Kyllingbakterier kan ha smittet mennesker
Nesten alle norske kyllinger får et bredspektret antibiotikum Narasin i fôret sitt. Kalkuner får tilsvarene Monensin. Økologiske fugler får ikke Narasin eller Monensin. Flere fagpersoner mener at dette kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som kan ramme mennesker.
Jeg vil dele tre artikler her.
Bekymringsmelding av professor i mikrobiologi Tore MIdtvedt, publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen: http://tidsskriftet.no/article/3322119 Jeg siteter Tore Midtvedt her:
"Det er nå allment akseptert at bruk av antibiotika trigger resistensutvikling. Dette gjelder også narasin. Det faktum at kyllingene får økt antall med E. coli er egentlig å forvente. I en studie fra Canada hvor kyllingene fikk ulike antibiotika, blant annet narasin, heter det: «Our study clearly shows that broiler chickens act as a reservoir for commensal E. coli strains carrying large numbers of antibiotic resistance genes. These bacteria have the potential to spread through fecal waste, potentially contaminating both farm workers and processing plants, food or the natural environment» (9). Jeg mener vi må anta at en liknende smittevei med multiresistente E. coli går fra norske kyllingfarmer til ditt og mitt kjøkkenbord. Hvor stor smitterisikoen er, vet vi ikke, men at den er med på å øke forekomsten av multiresistens, tviler jeg ikke på.
Ny svensk forskning tyder på at det er en sammenheng mellom vankomycin- og narasinresistens (10). Om dette er tilfellet, vil det etter min mening ikke redusere problemet med vankomycinresistente enterokokker.
Statsråd Sylvi Listhaug har nylig skriftlig slått fast at «Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke er tillatt å bruke antibiotika som tilsetningsstoff i dyrefôr» (11). Likevel nedsetter både Mattilsynet og helseministeren komiteer for å undersøke forholdene. Det bevilges penger til å forske på noe som er forbudt! Jeg kjenner ikke til mandat eller tidsrammer for de ulike komiteene – realiteten er at de kan forsinke en rask løsning. Eksponering for multiresistens er for alvorlig til at problemstillingen kan gjemmes bort i ulike komiteer. Foreliggende data er mer enn tilstrekkelig til å aksjonere. Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.
Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."
2. NRK melder 3. juni 2015 http://www.nrk.no/norge/tarmbakterier-i-kylling-kan-ha-smittet-mennesker-1.12390076:
"En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege."
"Dag Berild er overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus og har forsket på antibiotikaresistens i over 20 år.
BEKYMRET: – Det er ikke noe hyggelig å tenke på at vi kan spise oss til resistente bakterier, sier Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.
– Undersøkelsen bekrefter det vi har hatt en sterk mistanke om før, at kyllinger og mennesker har felles resistente bakterier og at vi sannsynligvis kan få det ved å spise kylling, sier Berild.
Mennesker som er bærere av resistente bakterier, trenger ikke å bli syke av det. Men blir de syke, er det vanskeligere å behandle infeksjonen."
3. Dette er ikke noe nytt. Denne artikkelen beskriver et lignende problem - for tre år siden: http://www.npr.org/sections/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken
Hvordan få i seg nok protein uten kyllingkjøtt?