Reklamekontoret melk.no skader folkehelsen - bør legges ned

Ida Berg Hauge, som er direktør for meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, beskylder i Dagsavisen 8. november meg for å «demonisere matvregrupper» etter at jeg påpekte at 80 prosent nordmenn inkludert barn spiser, ifølge Helsedirektoratet, helseskadelig mye mettet fett. Hovedkildene til mettet fett i Norge er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, og staten har bedt oss om å begrense inntaket av disse matvarene.

Dette innlegget er publisert i Dagsavisen november 2019

Les mer hvor mye mettet fett nordmenn spiser og hvor viktig å kutte ned på inntaket dette er, her

Jeg mener også at det er feil av staten å samtidig både subsidiere produksjon av kjøtt og meieriprodukter med mange milliarder skattekroner årlig, og pålegge bønder til å bruke over 100 000 kroner årlig på generisk kjøtt- og meierireklame. Reklamen drives gjennom de såkalte opplysningskontorene, melk.no og matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven fra 1936.

Det er altså melk.no, med Ida Berg Hauge i spissen, som har gjennom sin framsnakking bidratt til at nordmenn får helseskader av for mye fjøsfett. Som eksempel vil jeg nevne at i sitt siste «nyhetsbrev» skriver melk.no at vi «bør» spise gulost, og fremstiller den nærmest som medisin. I henhold til statens kostråd og nettsider så bør derimot inntaket av ost og andre fete meieriprodukter ikke være større enn en porsjon per dag, og ingen nordmenn "bør" spise ost.

Jeg håper da virkelig at våre politikere snart blir enige om at, ut fra hensynet til folkehelsen, så bør både Matprat og Berg Hauges arbeidsgiver melk.no legges ned. Når allerede 80 % nordmenn spiser for mye fjøsfett, så har ikke denne helseskadelige framsnakkingen gjennom melk.no livets rett.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold - hepla.no

Kilder:

Allerede i 2015 konkluderte WHO med overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på at ferdigprodukter av kjøtt, eller såkalt bearbeidet kjøtt, øker risiko for kreft i tykktarm. Samt at det er sannsynlig at også ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm. Det finnes også dokumentasjon for at disse typer kjøtt øker risiko for noen andre typer kreft, samt for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes type to og overvekt.

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

(Kildene:

• «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext

• Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

• Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad )

I Norge kommer dessverre hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og andre kjøttprodukter fremstilt ved å tilsette ulike stoffer som enten forlenger holdbarhet eller forbedrer smak eller lukt, i henhold til kunnskapsgrunnlaget til de offentlige kostrådene (1 kapittel 9 og 29, side 117 og 309).

Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

Leger bør fremme et mer plantebasert kosthold som et sunt og miljøvennlig valg

Innlegget er publisert på nett og papir Journalen nr 2-2019

Oppfordringen til oss leger om å fremme grønnere livsstil som et klokt valg (Journalen 1/2019) er på tide. Et av slike valg er et grønnere kosthold, altså et kosthold der en god del av kjøtt- og meieriprodukter blir erstattet med grønnsaker, bønner, erter, nøtter og frukt.

Ikke nok at et slikt kosthold er anerkjent mer miljøvennlig enn et typisk norsk kosthold, med mye mat fra dyr. Det er også bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold, ikke nødvendigvis 100% vegetarisk, kan være med på å løse vår tids største (folkehelse-) utfordringer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft. Dette er såkalte NCD-sykdommer som tar unødvendig mange menneskeliv for tidlig, påfører lidelse for individet og milliardutgifter for samfunnet. Flere norske og internasjonale retningslinjer (for eksempel for forebygging av hjerte- og karsykdommer) og handlingsplaner (for eksempel for diabetes og for bedre kosthold 2017 – 2021) sier at et kosthold med mindre kjøtt og mettet fett og mer plantekost er en viktig del i både primær og sekundær forebygging.

Den ferske Folkehelsemeldingen 2019 sier følgende, side 121: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Rapporter og forskning som viser at kosthold med mindre kjøtt og fete meieriprodukter, og med mer grønnsaker, belgvekster, nøtter og frukt er både bra for helsen og miljøet, er snart vanskelig å telle. Jeg vil nevne de største og nyeste her: EAT-Lancet-rapporten, Canadas og Belgias nye kostholdsråd, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd, Ernæringsrådets Fettrapport og Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.

Mange av våre pasienter som ikke er opptatt av helsen, er opptatt av klima, og omvendt. Ved å nevne at sunne valg er samtidig grønne valg, kan vi motivere flere.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mye mer plantekost for mennesker, og at omlegging til grønnere landbruk vil også gi mer mat, både til Norge og verden, og bedre selvforsyning. Et stort forskningsprosjekt Food Pro Future ser nå på praktiske løsninger.

Et kosthold med mindre kjøtt kan altså løse mange av vår tids viktigste utfordringer, og bør med god samvittighet frontes av oss leger på mange areaner. Redusert forbruk av kjøtt bør bli et eget politisk mål.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder:

https://fagbladetjournalen.no/nar-kommer-kampanjen-kloke-gronne-valg/

Nasjonal diabetesplan 2017-2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/701afdc56857429080d41a0de5e35895/nasjonal_diabetesplan_171213.pdf  "Ved diabetes anbefales hovedsakelig et plantebasert kosthold med grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkornsprodukter og begrenset inntak av mettet fett, sukker, rødt kjøtt og salt.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostholdsråd https://food-guide.canada.ca/en/

Belgias nye kostholdsråd http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

Ernæringsrådets Fettrapport https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-2625%20Kostr%C3%A5d%20fett%20-%20sammendrag%20av%20oppdatering%20og%20vurdering%20av%20kunnskapsgrunnlaget.pdf

Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. Omtalt her https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ 

Noen andre: USAs ernæringsråd, Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf : “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordiska ministerrådet, Nordisk Ministerråds sekretariat, 2014. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Nei Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. På tide å skjerpe matindustrien!

Innlegget er publisert på Dagensmedisin.no 20. august 2019

Et vestlig kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakk, og fedme påfører nordmenn sykdom for mange milliarder kroner årlig. Det å definere, konfrontere og ta tak i disse problemene er myndighetenes oppgave. Landbruks- og matministeren fra KrF Bollestad stryker dog matindustrien med hårene. Hun underkjenner problemet og gjentar ordrett budskap fra meieriindustriens pr-kampanje (1).

Som reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut ku-melk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «vanlig mat er bra nok», og videreførte denne i samarbeid med blant annet PR-byrået Geelmuyden-Kiese (2). Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og flere typer kreft, så er vi sterkt uenige i dette budskapet (3,4,5).

En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig (4,5).

Et slikt usunt vestlig kosthold består ikke av noe annet enn det mesteparten nordmenn spiser til daglig, eller til vanlig. Så hvilken mat, hvis ikke denne vanlige maten, er det som har skylden? Dette forteller oss med store bokstaver at Bollestad tar feil: Vanlig mat ikke er bra nok, og det er på tide å gjøre radikale endringer.

Meieriprodukter er for eksempel vanlig mat, men de er også hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye av (6,7). Melk er satt i sammenheng med enkelte sykdommer, og Harvard University fraråder derfor flere enn en til to porsjoner meieriprodukter daglig (8). I motsetning til det både melk.no, Geelmuyden-Kiese og nå også Bollestad sitt budskap skaper inntrykk av, er dette ikke noe influensere har funnet på.

Hvorfor gir Bollestad så mye drahjelp til meieriindustrien og hvordan vil dette gavne samfunnet? Når det gjelder næringsstoffer, kan både voksne og barn få disse fra havremelk (9).

Overvekt og fedme er blant de fem viktigste påvirkbare risikofaktorene for å dø for tidlig (4). Lege og leder for Senter for sykelig overvekt og for Nasjonalt råd for ernæring Jøran Hjelmesæth har uttrykt bekymring over fedmen i Norge (10). Det gjør vi også, spesielt når vi hører Bollestad redusere fedmeproblemet kun til å handle om utseende og «flate mager». 

Bollestad bør jobbe for at matindustrien serverer mat som gavner samfunnet. Istedenfor å tjene som matindustriens talerør, bør Bollestad innrømme at svært mange nordmenn spiser både usunt og for mye, og at matindustrien er en viktig del av problemet. Tobakkindustrien er i dag strengt regulert, nettopp fordi den påfører mye skade. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak virker bedre enn diverse råd og oppfordringer. Etter at røykeloven kom, gikk antall røykere dramatisk ned. Det er på tide å skjerpe inn også matindustien.

Tanja Kalchenko, lege og Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder:

1)     Dagens medisin 2019-08-12   https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/12/-mat-trenger-ikke-vare-sykt-vanskelig/  

2)     Kreativforum.no Vanlig mat er bra nok, Arbeid av Geelmuyden Kiese   https://kreativtforum.no/arbeid/2019/04/vanlig-mat-er-bra-nok  «Vi mener at helt vanlig mat er bra nok, og ønsker å forsterke statusen til norske meieriprodukter som en naturlig del av alles kosthold, sier Ida Berg Hauge i Melk.no»

3)     «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext

4)     Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

5)     Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

6)     Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

7)     Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  

8)     Harvard T.H. Chan School Of Public Health, Healthy Eating Plate https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-eating-plate/  

9)     Tine SA. Nå kommer havredrikk i skolemelkordningen. https://gryr.no/artikler/na-kommer-havredrikk-i-skolemelkordningen  «Velger man bort melk bør man passe på å dekke barnets behov for nødvendige næringsstoffer som blant annet jod og kalsium. En gladnyhet er at havredrikken er tilsatt mange av de næringsstoffene man finner i melka, og er eneste havredrikk på det norske markedet som er tilsatt samme mengde jod som du finner i vanlig søtmelk.»

10)  Dagens medisin 2019-05-07 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/07/fedme-koster-norge-68-milliarder-kroner-arlig/

Ja til et mer plantebasert landbruk i Norge: Utmarksbeite er en illusjon!

Når FNs nye rapport Climate change and land oppfordrer til kjøttkutt, viser norsk kjøttlobby til «store beiteressurser i norsk utmark». Ifølge Landbruksdirektoratet er det dog kun «Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016». Det er mye som setter begrensninger på hvor mye og hvor lenge norsk utmark kan utnyttes, og brorparten av maten kyrne spiser, både gress og kraftfôr, kommer derfor fra dyrket jord.

Norsk sommer er kort, og beitesesongen varer derfor ikke mer enn 16 uker i året. Avstand mellom fjøs med melkerobot og utmarksbeite er ofte betydelig. Kyrne behøver tilsyn og kan være farlige for mennesker. Selv om noen flere kyr enn i dag kan komme seg i utmark, er det ingen som kan endre norsk klima, forlenge norsk sommer og forkorte avstander.

I tillegg til at det importeres enorme mengder soya og korn til å lage kraftfôr, så brukes 90 prosent av norsk dyrket jord, inkludert to tredjedeler av matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr. Mer enn halvparten av dette utgjør gress, både til beite og til vinterfôr.  En rapport fra NIBIO anslår at «…mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Det å dyrke menneskemat direkte er en mye mer effektiv måte å produsere mat på. Kjøtt er ikke nødvendig næringsmessig, og dagens høye forbruk er til og med helseskadelig. Derfor bør man innse at FNs oppfordring til kjøttkutt gjelder også Norge.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder:

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ 

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Økt matproduksjon på norske arealer. Agrianalyse, sitert: «Arealfordelingen ved anvendelse av agronomisk optimale vekstskifter (jamfør Tabell 4-4) er vist i Tabell 5-4. En sammenligning med nåværende arealbruk (Tabell 5-3) viser at den største forskjellen ligger i økt dyrking av oljevekster og belgvekster (for eksempel åkerbønner og erter). Arealet med oljevekster blir mer enn femdoblet,og belgvekster øker fra 8 230 dekar til 301 676 dekar.» https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html 

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Mattilsynet. "Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård." https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/mattilsynet_minner_om_mosjonskrav_og_beite_for_storfe.15210

Forskrift om hold av storfe, §10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665   «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.»

Frimtiden i våre hender. Kjøtt spiser opp jorda. Se side 36, Tabell 28: Fulldyrket engareal og annet engareal på innmark, og anslag for fôrproduksjon på de samme arealene (Fulldyrket engareal er 4 736 000 daa, og totalt egnareal er 6 489 000 daa) https://www.framtiden.no/201611227070/aktuelt/mat/kjott-spiser-opp-jorda.html

Folkehelse og matindustriene

Da Folkehelsemeldingen 2019 var lansert, ble det startet debatten om at det brukes for lite penger på forebygging av sykdom og for mye penger på behandling. Jeg kom derfor med et leserbrev til Dagens medisin, og det ble publisert på nettsidene til Dagens Medisin 23. april 2019, lenken er her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/23/folkehelsa--og-landbruksindustriene/ .

JEG ER ENIG med Dag-Helge Rønnevik, som i Dagens Medisin 7/4 sier at det satses for lite på folkehelse og forebygging, og med Jan Marcus Sverre og Andre Bregård i at helhetlig satsing må til. Alle sektorer må skjerpes inn - forebygging handler om mye mer enn helsevesen.

Norsk mat- og landbrukspolitikk må under lupen her. La oss se hvordan våre politikere har gitt milliarder av våre felles skattekroner årlig for å produsere og få oss til å spise mer av mat som kan skade helsen og påføre milliarder i helseutgifter.

RISIKOFAKTORER. Folkehelsemeldingen 2019 trekker frem usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

Lavere inntak av mettet fett har vært et av de helsepolitiske målene. Helsedirektoratets fettrapport fra 2017 sier at forbruket av mettet fett i befolkningen må «reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk», og at «siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet».

Hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold er rødt kjøtt og meieriprodukter, mens ku- og sauedrift er en viktig grunnstein i norsk landbruk og Distrikts-Norge. Det er ingen hemmelighet at brorparten av landbrukssubsidier, altså milliarder av skattekroner, går til produksjon av storfekjøtt, meieriprodukter og sauekjøtt.

HVORFOR? Etterspørselen av kjøtt og meieriprodukter er heller ikke skapt i vakuum. Norge har en egen lov, omsetningsloven, som pålegger bønder til å betale en omsetningsavgift som brukes til å finansiere generisk reklame av blant annet kjøtt, egg og meieriprodukter. Årlig samles det inn omtrent 80 millioner kroner til å drive Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no) og omtrent 20–30 millioner til Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no).

Hvorfor subsidierer staten, med milliarder av våre skattekroner, industri som skader helsen, tar mange liv for tidlig og påfører milliardutgifter i helsebudsjett? Hvorfor samler staten inn over 100 millioner kroner fra bønder til å påvirke oss til å spise mer av rødt kjøtt og meieriprodukter?

HVA ER VERST? Den forrige regjeringen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, opprettet folkehelseministerposten og hadde en annen god intensjon, å avvikle opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Dessverre ble dette redusert til en intensjon om utredning i Granavolden-plattformen, da KrF kom inn i regjeringen.

Hva skal man utrede her? Kjøtt- og meierireklame er effektiv, men neppe nødvendig: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett.

To tredeler av de beste norske matkorn-arealene blir i dag brukt til å dyrke husdyrfôr, ifølge regjeringen.no, i tillegg til at det blant annet importeres 200.000 tonn soya til å lage husdyrfôr.

Legemiddelindustrien er altså neppe verstingen her: Det er bra at vi kan reparere skadene som påføres av matindustrien og statens feighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/07/folkehelsesatsingen--et-spill-for-galleriet/

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/12/god-folkehelse-krever-felles-innsats/

·         Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag

·         Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/   “There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

·         Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf  “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

·         Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

·         Folkehelsemeldingen 2019, bl.a. side 120 og innledning https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

·         Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

·         Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at  «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

·         Omsetningsloven (Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

·         Forskrift om innkreving av omsetningsavgift    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343  

·         Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift  «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.» 

·         Om matprat.no https://www.matprat.no/om-oss/ «MatPrat finansieres av omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Noen av disse midlene tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet.»

·         Om melk.no https://www.melk.no/Kontakt-oss/Om-oss : «Organisering og finansiering. Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har 8 årsverk, og er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Landbruksdirektoratet.»

·         Side 45 i Granavolden plattformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/  «Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

·         Sitert Reksnes fra matprat.no http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

·         Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

·         Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk     https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Beiteillusjoner - mesteparten av året kan ikke kyrne beite, men legger beslag på dyrket jord

Når Senterpartiets Pollestad ønsker (NTB 15.04) større bruk av norsk beite for å oppnå bedre selvforsyning, viser han total mangel på forståelse både av norske klima- og værforhold, kyrnes biologi eller matregnskap. Kyrne kan kun beite om sommeren, når det ikke er snø på bakken, mens de lever gjennom hele året, og går drektige i ni måneder. Derfor må man bruke mye større arealer med dyrket jord for at kyrne skal ha mat i fjøset om vinteren.

Økt bruk av norsk beite ville dermed lagt beslag på en ressurs det ikke finnes overskudd av (hvis ikke Pollestad kan trylle) – norsk dyrket jord. Det er nettopp derfor vi importerer soya. I tillegg brukes i dag to tredjedelene av de beste norske matkornarealene, ifølge regjeringen.no, både til beite og vinterfôr.

Mest mat både til Norge og til verden blir det hvis man på alle egnede norske jordarealer dyrker mer av sunn norsk plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr. Plantekost for mennesker gir mer protein og kalorier per dyrket jordareal, samt mye lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein.

Det er mulig å dyrke mye mer plantekost for mennesker på norsk jordsmonn, blant annet hvis man tar tilbake matjord som i dag brukes til husdyrfôr. Man kan dyrke mange ganger mer av sunne proteinkilder som erter og bønner i Norge, noe både eldre rapporter og pågående stort forskningsprosjekt Food Pro Future konkluderer med. Også mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til kål og rotgrønnsaker, ifølge NIBIOs rapport Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.

Dette er fullt i tråd med norske helsepolitiske mål om økt inntak av plantekost og mindre av mettet fett, som meieri og rødt kjøtt som er hovedkilden til, noe som blant annet er nedskrevet i Folkehelsemeldingen 2019. Helsedirektoratet skriver også i Fettrapporten at ut fra folkehelseperspektivet så bør inntaket av mettet fett i Norge reduseres med en fjerdedel. Norsk landbruk bør bidra til bedre folkehelse, i dag er det omvendt.

Kilder:

Viser også til kronikken ved Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk

“«Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».”

Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende: 

“«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»”

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

“«En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

«Tabell 4.2 viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal, mens den potensielle produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.» ”


Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347 på side 57:

“«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».”

Nofima, Food Pro Future https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ :

“«Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.»
”

Folkehelsemeldingen https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget sitert:

“«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»”


Landbruksoppgjøret og intensjon om et mer plantebasert landbruk
Under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 uttaler landbruksministeren Bollestad (Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/landbruks--og-matministerens-innlegg-under-stortingets-behandling-av-jordbruksoppgjoret-2019/id2660809/ ):

“«Det gjorde vi også når det gjelder ønsket om en kraftfull satsing på grøntnæringa. Det heier jeg helhjertet på. Det er bra for folkehelsa, for klima, og for sjølfor¬syninga. Vi bør spise mer norsk frukt og grønt i årene fremover.» og «Samtidig gir avtalen en vesentlig styrking av kornøkonomien, og andre plantebaserte produksjoner av mat.»”

I forbindelsen med landbruksoppgjøret skriver regjeringen.no i en pressemelding (pressemelding | Dato: 07.05.2019 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-tilbyr-jordbruket-en-inntekstvekst-pa-fem-prosent/id2643986/ ):

“Statens tilbud legger godt til rette for økt produksjon av plantebasert mat som korn, poteter, grønnsaker, bær og frukt.» Jordbruksoppgjøret: Staten tilbyr jordbruket inntektsvekst på 5 prosent ”

Grønnsaker i Nord Norge https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-produsere-mer-mat-i-nord-norge/id2662274/

“«Jeg mener at vi kan øke verdiskapingen av matproduksjonen i nord, og doblingen av bevilgningen til arktisk landbruk vil gi bønder god og nyttig kunnskap som de kan få nytte av i sin produksjon, sier Bollestad. «Funnene viser at produkter fra arktisk landbruk faktisk er «søtere, sprøere, saftigere og mindre bitterhet». De nordlige natur- og klimaforholdene med mye lys og lite varme gir unike egenskaper til nordnorske matprodukter. Det viser en NIBIO-rapport. Forskerne har sett på smak, konsistent, og ønsket og uønsket innholdsstoffer i produktene.»”

Kjøtt fra norske beitedyr er verken sunt, nødvendig eller bærekraftig

I Vårt Land 24.juli fronter pensjonert professor Reidar Almås gamle myter om kjøtt og protein som vi for lengst er ferdige med.

Vårt tilsvar er publisert i Vårt Land papir 27. juli, og er også publisert på nettet her Det startet med debatten i Aftenposten mellom Almås og Hanne-Lene Norup Dahlgren, som er forfatter av Norges mest solgte kokebok 2019. Almås kalte blant annet Hanne-Lene Norup Dahlgren for “vegansektene” - og hans saklighet er på dette nivået også når det gjelder kildebruk.

I likhet med samtlige seriøse etater uttaler Helsedirektoratet at

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

De nyeste kostrådene i flere land, blant annet Canada, råder nå til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor dyreriket. Protein er et viktig næringsstoff, men det er for lengst anerkjent at vi mennesker kan dekke vårt proteinbehov utelukkende ved å spise planter.

Verdens helseorganisasjon konkluderte allerede i 2015, etter å ha gått gjennom over 800 studier, at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende også i små mengder. I Norge kommer omtrent halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og nesten halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Almås fornekter alt dette ved å isteden referere til personlige ytringer fra en forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Dette er en lettvint omgang med kildekritikk og fakta som ikke gagner det norske folk.

Det at den norske kua har “lov­pålagt uteliv" gjelder dessverre langt fra alle kuer i Norge. Kuer i løsdriftsfjøs er unntatt beitekravet, og kommer aldri ut på beite. Dette ble fremforkjempet av norske bønder, med begrunnelse i at det mange steder i Norge foregår storfedrift i områder der beite er svært krevende å få til.

Til tross for at drøvtyggere "kan nyttiggjera seg gras og halm" så legger de i praksis beslag på mye matjord der sunn og næringsrik menneskemat kan dyrkes direkte. Landbruks- og matdepartementets skriver på regjeringen.no at "90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr", derav to tredjedeler av norske matkornarealer. Norsk sommer er kort og vinteren, med mye snø, lang, og beitesesongen varer fra en til fire måneder, avhengig av terrenget. Det hevdes ofte at vi ikke kan dyrke noe annet enn gress i mange områder, men rapporten fra MIttenzwei med flere/NIBIO viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Mesteparten av året står norske kuer inne og spiser det som er høstet med traktor. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere - kuer og sauer - forbruker totalt like mye kraftfôr som norske griser og kyllinger, på tross av at bøndene snakker mest om beitedyr. Mindre kjøttspising i Norge ville frigitt mye av verdifulle areal- og matressurser, og hadde gitt mer mat til både Norge og verden.

Kjøttforbruket har økt i Norge like lenge som Almås har levd, det er merkelig at han hevder at vi må spise akkurat så mye som vi gjør i dag.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring

Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder:

· Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost og https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar

· Innlegg med flere kilder i Aftenposten, om vegetar, helse og protein https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/xgLn/Svart-mange-store-og-viktige-forskningsstudier-viser-gunstige-helseeffekter-av-vegetarisk-kost--Lars-T-Fadnes

· (Sitater fra panelene under er samlet her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/helsedirektoratet-om-vegetarisk-og-vegansk-kosthold/ )

· Academy of Nutrition and Dietetics http://jandonline.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/fulltext

· EAT-Lancet rapporten anser verken meieri- eller kjøttprodukter som nødvendige å ha i kosten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

· Canadas nye kostråd anbefaler å velge plantekilder til protein https://food-guide.canada.ca/en/

· Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf

· Side 12 og 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt» https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

· Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29): «Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).» https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

· Mattilsynet. "Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård." https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/mattilsynet_minner_om_mosjonskrav_og_beite_for_storfe.15210

· Forskrift om hold av storfe, §10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665 «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.»

· LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

· Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

· Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

· Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

· Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

Økt interesse for plantekost etter svineskandalen - ny bok om plantebasert kosthold kommer snart!

Som lege på sykehus ser jeg mange pasienter hver dag. Det er mye lidelse, smerte og altfor mange mennesker som dør altfor unge. Jeg vet at mye av dette kan forebygges med riktig livsstil, blant annet med et riktig, mer plantebasert kosthold. Problemet er at når pasientene mine kommer til meg, da er det som hovedregel for sent. Jeg ser altså mye lidelse, vet at mye kunne blitt gjort for å forebygge og unngå sykdommen, men i min rolle som overlege på et universitetssykehus så kan ikke gjøre noenting! Jeg føler meg så maktesløs, og jeg er så frustrert over hvor meningsløs all denne lidelsen er! Usunt kosthold påfører omtrent like mye skade som tobakkrøyk - dette er godt dokumentert, blant annet av Folkehelseinstituttet og WHOs Global Burden of Disease. Samtidig som reklame og markedsføring av tobakk er strengt innskrenket, så får matindustrien fritt frem til å påvirke nordmenn til å spise mer av alle typer usunn mat. (Flere kilder kan du finne på denne bloggen og på hepla.no)

Ikke nok med det! Samtidig som Helsedirektoratet sier at nordmenn bør spise mindre rødt kjøtt, mindre bearbeidet kjøtt, smør og ost, og mindre av mettet fett (hovedilden til mettet fett i norsk kosthold er nettopp melk og meieriprodukter), så har staten en egen lov - omsetningsloven, som pålegger bønder til å drive generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter. Og enda mer enn det, hvert år bevilger våre feige politikere mange miliarder kroner i subsidier til å produsere rødt kjøtt og (fete) meieriprodukter. Fordi velgernes stemmer er viktigere enn menneskeliv, død, lidelse og våre skattepenger.

Dette var så frustrerende og provoserende, at jeg bestemte meg for å drive med opplysning om hvordan spise sunnere og hvordan forebygge sykdom med smartere kosthold, og ikke minst med opplysning hvordan matindustrien, staten og landbrukspolitikken bidrar til å skade folkehelsen. Jeg har selv spist hovedsakelig plantebasert i mange år, selvfølgelig, og jeg vet at verken kjøtt, melk eller egg er viktige for å holde seg frisk og fungere optimalt. Både kalsium, jod og jern, uten å snakke om protein, finnes det mer enn nok av i plantebasert kost. Jeg tar tilskudd av vitamin B12 i perioder - dette er mye bedre, billigere, tryggere og sunnere enn å helle i seg en liter kumelk om dagen.

Som vi skrev allerede i januar, så er vi, Nina C. Johansen og meg, Tanja Kalchenko, i Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) aktuelle med boken “Plantebasert kosthold” på Frisk forlag som gis ut snart. Og vi vet at en slik bok trengs - både for folk flest, leger, ernæringsfysiologer og annet helsepersonell, og ikke minst for politikere! Såkalte NCD-sykdommer, eller ikke-smittsomme sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, overvekt, fedme, diabetes type to og flere typer kreft tar flest liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og ikke minst påfører samfunnet enorme pengeutgifter - penger som isteden kunne bli brukt til andre formål.

Interessen for plantebasert er stadig økende, og etter NRK dokumentaren om forholdene på norske grisefarmer, som kom forrige uke, er det enda flere nordmenn som etterspør kunnskapen om hvordan sette sammen et kosthold uten kjøtt.

Tanja Kalchenko jobber som overlege og Nina C.Johansen har mastergrad i samfunnsernæring. Gjennom sitt mangeårige engasjement i HePla og samarbeid med flere av HePa sine vitenskapelige rådgivere har de tilegnet seg en god del kompetanse og kunnskap om plantebaserte kosthold. Nå vil de dele denne verdifulle kunnskapen og hjelpe flere nordmenn med å spise grønnere og sunnere - uansett hva årsaken er, enten det er dyreetikk, miljøet, utseende, idrett eller helse.

Her på Frisk forlag kan du forhåndsbestille boken! NB: bruk rabattkoden “gladegriser” fram til mandag 1. juli for å få 100 kroner i rabatt.

Hva er plantebaserte kosthold?

Plantebserte kosthold er kosthold som består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er enten uten mat fra dyreriket (kjøtt, egg, meieriprodukter eller fisk) eller med betydelig mindre mengder av disse matvarene enn det er i et gjennomsnittlig norsk kosthold.

Kan løse vår tids største helseutfordring

Det finnes god dokumentasjon på at slike kosthold kan løse vår tids største utfordringer, spesielt helseutfordringer. Sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og flere typer kreft tar unødvendig mange liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og påfører samfunnet milliardutgifter.

Boken gir både teoretisk og praktisk kunnskap og enkle oppskrifter med norske råvarer - i samarbeid med Mari Hult i Vegetarbloggen.no!

Boken vil gi kvalitetssikret informasjon om hvordan man kan sette sammen et sunt og næringsrikt kosthold uten kjøtt, melk, fisk og egg, eller med små mengder av disse matvarene, og at det skal bli overkommelig å spise plantebasert for alle som ønsker det, sier Kalchenko og Johansen.

-Vi viser til en god del vitenskapelig dokumentasjon, uttalelser fra myndigheter og verdens største organisasjoner innen helse og ernæring.

-Vi gir grunnleggende innføring om kosthold, og råd om tilpasning til ulike grupper som barn, ungdom, gravide og eldre.

-I tillegg har vi fått Mari Hult, som står bak vegetarbloggen.no og de veganske kokebøkene «Sykt godt» og «Sykt enkelt», til å sette sammen enkle og gode oppskrifter.

-Vi vil vise at alle kan lage mat basert på planter, at det er minst like godt som retter med kjøtt og fisk, og at alt hovedsakelig kan lages med norske råvarer!

Bidrag til en reportasje i DNs D2 om norske og utenlandske idrettsutøvere som spiser plantebasert

Høsten 2018 var det flere reportasjer om grønnere kostholdstyper i norske medier, og jeg var intervjuet i flere av dem. Her er en reportasje i DNs D2 (Dagens Næringsliv sitt helgemagasin) (bak betalingsmur)

“Nå kaster atletene seg over vegan-trenden

Alpinist Bjørnar Neteland spiser kun plantekost – det samme gjør ultraløperen Mari Mauland og styrkeløfteren Patrik Baboumian. Er tiden da atleter gnafset i seg kylling, drakk rå eggeplommer og kylte nedpå melk på hell?”

I reportasjen viste jeg til oppsummering om vgetarisk kosthold utført av verdens største organisasjon for fagpersonell innen ernæring:

“– Hvis man fortsetter å spise like mye egg og meieriprodukter som før, vil disse fortsatt fortrenge sunn plantemat, sier Tanja Kalchenko, som er overlege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold.

– Nordmenn flest spiser altfor mye kjøtt og meieriprodukter.

Kalchenko viser til en uttalelse fra USAs største organisasjon for ernæringsfysiologer, Acadamy of Nutrition and Dietetics, som er tydelig på at et vegansk kosthold passer for alle, også atleter – i tillegg til at det er helsefremmende. Man må bare spise variert, forteller Kalchenko, få i seg fullkorn, bønner, linser, erter, soya, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer – og ta noen tilskudd. Men tilskudd, som D-vitamin, er det mange som må ta også blant dem som spiser blandet kost, presiserer hun.

Den siste tiden har Kalchenko opplevd at idrettsfolk tar kontakt med henne for å få råd – om så mangt innen vegansk kosthold.

– Flere idrettsutøvere spør om hva de skal gjøre med luft i magen, sier hun. Da forteller legen at det for eksempel er lurt å bløtlegge bønner og linser før man koker dem.”

Intervju i VG: 10 råd til et sunt og bærekraftig kosthold

Høsten 2018 kom en stor studie i Nature, om et bærekraftig kosthold. Studien er omtalt flere steder, blant annet i The Guardian, BBC og en nettside til Nuffield Department of Population Health (en Oxford avdeling)
Konklusjonene i studien er at et mer plantebasert kosthold er det kostholdet som gir mest mat og næring til verden.

Jeg er så stolt - VG har bedt meg om å kommentere denne artikkelen! Jeg bidro dermed til denne saken i VG+ Slik legger du om til et mer bærekraftig og sunt kosthold

Jeg kom med ti råd til et grønnere, sunnere og mer bærekraftig kosthold (noe forkortet):

Grønnsaker, belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær, nøtter og frø danner basis i et sunt og bærekraftig plantebasert kosthold, og det er ok med små mengder mat fra dyr, gjerne fisk som makrell, sei og sild fremfor kjøtt.

Erstatt kjøtt med belgvekster - bønner, erter og linser – helt eller delvis, og bruk dem som middagsmat og pålegg: Spe ut eller erstatt kjøttdeig med moste bønner, erter eller linser når du lager taco, wraps og gryter.

Spis mer havre, spesielt til frokost. Av havre kan man lage grøt i mange varianter, musli, kjeks, supper og smoothy, samt bake brød.

Velg havremelk, havrefløte, havreis og andre havrebaserte meierierstatninger fremfor kumelk og ekte meieriprodukter. Havre vokser spesielt godt i Norge og Norden ellers, og det blir i størrelsesorden ti ganger mindre klimagassutslipp fra produksjon av havremelk enn av kumelk, målt per kalori.

Også bygg er spesielt sunn type korn som er rik på fiber og betaglukaner - sunne plantestoffer som er bra for kolesterolet. Bruk bygg på samme måte som ris. Forskning viser at fullkorn kan forebygge livsstilssykdommer og noen typer kreft.

Spis mer av alle typer kål, spesielt hodekål, både i salat, supper og gryter, kokt, stekt eller bakt. Hodekål er spesielt lurt å bruke om vinteren, den kan snittes fint, gjerne med spesialkniv, og brukes som basis i salater, istedenfor salatblader.

Spis mer av sunne norske rotgrønnsaker – rødbeter, kålrot, gulrøtter, selleri, persille og neper. Disse er rike på sunne, sakte karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og mange helsefremmende plantestoffer, spesielt kalium som blant annet er bra for blodtrykket.

Poteter er sunt, spesielt bakt eller kokt, og avkjølt til romtemperatur, med god olje- og eddikdressing - dette gir et mer stabilt blodsukker og danner godt vekstmiljø for sunne bakterier i tarmen. Så lenge du ikke har diabetes, må du ikke ta forbehold.

Spis gjerne litt soya som en del av både sunt og bærekraftig kosthold. Mesteparten soya som dyrkes i verden går til husdyrfôr, derfor er det mye mer miljøvennlig og bærekraftig å spise soya direkte enn å la den gå gjennom dyrekropp.

Importert er ikke nødvendigvis mindre miljøvennlig enn norsk. Linser, soya og tomater er sunne og næringsrike råvarer som vokser godt i Sør Europa. Traansport av disse med båt fra Spania er neppe verre enn transport av kjøtt med lastebil fra Nord Norge, spesielt hvis dyret var fôret med soya fra Brasil.

Jeg viste blant annet til disse rapportene

NIBIO: «Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge» «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» .

Forsker ved Nordlandsforskning Bjørn Vidar Vangelsten leverte nylig en mastergradoppgave som konkluderer med at overgang til større forbruk og produksjon av norsk planteksot vil gjøre Norge mer selvforsynt.

Nordisk ministerråd konkluderer i en rapport fra 2017 «Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics».

I 2019 kom en av vår tids største oppsummeringer om kosthold, helse og bærekraftig matproduksjon - EAT-Lancet-rapporten, Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems, ledet av en av verdens mest anerkjente og publiserte forskere innen kosthold og folkehelse, Walter C. Willett ved Harvard University. Konklusjonen er omtrent den samme.

Eat-Lancett-rapporten og Canadas nye kostråd er klare: Verken kjøtt eller meieri er viktig å ha i kosten

EAT-Lancett rapporten, publisert av verdens ledende forskere og publisert i ett av verdens største vitenskapelige tidsskrifter, regner ikke lenger melkeprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Spiser man meieriprodukter, anbefaler rapporten å begrense disse til maksimalt en eller to porsjoner daglig. Ida Berg Hauge, direktør i meieriindustriens pr-organ melk.no, eller Opplysningskontoret for meieriprodukter, nevner ikke dette når hun framsnakker melk i sitt innlegg i mange norske medier.

Heller ikke Canadas nye offentlige kostråd betrakter meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Meieriprodukter kan eventuelt inngå i kosten som en proteinkilde, samtidig som proteinkilder fra planteriket, som belgvekster, bør foretrekkes.

I norsk kosthold er kumelka hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn spiser for mye av. Helsedirketoratets Fettrapport beskriver dette som et stort folkehelseproblem.

Vitaminene i kumelka som Berg Hauge skryter av, er kunstig tilsatt fôret til kyrne. Isteden kan alle disse tilsettes direkte i for eksempel havremelk, slik produsenter av plantemelk i andre land gjør allerede. Det dyrkes mye havre i Norge, men 90 % av norsk havre går dessverre til å lage husdyrfôr. Ved å drikke havremelk istedenfor kumelk kan nordmenn få både sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Kumelk er heller ikke så bærekraftig som meieriindustriens talskvinne forteller. Produksjon av kumelk og storfekjøtt gir høyt utslipp av klimagasser og legger beslag på verdifulle matressurser. Selv om det er mye utmark i Norge, kan kuer bare beite om sommeren. Det kuene spiser mesteparten av året kommer ikke fra beite men fra dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Næringsrike råvarer som soya, mais, raps og korn, noe som går til å lage kraftfôr av, kunne med stor fordel blitt spist av mennesker direkte.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd,  Agrianalyse og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mindre husdyrfôr og mer  plantekost for mennesker, og at en slik omlegging kan gi mer mat og bedre selvforsyning.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Innlegget er publisert i Klassekampen januar 2019

Kilder:

EAT-Lancett rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostråd https://food-guide.canada.ca/en/   omtalt også her https://nationalpost.com/health/health-canada-new-food-guide-2019

Fettrapporten https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

«I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjon.» https://brodogkorn.no/fakta/havre/

Potensial ved havre, en finsk produsent lager havrekjøtt https://goldandgreenfoods.com/

Agrianalyse. Økt matproduksjon på norske arealer https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Samtidig viser tall fra LMD/regjeringen.no at 90 % norsk dyrket jord brukes til å dyrke husdyrfôr, og derav to tredjedeler av de beste norske matkornarealene Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Det at man kan produsere mer mat i Norge totalt hvis man legger om til plantebasert, er bl.a. utredet i masteroppgaven fra Universitet Nord ved agroøkolog Bjørn Vidar Vangelstein, og dette er omtalt i forskning.no https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Drikk heller norsk havremelk enn ku-melk!

Direktør for meieriindustriens pr- og markedsføringsorgan melk.no, eller det såkalte opplysningskontoret for meieriprodukter, ilegger meg (i sitt tilsvar i flere aviser) meninger jeg ikke har, på en uredelig og kverulerende måte. Hun påstår at jeg «ikke ønsker at vi drikker norsk melk». Det er både feil og uredelig av melk.no. Det jeg ønsket å formidle, noe som er nytt, er at verken Canadas nye kostråd eller rapporten utgitt av EAT-Lancet komisjonen anser melk eller meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Og når det gjelder proteinrike matvarer, så anbefaler begge å velge proteinkilder fra planteriket fremfor fra dyreriket.

Det å drikke ku-melk er ikke det samme som at ku-melk eller andre meieriprodukter er en nødvendig del av kostholdet, eller at meieriprodukter bør foretrekkes som proteinkilde. 80 % nordmenn, inkludert barn, får i seg allerede for mye mettet fett. Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». Dette gjenga jeg i mitt innlegg, men Berg Hauge fremstiller det slik at jeg «går til angrep» eller kommer med «påstander som ikke stemmer».

Da jeg skriver at ku-melk er kilde til jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket med jod, så er det ikke det samme, slik Berg Hauge påstår, at jeg mener at "tilsetting av næringsstoffer i fôr ikke er bra". Poenget mitt er at akkurat de samme næringsstoffene fint kan tilsettes direkte i havremelk og soyamelk, istedenfor å gå veien om kuas kropp. Dette er forresten noe selveste Tine SA nylig har gjort. Tine SA lanserte nylig norsk havremelk under merket Gryr, der både jod og kalsium er tilsatt direkte. Det er akkurat like mye jod og kalsium i havremelken Gryr som det er i norsk ku-melk. Enda flere havremelkprodukter fra Gryr kommer, og som lege ønsker jeg dem hjertelig velkommen!

Tanja Kalchenko, lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilde:

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

Slik får du i deg nok jod - intervju i Plusstid

Sammen med master i samfunnsernæring Nina Johansen er jeg intervjuet av Plusstid, Orkla sin nettsted for publikum. Plusstid hadde dette tema:

Får du i deg nok jod? Risikoen for å få i seg for lite jod øker i Norge. Et høyt nok inntak er spesielt viktig for ammende, gravide og de som ønsker å bli gravide. Barn trenger nok jod for å vokse normalt, utvikle sentralnervesystemet og hjernen.

Her er et par sitater:

“Lite bærekraftig å fokusere på melk og fisk

– Det er bred faglig enighet at vi må legge om til et mer plantebaserte kosthold for å møte verdens klima- og matforsyningsutfordringer. Animalske matvarer , spesielt kjøtt og meieriprodukter, er i økende grad ansett som et stort problem – både når det gjelder helse, ressursbruk og miljøbelastning, sier Johansen.

Hun understreker at det å kunstig berike maten til husdyrene med jod, for så å fremme husdyrprodukter som jodkilde, er en svært lite skånsom måte å sikre befolkningens jodinntaket på. Det er heller ikke i tråd med Verdens helseorganisasjons globale jodstrategi.

– I enkelte andre land, som for eksempel England, er plantemelk tilsatt jod. En slik løsning vurderes også i Norge. Dersom plantemelk berikes, vil det kunne være en reelt alternativ til kumelk, som mange ikke ønsker å drikke eller drikke mindre av. Dette er en god løsning, i tillegg til å øke jodkonsentrasjonen i salt som brukes av matindustrien.”

“Kalchenko forklarer at det pågår det en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De vurderer om de skal øke tilsetningen av jod i salt, brød og andre matvarer. Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge, anbefales utsatte grupper å ta tilskudd.

– Vi må bare vente til myndighetene fikser saken og tilsetter tilstrekkelige mengder jod i norsk salt. WHO har ikke utarbeidet sin globale jodberikingsstrategi uten grunn. Det er gode grunner til hvorfor WHO råder kunstig beriking av salt, sier Kalchenko.”

“Tanja Kalchenko sier at vi har et enormt ubrukt potensial langs vår lange kystlinje. Vi har nærmest uendelig mye av jodrik tang og tare.

– Utfordringen ved å spise disse direkte, er at mengden jod er ganske stor og varierer fra art til art av tang eller tare. Dermed vet man ikke hvor mye man får i seg, sier legen.

Hun forklarer at matindustrien har muligheten til å standardisere mengden jod i tang, tare og matvarer som disse tilsettes i.

Men selv om tang og tare kan bli en viktig, bærekraftig jodkilde i fremtiden, trengs det mer forskning. Vi må blant annet kartlegge hvor mye jod de ulike tang- og tareartene faktisk inneholder, understreker Johansen.

Vær også oppmerksom på at jodinnholdet i tang- og taremel er såpass høyt at det kan føre til at du får i deg for mye jod. Bruker du dette, bør du derfor begrense mengdene.”

Vegansk kosthold og beinhelse - innlegg i Klassekampen

Mediedebatten om veganisme har eksplodert i det siste, og stadig flere nordmenn er interessert i å kutte ut eller ned på matvarer fra dyreriket. Selv om veganisme per definisjon velges ut fra dyreetiske hensyn, så har et lavere forbruk av mat fra dyr flere positive konsekvenser både for indivites helse, folkehelse, miljøet og bærekraftig fordeling av matressurser i verden. Det er per i dag bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, passer i alle livets faser.

Dette innlegget er trykket i Klassekampen papir 20.11.2018, og er skrevet av meg o master i samfunnsernæring Nina Johansen.

Mange har kastet seg på debatten, og stadig stilles det spørsmål ved om et vegansk kosthold er helsemessig forsvarlig eller ikke. Den 15. november kastet også Klassekampen seg på, og publiserte en kort omtale av en studiesammenfatning om vegansk kosthold og risiko for benbrudd. Studien er et resultat av en analyse av 20 studier fra hele verden, med ulik kvalitet, og inkluderer studier helt tilbake fra 1990 tallet.

Når Klassekampens notisforfatter hevder at veganere og i litt mindre grad vegentarianere har større risiko for beinbrudd er dette en direkte misvisende gjengivelse og tolkning av denne studien. Klassekampens journalist unnlate nemlig å nevne at studien konkluderer at det kun var asiatiske menn over 50 år gamle som spiste vegansk som hadde høyere risiko for benbrudd.

Som forskerne selv understreker med stor tydelighet er det svært viktig å vurdere kostholdets kvalitet når man ser på forholdet mellom vegetarisk/vegansk kosthold og beinhelse. Klassekampens jounalist nevner ikke at det var det kun 1 av de 20 studiene som faktisk vurderte kvaliteten på kostholdet til studiedeltakerne. Og denne studien konkluderte med at hvis vegansk kosthold var riktig sammensatt, så hadde de som hadde vegansk kosthold akkurat samme risiko for benbrudd som kjøttspisere.

Resultater av denne studien kan altså ikke overføres verken til (VÅR?) tid eller sted. I Norge i dag har vi både nok mat, gode offentlige informasjonssider (blant annet Helsedirektoratets helsenorge.no) om hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt vegansk kosthold og i tillegg kan man kjøpe plantemelk som inneholder like mye kalsium som kumelk, i alle matvarebutikker. Man kan lure om asiatiske menn over 50 hadde samme muligheter på 1990 tallet.

Vi vil likevel understreke at det er viktig å ha et sunt og variert kosthold også når man velger et vegansk kosthold. Et sunt vegansk kosthold bør inkludere belgvekster, grønnsaker, fullkorn, frukt, bær og sunne fettkilder som rapsolje, nøtter og kjerner. Kumelk kan fint erstattes med havremelk eller soyamelk. Plantemelk er som hovedregel beriket med kalsium, vitamin B12 og vitamin D, og inneholder akkurat like mye kalsium som kumelk- nettopp fordi plantemelk er ment til å være alternativ til kumelk.

Hvordan kan en så seriøs og miljøvennlig avis, som er interessert i folkets beste, og dermed i folkehelsens og miljøets beste, unnlate så viktige opplysninger? Det er bra å sette fokus på kostholdets effekt på helsen, men fremstillingen i Klassekampen er uheldig, fordi den kan skremme nordmenn fra å kutte ned på kjøtt og meieriprodukter, og spise grønnere, altså sunnere og mer miljøvennlig.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring – Helsepersonell for plantebasert kosthold.

Her er noen sitater fra oppsummeringen Veganism, vegetarianism, bone mineral density, and fracture risk: a systematic review and meta-analysis :

«Asian participants (RR, 1.587; 95%CI, 1.354–1.861; P <0.001) had a significantly higher fracture risk; this effect was not significant in Caucasians (RR, 1.285; 95%CI, 0.996–1.658; P ¼ 0.054) (Figure 5c). The impact of vegetarianism or veganism in fracture rates was significant in men (RR, 1.392; 95%CI, 1.137–1.705; P ¼ 0.001) but not in women (RR, 1.183; 95%CI, 0.820–1.708).»

«Subgroup analysis showed that the effect of vegetarianism and veganism on fracture rates was only statistically significant for vegans, Asians, and men.»

«The effect of vegetarianism and veganism on BMD at the LS and FN was only statistically significant in the population aged >50 years.»

«In the relationship between vegetarian/vegan diets and bone health, it is important to consider the possible effect that overall dietary quality can have. Among the studies included in the present systematic review and meta-analysis, only 1 study considered overall dietary quality.38 In this study, diet quality was superior for individuals adhering to a vegan diet as compared with the other diet groups, and there were no differences in BMD among vegans, vegetarians, and omnivores, which suggests that a high-quality vegan/vegetarian diets would look similar to that of an omnivore in relation to bone Health.»

Når det gjelder benhelsen, konkluderer Academy of Nutrition and Dietetics:

«To achieve and maintain excellent bone health, vegetarians and vegans are well advised to meet the RDA for all nutrients, particularly calcium, vitamin D, vitamin B-12, and protein, and to consume generous servings of vegetables and fruits.»

Sladderspredning om vegansk kosthold i norske medier, med TV2 og iTromsø i spissen

Dette innlegget er postet i flere aviser, blant annet på nettet på Dagbladet.no

Det er for lengst bred faglig enighet om at vegansk kosthold er trygt og sunt både for store og små. Likevel kom flere norske medier nylig med saftige og selgende, dog uten dekning, overskrifter som antydet det motsatte. Kvinner som har valgt et vegansk kosthold ble dermed, helt uten belegg, beskyldt for å utsette sine barn for alvorlig helserisiko.

Er det å spre sladder og slike beskyldninger, og stigmatisere livssyn virkelig i tråd med presseetiske regler?

Det begynte med at TV 2 intervjuet både norske, danske og svenske leger. Legene var bekymret for at mangel på vitamin B12 hos barn er i dag mer utbredt enn det vi vet.

B12-mangel kan oppstå av mange ulike grunner, blant annet ved økt behov for vitaminet under graviditet og amming, og på grunn av redusert opptak i tarmen ved bruk av noen medisiner.

I dag møter helsevesenet svært sjeldent veganere med vitamin B12-mangel, og andel veganere er forsvinnende liten blant dem som får påvist B12-mangel. Veganere blir godt opplyst, av både Helsedirektoratet, helsevesenet og Vegansamfunnet, om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig hvis man har et vegansk kosthold.

I Danmark er det, oss bekjent, kun registrert to tilfeller av symptomgivende B12-mangel hos veganere i løpet av året. Til tross for det lagde avisen i Tromsø en saftig, men totalt ubegrunnet og hardt stigmatiserende overskrift. Enda verre er at NTB plukket opp overskriften uten å sjekke fakta, sitater eller om det i det hele tatt var belegg eller dekning for budskapet i overskriften. Det samme gjorde mange norske aviser som gladelig trykket saken.

Jeg har mailet til og påpekt faktafeilene hos både I Tromsø og NTB, uten å få respons, før hele lokalpressen plukket NTB-saken opp. Sladder har spredd seg videre til hele Norge, som en følge av disse faktafeilene.

Jeg håper derfor at alle mediene som spredte sladder og beskyldninger kommer med en unnskyldning.

Jod-tilskudd anbefales i retningslinjen for svangerskpsomsorgen

Helsedirektoratet må opplyse om tilskudd av jod – og sørge for at budskapet når frem. Jeg har et innlegg i Dagens Medisin 13.09.2018 her https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/09/13/direktoratet-ma-fa-frem-budskapet/

JEG ER ENIG med Øygunn Leite Kallevik i at staten bør rydde opp i norsk jodkrise. Det er feil at norske kvinner gis individuelt ansvar for å få i seg nok jod eller gis skyld i å ha feil kosthold. Det er imidlertid ikke nok at leger informerer om jod-tilskudd, noe jeg får inntrykk av at Leite Kallevik mener i sin kronikk i Dagens Medisin.

Slike forebyggende tiltak er det Helsedirektoratet som har ansvar for.

BUDSKAPET MÅ FREM! Kvinner kommer til lege når de allerede er gravide, mens det er viktig med jod-tilskudd før dette. Helsedirektoratet oppdaterte 6. juni retningslinjen for svangerskapsomsorgen og lanserte gode nettsider for publikum. Staten må også sørge for at budskapet når frem.

Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, Norge inkludert. Myndigheter i Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har i flere tiår fulgt Verdens helseorganisasjons universelle jod-strategi og beriket mat og salt med tilstrekkelige mengder jod. Mesteparten av saltinntaket kommer med ferdigmat som blant annet brød, og med jod-beriking er det derfor lett å sikre at hele befolkningen får nok jod.

FEIL STRATEGI. Norge har ikke fulgt WHOs jod-strategi, men har satset på kostråd i stedet. Selv om nordmenn har hørt rådet om å spise meierivarer og fisk i over 50 år, viser rapporten til Nasjonalt råd for ernæring at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jod-innholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet.

I jod-rapporten står følgende: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

RISIKOSPORT. Helsedirektoratet har nå oppdatert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og lansert gode sider for publikum på helsenorge.no. Selv om behovet for jod-tilskudd nå fremheves på papiret, er Helsedirektoratet forsiktig med å snakke høyt om det. Selv om halvparten norske kvinner hadde skyld i jod-krisen fordi de ikke spiste akkurat slik staten ønsker, er det fortsatt statens ansvar å komme med realistiske råd og robuste løsninger.

Å fortsette å satse på kostråd, er en risikosport. Mens Vitenskapskomiteen for mat og miljø utreder hvor mye jod man kan tilsette i salt, brød og plantemelk, er det jod-tilskudd som gjelder nå.

Øvrige referanser:

1) Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.  

2) Helsedirektoratet: Brosjyren Gode levevaner før og i svangerskapet.  

3) Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Jodberiking – tilsetting av jod til salt.

Noen sitater og flere kilder

Harvard University fraråder mer enn en – to glass melk per dag:

"There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources."

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.» Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk

URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

I jod-rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring står følgende:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

Les mer her http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Folkehelseinstituttet viser til at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jodinnholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet. Les mer her https://www.fhi.no/nyheter/2016/jodmangel-i-norge/

Helsedirektoratet ukritisk til helserisiko i sine melkeråd

Innlegget sto på trykk og nett på Dagbladet.no 13. juli. 18. juli redigerte helsenorge.no sine nettsider for publikum med kostråd om meieriprodukter, uten å vise til begrunnelse. https://www.dagbladet.no/kultur/meierireklame-er-helsefarlig/70010087

Meierireklame er helsefarlig

Direktør ved meieriindustriens pr-organ Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Ida Berg Hauge, forsvarer bruken av meieriprodukter til tross for flere kjente helserisiko både ved melk og melkefett. Hun viser til statens kostholdsråd, men kostrådene tar ikke bare hensyn til helsen. Det er heller ikke sant at det anbefales tre magre meieriprodukter om dagen. Anbefalingen er opp til tre porsjoner meieriprodukter per dag totalt.

Som Nasjonalt råd for ernæring skriver i sitt grunnlag for kostrådene (side 302): «Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.» Blir rådene for strenge, er det kun få som vil følge dem. Statens kostråd skal derfor balansere mellom sunnhet og det nordmenn flest er vant til å spise.

Matkultur og matvaner skapes ikke i vakuum, men blir til en stor grad påvirket av reklame og markedsføring, også generisk, noe opplysningskontoret for melk og meierieprodukter bruker 31 millioner kroner per år på. Statens kostråd kommer derfor etter, dessverre.

Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF har i vår oppsummert hvordan kosthold påvirker risikoen for kreft i prostata. Her sier WCRF at oppsummert forskning foreslår at et høyere inntak av meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata. Jeg vil derfor stille spørsmålstegn om generisk markedsføring og reklame av melk, der formålet altså er å øke melkeforbruket, er etisk akseptabel.

Som Harvard University sier, er kumelk verken den beste eller eneste måten å få i seg næringsstoffer på. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.

Noen kilder:

Harvard fraråder mer enn en – to glass melk per dag

There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health?
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk.  Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Melk er ikke noen pålitelig kilde til jod

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod, og for eksempel i Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark er jodberiking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød med jod i Danmark. I norsk kosthold kommer ca 60 % jod fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.

Jordsmonnet er fattig på jod mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåkung av jodstatus i befolkningen. Helsefarlig lavt inntak av jod er påvist hos halvparten norske gravide kvinner. Norske myndigheter har så langt ikke fulgt WHOs anbefaling, men nå har Helsedirektoratet sett på saken og levert en anmodning til Mattilsynet om å se på det praktiske. Konkrete tidsperspektiver for eventuell igangssettelse er ikke kjent. Rapporten fra Ernæringsrådet, juni 2016, «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», gir en sterk anbefaling om å berike alt norsk matsalt med jod:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Melk er kilde til jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse.
Kumelk inneholder jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette.
I andre land velger man å tilsette jod i salt i mye høyere doser enn i Norge. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark beriker man også brød med jod, og jodberiking av salt er obligatorisk.

Jodinnholdet i ku-melk har gått mye ned de siste årene

«Cirka 60 % av det daglige inntaket av jod er fra meieriprodukter på grunn av tilsetningen av jod i kraftfor. Jodinnholdet i melk er redusert de siste 10 årene og man prøver nå å finne årsaken til dette»

Kilde: Apotek1, Forsiden /Kost og ernaering/ Vitaminer og mineraler A til Å/ Jod /
URL: https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod

Melk hemmer opptaket av jern

Melk reduserer absorbsjon av jern. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange barn og unge i skolealder sliter med for lite jern.
Kilde: 1. Helsedirektoratet: Ernæring – lokalt folkehelsearbeid: Kunnskapsgrunnlag: Kostholdet i ulike befolkningsgrupper: Barn og unge i skolealder.
URL: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid/ernering-lokalt-folkehelsearbeid

2. Matportalen: Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak?  URL http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/stemmer_det_at_melk_hindrer_kroppens_jernopptak

Meieriprodukter og kreft i prostata

Meieriprodukter gir økt fare for prostatakreft

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

«However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.»

Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-

En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft, Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:

«Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].»

Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft

Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.

Mettet fett gir mer aggressiv kreft i prostata

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916

Melk forebygger ikke beinbrudd

Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Kilder:

Karl Michaëlsson, professor1, Alicja Wolk, professor2, Sophie Langenskiöld, senior lecturer3, Samar Basu, professor3, Eva Warensjö Lemming, researcher14, Håkan Melhus, professor5, Liisa Byberg, associate professor1, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.
URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183