og kjøtt er verstingene her.

Det er ikke uten grunn at helsemyndighetene ber oss om å spise mindre ost, smør, skinke, pølser, og storfe- og svinekjøtt generelt. Helsedirektoratet har beregnet at et mer plantebasert kosthold, med mindre kjøtt, og mer frukt, grønnsaker, fullkorn og nøtter kan spare samfunnet for mange milliarder kroner i helseutgifter.

Det er ikke vi forbrukere, men staten og meieri- og kjøttindustrien som burde føle skam. Isteden framsnakker meieri- og kjøttindustrien, som i dette innlegget, sine produkter, og underkjenner problemene.

Og enda verre er det at staten i stor grad er skyldig i dagens høye forbruk av meieriprodukter og rødt kjøtt. Omsetningsloven pålegger norske bønder å samle penger og drive generisk reklame for sine produkter, noe som skjer via melk.no og matprat.no. Staten subsidierer i tillegg meieri- og kjøttindustrien med mange milliarder av våre skattekroner årlig.

Da vi spurte tidligere folkehelseminister Sylvi Listhaug, hva hun tenkte om at statens landbrukspolitikk motarbeidet staten egne kostråd, lot hun som hun ikke forsto problemet. Kanskje nåværende folkehelseminister Terje Søviknes tør forsvare folkehelsen?

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Folkehelseministeren må påvirke landbrukspolitikken og stoppe kjøttpushing fra staten (milliarder i subsidier til kjøttproduksjon og statspålagt generisk kjøttreklame)

50 - 80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett. Allikevel bruker staten mange milliarder skattekroner, i form av landbrukssubsidier, til å produsere nettopp denne maten.  Det er synd at Norges folkehelseminister Sylvi Listhaug later 19/11 som hun er uvitende om dette. Å rydde oppi dagens motsetninger mellom landbruks- og folkehelsepolitikk er hennes ansvar.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»  Ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd kan et slikt kosthold spare samfunnet for mange milliarder kroner årlig. Kosthold er altså svært viktig for folkehelsen!

50 % nordmenn som spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn som spiser helseskadelig mye mettet fett, har valgt å gjøre dette med god hjelp fra staten. Tung subsidiering av kjøtt, meieriprodukter og egg, samt statspålagt, med hjemmel i omsetningsloven, generisk reklame av disse produktene via de såkalte opplysningskontorene matprat.no og melk.no, gjør det vanskelig å spise sunt, og skader folkehelsen. Vi spør nå direkte: Vil Listhaug ta ansvar, jobbe for kutt i kjøttsubsidier og avvikling av de såkalte opplysningskontorene?

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder og sitater:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

  • Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

  • Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27). https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

  • Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015)»

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Bollestad er folkehelsefiende. Nå må Listhaug reagere!

Se også innlegg i Dagsnytt 18 den 7. november 2019 https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201911/NNFA56110719/avspiller Klikk på innlegg 4. Strid om nordmenn bør spise…

Når landbruks- og matministeren Bollestad fra KrF hevder at «nordmenn spiser for lite sau», og oppfordrer matvarekjedene til å fremme salget, motarbeider hun folkehelsen.

Statistikken viser at kjøttforbruket faller andre år på rad, og sauekjøttlagrene har vært sprengt i fem år. Lavere kjøttforbruk er en sunn trend, fordi ifølge Helsedirektoratet spiser halvparten nordmenn allerede helseskadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett.

Det er staten som har gjort feil og ikke reagert på trendene i samfunnet. Det er derfor verken forbrukernes eller kjedenes ansvar, å rydde opp etter statens hodeløse politikk.

Nok at staten har ranet oss gjennom milliardsubsidiene til landbruket, der kun mindre enn ti prosent går til produksjon av frukt, grønt og korn, og over 90 % - til kjøtt, egg- og meieriproduksjon.

Vi vil høre hva eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug tenker om dette, at Bollestad både motarbeider folkehelsen og ber nordmenn og næringslivet til å rydde opp?

 

Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, Tanja Kalchenko, lege
Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

 

Kilder og sitater:

·         I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

·         Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

·         Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

·         Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

·         Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

·         Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

·         Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Read More
Vegetarlegen Vegetarlegen

Kjøttpropaganda og milliardsubsidier overdøver kostråd fra leger

Anette Staubø mener (Dagsavisen 25. oktober) at «legestanden» i større grad enn i dag burde påvirke til et grønnere kosthold, med lavere kjøttforbruk, som både et sunt og miljøvennlig valg. Ja, helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold er godt dokumentert. Men i dagens system blir legene dessverre overkjørt og overdøvd av den massive, statsstyrte kjøttpropagandaen.

Helsedirektoratet lager kostholdsråd som en del av primærforebygging. Leger gir kostholdsråd som en del av sekundærforebygging, i samarbeid med pasientforeningene og i tråd med relevante retningslinjer fra Helsedirektoratet. Statens kostråd gir ingen oppfordring til å spise kjøtt, egg, smør eller ost – kun til å begrense disse. Kjøttfritt kosthold omtales også som helsefremmende på Helsedirektoratets nettsider.

Dessverre blir både statens og legenes kostråd overdøvd av at den statspålagte, med hjemmel i omsetningsloven, generiske reklamen for kjøtt, egg og meieri, som skjer gjennom de såkalte opplysningskontorene, eller matprat.no og melk.no 

Over hundre millioner kroner per år kreves inn fra norske bønder til dette formålet. Derimot brukes det ingen midler til å opplyse at verken kjøtt, egg, ost eller smør er nødvendig næringsmessig og fint kan erstattes med belgvekster, nøtter og plantemelk.

I tillegg er kjøtt, egg og meieri subsidiert med mange milliarder av våre skattekroner årlig, noe som gjør dem mye billigere og bidrar til økt forbruk. Over 90 prosent av subsidiene går i dag til produksjon av kjøtt, egg om meieriprodukter, og mindre enn ti prosent – til både korn, frukt og grønt.

Det er ikke lett for oss leger å overstyre denne kjøttpolitikken.


Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Read More