Turbar, energibar og sportsbar - Raw Bite

Sommer er tiden for fjellturer, skogsturer og trening ute. Det er mange som bruker sportsbar - energibar og proteinbar. Disse smaker godt, er lettvint og enkelt. Men er sportsbar alltid sunt? Og hva inneholder ulike sportsbarer? Ingredienslisten kan være lang.

Jeg er glad i "utuklet mat" og foretrekker frukt, nøtter og mørk sjokolade når jeg er ute, samt brødskiver med nøttesmør. Å bruke en sportsbar er likevel lettvint og fristende. Jeg har prøvd ulike barer og har lest innholdsfortegnelser. Jeg liker best barer fra Raw Bite fordi de ikke inneholder noe annet enn frukt og nøtter! En av barene fra Raw Bite inneholder kakao i tillegg, og en av barene inneholder risprotein.

Dette sier produsenten om sine produkter:

"Rawbite er en ren, ekte og enkel energibar – den inneholder kun rene råvarer. Den er økologisk, vegansk, gluten- og laktosefri, og perfekt til tur, idrett, eller som et sunt mellommåltid. Inneholder bare naturlig forekommende sukker fra frukt."

Denne baren, Protein, inneholder for eksempel følgende: Dadler, mandler, risprotein, græskarkerner & kakao. En bar veier 50 gram og gir 10 gram protein og 200 kilocalorier.

Sjekk ulike barer fra Raw Bite her http://rawbite.dk/

I Norge kan du kjøpe Raw Bite på f.eks. Narvesen

Meieriprodukter: Tre om dagen er for mye

Norsk melkeindustri har hatt en kampanje "3 om dagen", der man anbefaler tre porsjoner meieriprodukter per dag, blant annet for å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium. Harvard University har et annet standpunkt: Tre om dagen er altfor mye. En til to porsjoner er nok, ifølge Harvard University. Heller ikke Helsedirektoratet anbefaler et bestemt antall porsjoner meieriprodukter om dagen.

Les standpunktet til Harvard University om melk her:

• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

Dette fordi meieriprodukter kan ha negative helseeffekter. Silje Dyregrov, journalist i Bergens Tidende og koordinator for Sprek - et samarbeid mellom Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten, har skrevet om Harvard sitt standpunkt, og artikkelen ble delt i flere aviser

• http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ett-glass-melk-om-dagen-er-nok-553654_1.snd.

Her er et utdrag fra artikkelen:

"De mener også at det er andre grunner til at det kan være «klokt å unngå et høyere inntak av meieriprodukter», og lister opp følgende punkter:

Laktoseintoleranse og kreft

• Laktoseintoleranse: Mange mennesker har laktoseintoleranse i en eller annen grad. For dem kan det å spise eller drikke meieriprodukter føre til kramper, opplåst mage, luft og diare.
• Mettet fett: Mange meieriprodukter inneholder mye mettet fett, og inntak av mye mettet fett gir høyere risiko for hjertesykdom. Og selv om mange av produktene har mindre eller ingen mettet fett, så konsumeres produktene med mye mettet fett fortsatt av en del, ofte i form av is, smør og bakevarer.
• Mulig økt risiko for eggstokkreft: Noen studier indikerer at det kan finnes en sammenheng mellom laktose i melk og eggstokkreft. Her trengs det imidlertid mer forskning.
• Sannsynlig økt risiko for prostatakreft: En diett som inneholder mye kalsium, har blitt sett på som en sannsynlig risikofaktor for prostatakreft. I en Harvard-studie av mannlige helsepersonell som drakk mer enn to glass melk for dag, hadde nesten dobbel så stor sannsynlighet for å utvikle prostatakreft som de som ikke drakk melk."

Videre mener Harvard University at belgvekster og grønnsaker er gode kilder til kalsium:

"Good, non-dairy sources of calcium include collards, bok choy, fortified soy milk, baked beans, and supplements that contain both calcium and vitamin D (a better choice than taking calcium alone)."

Samme dagen som artikkelen om melk og kalsium var publisert i flere norske aviser på nettet, ble jeg oppringt av NRK Dagsnytt 18 og spurt om jeg hadde ønske om å delta i debatten om melk. Opplysningskontoret for meieriprodukter skulle være min motpart. Jeg takket ja.

Her er lenke til debatten:

• https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56061715/17-06-2015#t=50m20s

Hør gjerne og si hva du synes!

Dette var mitt første innslag på TV/radio. Jeg synes at programlederen stilte mange gode, relevante og kritiske spørsmål - til begge parter. Dette hjalp veldig til å fokusere på helseaspektene ved meieriprodukter og på hva Opplysningskontoret egentlig er - nemlig markedsføringsorgan for norsk meieriindustri. Jeg fikk understreket at meieriprodukter ikke er nødvendig i kostholdet ut ifra helse- eller ernæringsperspektivet, og at kalsium finnes i belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, kjerner og fullkornsprodukter. Og at tre glass (hvis ett glass = 200 ml) kalsiumberiket plantemelk dekker dagsbehovet for kalsium.

Til å være min første gang svarte jeg ganske bra tenker jeg, og jeg er fornøyd. Jeg fikk veldig mange positive tilbakemeldinger, samt gode tips til forbedringer!

Les også:

Flere enn man tror kan utvikle melkesukkerintoleranse

Debatt om melk på nordnorskdebatt.no

Kyllingbakterier kan ha smittet mennesker

Nesten alle norske kyllinger får et bredspektret antibiotikum Narasin i fôret sitt. Kalkuner får tilsvarene Monensin. Økologiske fugler får ikke Narasin eller Monensin. Flere fagpersoner mener at dette kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som kan ramme mennesker.

Jeg vil dele tre artikler her.

Bekymringsmelding av professor i mikrobiologi Tore MIdtvedt, publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen: http://tidsskriftet.no/article/3322119  Jeg siteter Tore Midtvedt her:

"Det er nå allment akseptert at bruk av antibiotika trigger resistensutvikling. Dette gjelder også narasin. Det faktum at kyllingene får økt antall med E. coli er egentlig å forvente. I en studie fra Canada hvor kyllingene fikk ulike antibiotika, blant annet narasin, heter det: «Our study clearly shows that broiler chickens act as a reservoir for commensal E. coli strains carrying large numbers of antibiotic resistance genes. These bacteria have the potential to spread through fecal waste, potentially contaminating both farm workers and processing plants, food or the natural environment» (9). Jeg mener vi må anta at en liknende smittevei med multiresistente E. coli går fra norske kyllingfarmer til ditt og mitt kjøkkenbord. Hvor stor smitterisikoen er, vet vi ikke, men at den er med på å øke forekomsten av multiresistens, tviler jeg ikke på.

Ny svensk forskning tyder på at det er en sammenheng mellom vankomycin- og narasinresistens (10). Om dette er tilfellet, vil det etter min mening ikke redusere problemet med vankomycinresistente enterokokker.

Statsråd Sylvi Listhaug har nylig skriftlig slått fast at «Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke er tillatt å bruke antibiotika som tilsetningsstoff i dyrefôr» (11). Likevel nedsetter både Mattilsynet og helseministeren komiteer for å undersøke forholdene. Det bevilges penger til å forske på noe som er forbudt! Jeg kjenner ikke til mandat eller tidsrammer for de ulike komiteene – realiteten er at de kan forsinke en rask løsning. Eksponering for multiresistens er for alvorlig til at problemstillingen kan gjemmes bort i ulike komiteer. Foreliggende data er mer enn tilstrekkelig til å aksjonere. Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.

Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

2. NRK melder 3. juni 2015 http://www.nrk.no/norge/tarmbakterier-i-kylling-kan-ha-smittet-mennesker-1.12390076:

"En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege."

"Dag Berild er overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus og har forsket på antibiotikaresistens i over 20 år.

BEKYMRET: – Det er ikke noe hyggelig å tenke på at vi kan spise oss til resistente bakterier, sier Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.

– Undersøkelsen bekrefter det vi har hatt en sterk mistanke om før, at kyllinger og mennesker har felles resistente bakterier og at vi sannsynligvis kan få det ved å spise kylling, sier Berild.

Mennesker som er bærere av resistente bakterier, trenger ikke å bli syke av det. Men blir de syke, er det vanskeligere å behandle infeksjonen."

3. Dette er ikke noe nytt. Denne artikkelen beskriver et lignende problem - for tre år siden: http://www.npr.org/sections/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken

Hvordan få i seg nok protein uten kyllingkjøtt?

Bønner, linser, erter og kikerter

Protein, aminosyrer og trening - hvor mye er nok?

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror. Blant dem med innvandrerbakgrunn er det mesteparten som ikke tåler kumelk. Her er mitt andre debattinnlegg i melkedebatten, publisert i papirutgaven av Nordlys under overskriften norsk melkepropaganda.

Kaja Helland-Kigen som er ansatt i Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no påpeker i Nordlys, nettartikkel fra 12/5, at melk.no er eid av tre norske melkeprodusenter og ikke bare en. Dette betyr likevel ikke at informasjon vi får fra melk.no er nøytral eller objektiv, ei heller at kontorets viktigste formål er å fremme folkehelse. Opplysningen er betalt av næringen, og det stilles ingen krav til nøytralitet eller objektivitet når det gjelder informasjon om hvordan meieriprodukter påvirker helse. Hovedformålet til alle næringer er å selge sine produkter.

Les også mitt første innlegg på nordnorsk debatt

Helseulemper ved (for mye) melk

Jeg husker ikke Opplysningskontoret opplyse oss om at meieriprodukter, både magre og fete, kan øke risiko for utvikling av prostatakreft (1,2), samt at melk er assosiert med kreft i testikler - kreftformen Norge og Danmark, noen av verdens mest melkedrikkende land, topper verdensstatistikken for. Husker vi Opplysningskontorets ansatte fortelle oss at melk reduserer opptaket av jern? Jernmangel er vanlig blant norske barn.

Variert kosthold uten kumelk

Jeg har heller ikke hørt at ansatte i Opplysningskontoret oppfordrer til å drikke soyamelk, havremelk eller mandelmelk i tillegg til kumelk - for å ha et mer variert og derfor sunnere kosthold. Kan man virkelig kalle kosthold uten melk for "en streng diett"?

Kunstige tall
Hvorfor velger Opplysningskontoret å forholde seg til tallet på 2 -3 % når det gjelder melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse)? Tallet kommer ikke fra primærkilder men fra Norges astma- og allergiforbund, NAAF. Leter man gjennom medisinsk nettbibliotek finner man flere vitenskapelige artikler der tallet for dem som ikke tåler melkesukker i nordisk befolkning er mye høyere enn 2 %.

I NAAF sin nettartikkel om laktoseintoleranse brukes melkeprodusenten Tine som kilde. I en av de andre kildene NAAF bruker her, en artikkel fra 2008 (3) - som er den nyeste av kildene, står det at de hvite voksne nordeuropeere, nordamerikanere og australiere har forekomstet av melkesukkerintoleranse på fra 5 % i britisk population til 17 % i Finnland og Nord Frankrike. Hvor kommer tallet 2 - 3 % fra vet jeg ikke. Hvorfor velger opplysningskontoret å kun forholde seg til det laveste tallet og kun for primær laktoseintoleranse? For dem som har plager av melkesukker spiller det liten rolle om laktoseintoleranse er primær eller sekundær. Tallet på dem som ikke tåler protein fra kumelk er ifølge NAAF 2 - 5 % - også høyere enn det Helland-Kigen oppgir.

(Anbefaler ellers en artikkel fra Forskning og Framsteg om svensk melkepropaganda http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan)

Kilder:
1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/jcn.113.067157  http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html
2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

3. Lomer MCE, Parkes GC and Sanderson JD. Alimen Pharmacol Ther 2008; 27: 93-103.

Vi kan fint leve uten (ku-) melk

Jeg har vært med og debattert på Nordnorskdebatt.no med en organisasjon som fremmer meieriprodukter i Norge. Mitt innlegg er publisert i avisen Nordlys og lagt ut på nett her  http://nordnorskdebatt.no/article/leve-uten-melk Jeg skrev innlegget sammen med master i fysiologi Asgeir Brevik.

Skremselspropaganda

Melkeprodusenten Tine ved Kaja Helland-Kigen skremmer foreldre med å hevde at det er «stor risiko» ved melkefritt kosthold hos barn (Nordlys 4/4) og oppfordrer til en «skikkelig utredning» før man kutter ut melken. Hun bagatelliserer andelen som lider av melkeintoleranse og hevder også at melkeintoleranse kun gjelder noen få prosent.  

75 % av verdens befolkning tåler ikke kumelk

Nyere forskning viser imidlertid at tallene for dem som ikke tåler melkesukker i dag er mye høyere enn de hva Helland-Kigen ved Tine påstår. På verdensbasis viser nye studier at rundt 75 prosent av verdens befolkning i løpet av livet vil få laktoseintoleranse (1).

Mengden av laktase i tarmene – enzymet som spalter melkesukkeret laktose – reduseres vanligvis gradvis med økende alder og fallet i mengden laktase starter ofte før 7 års alder. Mage-tarm infeksjoner kan også forårsake melkeintoleranse – som kan være forbigående, men som også ofte er vedvarende (2).

17 % med eksem allergiske mot kumelk

Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse i Norge, kan studier i Sverige tyde på er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk. Det er også viktig å huske på at ikke alle har etnisk opphav utelukkende fra Nord-Europa. I tillegg har ca. 2-3 % allergi mot melkeprotein og blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein (2). Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er betydelig sjeldnere.

Sunne drikker istedenfor kumelk

Finnes det gode alternativer til kumelk?  Melk.no ved Helland-Kigen unnlater dessverre også å opplyse om at det heldigvis finnes mange gode alternativer til kumelk for de 60.000 barna som har plager og venter i kø på utredning av melkeallergi og intoleranse.

Plantemelk som for eksempel soyamelk har proteinkvalitet som er fullt på høyde med melkeprotein. Både soya- og havremelk berikes også ofte slik at de vanligvis inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk.

Havremelk er også en bedre kilde til fiber, mens soyamelk og havremelk har flere næringsstoffer som ikke finnes i kumelk som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som betaglukaner og isoflavoner. Kumelkeprodukter på den andre siden kan ha en del uheldige effekter blant annet ved at det kan redusere opptaket av jern.

Det er med andre ord kanskje ikke så grunnløst som Helland-Kigen hevder, at mange barn og voksne velger vekk kumelk.

Kilder:
1. Di Rienzo T, D'Angelo G, D'Aversa F, Campanale MC, Cesario V, Montalto M, Gasbarrini A, Ojetti V: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. European review for medical and pharmacological sciences 2013, 17 Suppl 2:18-25.
http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf

2. Kattan JD, Cocco RR, Jarvinen KM: Milk and soy allergy. Pediatric clinics of North America 2011, 58(2):407-426.    

Les mer om melk på optimaltkosthold.no

https://optimaltkosthold.no/er-helmelk-sunt-ultraprosessert/

https://optimaltkosthold.no/helse/er-melk-sunt-mat-uten-melk/

https://optimaltkosthold.no/naeringsstoffer/kalsium/

https://optimaltkosthold.no/matvarer/havremelk-soyamelk-og-annen-plantemelk-kumelk/

https://optimaltkosthold.no/om/skolemelk-melkno-opplysningskontoret-norsk/ 

Mindre kjøtt - mer grønnkål og erter i norsk landbruk

Kommentator Kari Gåsvatn skrev i Nationen 7/4 om vegantrenden, Gåsvatn skrev om at vegansk kosthold var på fremmarsj i Vesten, og at stadig flere takket nei til norsk kjøtt. Samtidig lurte Gåsvatn på hvorfor stadig flere nordmenn valgte vegansk og takket nei til kjøtt selv om kjøtt kostet mindre enn før. Jeg skrev et leserbev til Nationen og takket henne for artikkelen. Her er mitt leserbrev som sto på trykk og på nett (i litt forkortet variant) i Nationen 16/4-2015.

Til tross for at i Sverige skal hele 4 % av befolkningen være veganere er det mange i Norge som aldri har hørt ordet vegan. Kun få vet hva veganere spiser, og enda færre vet hvordan Nordiske jordarealer kan brukes til å dyrke sunn og næringsrik vegan-mat. Vegantrenden handler i stor grad om kunnskap (per i dag).

Vegansk ernæring er sunn og fullverdig
Det er ikke lenger slik at "Familier med små barn frarådes å spise vegansk" - det er den gamle kunnskapen. I dag anerkjenner samtlige fagpaneler inkludert Helsedirektoratet at "godt sammensatt vegetarkost kan fint dekke behovet for næringsstoffer for barn i alle aldre, fra spedbarnsalderen av. Dette gjelder både vegankosthold, lakto-vegetarkost og lakto-ovo-vegetarkost" (sitat fra Helsedirektoratets nettsider). Det er kun ett vitamin, B12, veganere bør ha tilskudd av.

Det er også gammeldags å advare "mot feilernæring og mangelsykdommer blant veganere". De som har lest seg opp opplyser isteden hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt vegansk kosthold. Helsedirektoratet skriver at "Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer."

Det er videre riktig å påpeke at både vegansk og vegetarisk kosthold kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer.

Sunn frossen norsk ferdigmat
Hvilke "eksperter" refererer Gåsvatn til her: "uten tilsetninger blir det ikke kjøttsmak av ikke-kjøtt. Imitatene er ifølge ernæringsekspertene fulle av fett og E-stoffer"?  Bønne-, erte- og andre veganburgere lages fra bunnen av og kan fryses - slik blir det norsk ferdigmat uten e-stoffer. Å mose kokte bønner eller frossen vegetarfarse, og steke sammen med tacokrydder og tomater går like raskt som å bruke kjøttdeig i tacoen. Krydder, sopp, grønnsaksbuljøng, løk- og hvitløkpulver gir mye smak til veganmaten. Frysing er en enkel løsning her.

Vegantrenden som et svar på uakseptabel dyrevelferd
Gåsvatn er inne på noe da hun lurer på om det å gjøre kjøttet til en dyr festmat kan snu vegantrenden. De fleste som kutter ut eller reduserer kraftig på inntaket av egg, melk og kjøtt gjør det nettopp fordi de fikk vite hvor kummerlige forhold husdyrene lever i og hvordan de blir behandlet i "billig", industrialisert husdyrhold. (Dårlig dyrevelferd er et resultat av politisk ønske om billig mat og ikke enkeltbondens sin skyld.)

Gjør grønnkål og erter til festmat!
Jeg ville likevel foretrukket satsing på hvordan gjøre grønnkål og erter til (dyr) festmat, ikke kjøtt – først og fremst fordi dette er mye sunnere for folkehelsen generelt. Både vegankost, bønnetaco og grønnkålchips blir mer og mer populære, fordi kunnskapen om helseaspektene og kjøkkenkunst sprer seg raskt.

Landbruksdepartementent og bondelaget må gjerne tenke nytt og utrede hvordan bruke norske jordarealer mer hensiktsmessig, hvordan dyrke grønnkål, havre, bygg og erter til mennesker istedenfor å beslaglegge/ødelegge matjord med å dyrke dyrefôr, samt hvordan fremme disse matvarene som sunne og næringsrike, akkurat som de fortjener:
Grønnkål er en supergrønnsak som bl.a. er spesielt rik på lettopptakelig kalsium og vitamin C. Erter og bønner har høyt innhold av protein og jern. Både grønnkål og belgvekster inneholder mange andre næringsstoffer, uten å snakke om høyt innhold av fiber, antioksidanter og andre helsefremmende stoffer som kun finnes i planter.

Den svenske organisasjonen Baljväxtakademin, bestående av agronomer og ernæringsfysiologer, jobber med å fremme dyrkning av bønner og erter i Sverige. Uten å snakke om at importert soya fint kan brukes til menneskemat – noe som blir sunnere og mer effektivt mtp. matsikkerhet enn å lage kraftfôr til kuer, kyllinger og griser. Selv om soya er overhodet ikke nødvendig i vegansk kosthold.

Hva tenker ministeren Sylvi Listhaug om å utrede et sunnere bruk av norsk matjord?

Fagoppdatering om vegansk og vegetarisk kosthold

FAGEKSPERTISE i hele verden har for lengst anerkjent at kosthold uten matvarer fra dyreriket kan være fullverdig næringsmessig, noe som bekreftes i Helsedirektoratets nye nettsider om vegetarisk kosthold.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.

Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.

Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.

Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Her kommer noen gode lenker:

• Også små barn kan ha vegansk kosthold, sjekk utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring for helsepersonell og brosjyre for foreldre
• På Helsedirektoratets nettsider finner du kostråd du kan gi veganere og vegetarianere – både gravide og ammende, samt kostråd for barn
• Her er en guide for leger om plantebasert kosthold – med info om helsefordeler, næringsstoffer, oppfølging og konkrete forslag til kostholdsammensetning
• Råd til helsepersonell om hvordan rådføre og følge opp veganere
• Husk også jodtilskudd, og ikke bare for veganere
• Råd om vegansk kosthold for barn med flere lenker og kilder
• Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no kan hjelpe til å beregne inntak av næringsstoffer
• Flere lenker: Hva sier fagpaneler og myndigheter internasjonalt om vegansk ksothold

Jeg har skrevet et innlegg som (i en kortere versjon) er publisert både på nett og på trykk i Dagbladet 14. og 15. april 2015.

Det er trist at noen fagpersoner bidrar til å opprettholde gammeldagse kostholdsmyter. Det er sant at mange fortsatt tror at man må spise kjøtt for å få jern og protein eller at man må drikke kumelk for å få kalsium. Det er fortsatt mange som ikke vet at belgvekster (bønner, linser, erter og kikerter) er en utmerket, sunn kilde til både jern, protein og andre næringsstoffer. Kjøt og meieriprodukter er vanlige, lettvinte matvarer i norsk kosthold. Men dette er en dårlig unnskyldning for fagpersoner for å skape inntrykk av at det er svært vanskelig å ha et fullverdig kosthold uten kjøtt, egg og melk.

Interesse for vegetarisk og vegansk kosthold er økende i Norge. Dette er positivt fordi et balansert plantebasert kosthold gagner både folkehelse, individet og ikke minst samfunnet. Fagekspertise i hele verden har for lengst anerkjent at kosthold uten matvarer fra dyreriket kan være fullverdig næringsmessig, noe som bekreftes i Helsedirektoratets nye nettsider om vegetarisk kosthold (se helsenorge.no). Dessverre er det fortsatt flere ernæringsfysiologer og andre fagpersoner som ikke henger med i tiden.

I forbindelse med oppmerksomhetsmåneden «Vegansk vår» kom erfarne ernæringsfysiologer til ordet i mediene. Istedenfor å gi kunnskap og fortelle vegetarianere hva de bør spise advarte de mot å spise helvegetarisk. Noen kom bl.a. med skrekkeksempler som at man bør spise «tre brokkolihoder» eller «hele 15 håndfuller» mandler hver dag, samt var bekymret om at man ikke får i seg nok protein. Dette er forestillinger som hører til på 1970-tallet.

Dette skjer selv om Helsedirektoratet har sagt at «en balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. (...) Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.»

Jeg anbefaler på det varmeste Helsedirektoratets nye nettsider for veganere og vegetarianere. Her er det mange gode råd, oppskrifter, praktiske tips og grundig informasjon om næringsstoffer. Helsedirektoratet gir også informasjon om vegansk og vegetarisk kosthold for barn og vegansk og vegetarisk kosthold for gravide.

Fagpersoner bør oppdatere seg jevnlig. Rekker man ikke det, bør man ikke uttale seg.

Videre vil jeg anbefale å bruke Helsedirektoratets gratis nettside www.kostholdsplanleggeren.nofor å sjekke om man får nok næringsstofer. Les mer om hvordan bruke kostholdsplanleggeren her

Narasin i kyllingfôr er et bredspektret antibiotikum

De aller fleste norske kyllinger får kraftfôr som er tilsatt bredspektret antibiotikum Narasin. Dette har både bransjen og politikere ikke snakket høyt om, og har valgt å kalle Narasin for fôrtilsetningsstoff. Men det behøver ikke være motsetning mellom fôrtilsetningsstoff og antibiotikum. Og det er ikke byråkrater og politikere som bestemmer hvordan Narasin skal oppføre seg ift bakterier, parasitter og nadre mikroorganismer.

Økonomisk betinget

Bruken av Narasin i kyllingproduksjon er utelukkende økonomisk betinget - for å gjøre kyllingkjøtt så billig som mulig. Holte gård, Stange kylling, økologiske kyllingproduksenter og noen andre kyllingprodusenter oppdretter kyllinger uten Narasin - ved å gi signifikant mer plass, velge en annen kyllingrase og ved å velge en annen type fôr. Den type kyllingkjøtt koster en del mer.

Det er godt kjent at mennesker ikke trenger kylling eller hvilken som helst annen type kjøtt for å leve, være friske og fungere optimalt. Bønner, erter og linser en sunne, proteinrike og næringsrike matvarer som er lett tilgjengelig og koster nesten ikke noe.

Det er flere leger og veterinærer som i mange år har vært bekymret over Narasinbruken, men de klarte ikke å nå fram. I fjor tok VG seg av saken - nå vet de aller fleste at norske kyllinger spiser bredspektret antibiotikum. Stor applaus til VG!

Tore Midtvedt er spesialist i medisinsk mikrobiologi og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han har skrevet en bekymringsmelding i Tidsskrift for den norske legeforeningen. Han skriver blant annet følgende:

"Det er ingen tvil om at narasin er et antibiotikum. Både i patentsøknader og i PubMed omtales det som et polyeterantibiotikum med ionofor effekt (2, 3). Det har et meget bredt antimikrobielt spektrum, som omfatter grampositive bakterier, mykoplasma og protozoer som koksidier (2 – 5). Resistens kan sannsynligvis utvikles hos alle arter."

"Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

Les også denne artikkelen i VG om Narasin i kyllingfôr

Lave kjøttpriser berettiger ikke (mis-)bruk av antibiotika

Først publisert i trykkt utgave av Journalen nr 1-2015

Tidsskrift for Oslo legeforening, Journalen, intervjuet professor Wasteson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, (nr 4/2014) etter at president i Legeforeningen Hege Gjessing gikk ut i media og sa at hun ikke hadde spist kylling i høst. Wasteson sier at "det er større fare for å få i seg resistente bakterier ved å reise i Asia" enn ved å spise norsk kylling. Jeg mener at dette er et dårlig argument og jeg vil ta opp to ting her:

• Vi kan ikke bagatelisere helsefarer ved antibiotikaresistens (slik Wasteson ved NMBU gjør) – og det er derfor riktig å sette kyllingkjøttets sunnhet under tvil og opplyse om at det finnes fullgode alternative, f.eks. belgvekster
• Rutinemessig bruk av antibiotikumet Narasin i norsk kyllingproduksjon er kun økonomisk betinget og har ut fra folkehelseperspektiv ikke livets rett.

Selv om Wasteson kun kaller Narasin for fôrtilsetningsstoff, er Narasin også et bredspektret ionofor-polyeter antibiotikum med både koksidiostatisk og antibakteriell (bl.a. mot clostridier) virkning. Resistens mot Narasin kan føre til utvikling av resistens mot antibiotika som brukes på mennesker. Vi bør derfor ta opp debatten og kreve at narasinbruken i norsk kyllingindustri avvikles selv om det kan forventes politisk motsatnd. Kyllingpriser kan bli litt høyere (noe narasinfri produksjon kan føre til).

Godt over 95 % norske kyllinger fôres med Narasin daglig. Årsaken er altfor høyt smittepress – fordi det er altfor mange og altfor tett med kyllinger i et fjøs. Dette er utelukkende økonomisk betinget, med formål om å gjøre kyllingkjøttet så billig som mulig. Narasinbruken kan veldig enkelt avvikles, ved å redusere både dyretetthet og antallet kyllinger i fjøs. Men det er mye mer lønnsomt å ha 20 kyllinger per kvadratmeter, med hele 11.000 kyllinger i et fjøs samtidig. Det siste taller har Listhaug dessuten valgt å doble, til tross for protest fra kyllingbransjen selv. (Konvensjonell kyllingproduksjon har dessuten lite med norsk jordbruk eller distrikt å gjøre, dette er en svær industri med lukkede betongfjøs der kyllingfôret er nesten utelukkende kraftfôr, med soya fra Brasil som obligatorisk ingrediens. Det er per i dag omtrent 600 kyllingprodusenter i Norge.)

Selv om det per i dag er lettere å få antibiotikaresistente bakterier ved å reise til Asia enn å spise norsk kylling, må vi passe på at dette i morgen ikke blir omvendt. Norsk helsevesen og matproduksjon bør ha litt større ambisjoner enn det situasjonen dessverre tillater i andre deler av verden. Det har vi råd til, selv om kyllingkjøtt kan bli litt dyrere. Dette er uansett billigere enn de konsekvenser antibiotikaresistens kan måtte koste, både regnet i kroner, folkehelse og menneskeliv.

"Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt." - Animalia.no, kjøttbransjens fagsenter

"Må ikke brukes sammen med ionofor-polyeter antibiotika, f.eks. salinomycin, monensin og narasin." - Felleskatalogen

Raske og sunne karbohydrater - ikke ett fett!

Ingen mennesker kan leve uten sukker i blodet! Innlegget er skrevet som et motsvar til demonisering av karbohydrater som næringsstoff generelt og karbofobi. Visste du at det finnes karbohydrater som ikke tas opp i blodet og som ikke bidrar til blodsukkerstigning? Det finnes også et begrep glykemisk indeks som er viktig å ta i betraktning når man snakker om karbohydrater. De siste årene har det vært mye fokus på karbohydrater som næringsstoff. Noen mener at uansett hvor karbohydratene kommer fra og uansett type karbohydrater så er karbohydrater helseskadelig fordi de spaltes opp til glukose.

Innlegget er publisert på Dagbladets nettsider den 20. feb 2015 http://www.dagbladet.no/2015/02/20/kultur/meninger/debatt/kronikk/sukker/37800670/

Jeg er flau på vegne av legestanden da jeg leser Hexeberg problematisere inntak av karbohydrater (Dagbladet 20/01): «Om du spiser 60 % av energien som druesukker (glukose) eller 60 % av energien som ‘grove’ karbohydrater av typen grovbrød så er det like mange glukosemolekyler kroppen skal håndtere.»

Problemet er at kroppen til absolutt alle levende menneske må til enhver tid håndtere en god del glukosemolekyler - for å kunne eksistere. Hvis vi ikke spiser karbohydrater (som brytes ned til glukose) så begynner kroppen å bryte ned både fett og protein, bl.a. fra muskler, for å produsere de livsviktige glukosemolekyler. Prosessen kalles glukoneogenese.

Det som er viktig er hvor raskt karbohydrater brytes ned til glukosen. Raske karbohydrater som sukker og de i fine bakevarer brytes raskt ned og kan gi en ugunstig stor blodsukkerstigning.

Langsomme karbohydrater som f.eks. i grovt brød fordøyes over lengre tid og gir en jevn forsyning med sukker, slik at kroppen slipper å bl.a. bryte ned protein for å produsere glukose. Noen karbohydrater (fiber) brytes ikke ned til blodsukker i det hele tatt.

Ingen mennesker kan leve uten å ha glukosemolekyler i blodet. Når nivået av sukker i blodet faller til under bestemt grense så faller en i koma.

Hvis blodsukkeret faller ytterliggere så er det ikke så mange minutter til hjernen er død.

Sunn og slank med planteproteiner

Vil du spise sunt, bli mett, opprettholde sunn vekt, få nok fiber, protein og antioksidanter? Og samtidig slippe resistent bakterier? Da bør du velge bønner, linser og kikerter og ikke kylling. Kikerter og bønner er sunnere enn kylling!

Innlegget har også stått på trykk, noe forkortet og modifisert, i Aftenbladet

Hittil er det kyllingfileter som har vært slankemat, men hva nå? Når kyllingfileter bugner av resistente bakterier slik at forskere og fageksperter ikke tør å ta i rå kylling med fingrene, og Legeforeningens president setter kylingens sunnhet under tvil?

Heldigvis har vi matvarer som både er sunnere enn kylling og helt trygge: Linser, bønner, erter og kikerter. Disse er sunne kilder til fiber, protein, viktige aminosyrer, jern, folat, magnesium og mange andre næringsstoffer. Belgvekster er rike på mange helsefremmende plantestoffer som bl.a. antioksianter - som ikke finnes i kylling eller annet kjøtt. En god del protein, mye fiber og sunne, langsomme karbohydrater bidrar til langvarig metthetsfølelse og hjelper til å holde sunn vekt.

Fiber er både et stoff som er helsefremmende og som samtidig gir god metthetsfølelse og bidrar til et mer stabilt blodsukker. Fiber finnes kun i mat fra planteriket. Kylling er dermed fri for fiber, samt for helsefremmende plantestoffer - antioksidanter.

Belgvekster er mye brukt i hele verden, og var mye brukt i Norge før, men er dessverre glemt. Libanesisk, gresk, indisk og meksikansk kjøkken er noen av de mest kjente kjøkkener som bruker mye belgvekster. Med litt prøving med krydder og tomatsaus får du bønner til å smake himmelsk! Gresk linsesuppe, indisk linsegryte, chana masala, bønnestuing, hummus o.a. er spennende retter som absolutt fortjener en sjanse.

Kilder:

http://www.vg.no/forbruker/mat/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest/a/23344380/

http://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/mat/ikke-vask-raa-kylling/a/23293435/

Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no

Unngå bearbeidet kjøtt

Jeg vil fraråde å spise bearbeidet kjøtt (pølser, kjøtt- og kyllingpålegg, kjøttkaker, deig tilsatt salt o.l.), også i små mengder, på grunn av deres kreftfremkallende virkning.

4. februar er feiret som verdens kreftdag. Forekomst av kreft øker i hele verden inkludert Norden. En god del krefttilfeller, anslått en tredel av de mest vanlige kreftformene, kan forebygges ved hjelp av sunn livsstil inkludert kosthold. Jeg ser kreftpasienter på jobb nesten hver dag og vil derfor spre budskapet om at sunt kosthold kan spille en rolle i forebygging.

Les også denne artikkelen i Tidsskriftet for den norske legeforeningen om at mange krefttilfeller kan forebygges. Lege og to ernæringsfysiologer sier følgende:

Tar vi utgangspunkt i et gjennomsnittlig norsk inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med et kosthold uten bearbeidet kjøtt, er dette forbundet med en økning i relativ risiko for tidlig dødsfall på rundt 35 %

Erstatt kjøttpålegg med hummus og nøttesmør

Plantebasert kosthold har vist seg å ha helsefordeler ift. animalskbasert kosthold. Jeg vil oppfordre å velge nøttepålegg (uten salt eller sukker) som pålegg istedenfor skinke, kyllingpålegg, salami o.l. Jeg vil også oppfordre til å lage bønne-, linse- og erteburgere istedenfor kjøttkaker. Hummus og bønnepostei er gode erstatninger for kjøtt- og kyllingpålegg.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Bearbeidet kjøtt er alle ferdigprodukter av kjøtt som er produsert ved å tilsette enten salt eller natriumnitritt eller natriumnitrat eller som er røykt. Pølser, kjøttkaker, pålegg, pateer, saltet kjøttdeig, skinke og andre ferdige produkter av kjøtt vi får kjøpt i butikken er alle bearbeidet kjøtt.  

Fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt - også i små mengder

Det finnes så mye god dokumentasjon på at bearbeidet kjøtt (både hvitt og rødt) øker risiko for kreft at verdens ledende fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt selv i veldig små mengder. Først og fremst øker bearbeidet kjøtt risiko for kreft i tykktarm og endetarm (kolorektal kreft) - den hyppigste kreftformen i den vestlige verden. Bearbeidet kjøtt kan føre til kreft og frarådes derfor av tre ledende organisasjoner/fagpaneler innen kreftforskning og kreftforebygging: WCRF, EU og AICR.

International Agency for Research on Cancer: European Code Against cancer under EU anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt i sine tolv nye råd for kreftforebygging.

• Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats."

• Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (under EU) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..."

• Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions."

Disse konklusjonene baseres på solid, internasjonalt anerkjent metodologi og mange studier som er publisert i seriøse vitenskapelige tidsskrifter.

Les også:

• Fagpaneler og forskning om animalske matvarer

• Helsefarer ved animalske matvarer

Kilder: 

1. WCRF - World Cancer Research Fund International. Animal foods  http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 

2. International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

3. AICR (American Institute for Cancer Research: Precessed meat http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html  

Animalskbasert lavkarbo er ikke sunt

Nylig kom rapport fra Helsedirektoratet som viser at vi spiser altfor mye kjøtt og mettet fett. Kan dette bl.a. skyldes forvirrende, men så populære og behagelige, alternative kostråd om at kjøtt og mettet fett er helsefremmende? Ser man på resultater fra nyere forskning, er det ikke grunn til å betvile Helsedirektoratets råd om å spise mindre kjøtt.

En nylig publisert studie av Tilman og Clark, blant annet, støtter statens kostråd om å spise mindre kjøtt og mer mat fra planteriket. Studien viser nemlig at vegetarisk kosthold gir hele 42 % lavere risiko for utvikling av diabetes type to. Andre type plantebaserte kosthold som middelhavskost (som baseres på grønnsaker, belgvekster, fullkorn, poteter, frukt, kilder til umettet fett, samt litt melkeprodukter og veldig lite kjøtt) og pescovegetarisk kosthold (vegetarisk kosthold med fisk) skiller seg også positivt ut.

En annen nylig publsert studie fra Harvard, av forskerne Wu, Flint, Qi et al. (Association between dietary whole grain intake and risk of mortality: two large prospective studies in us men and women. JAMA Intern Med. Published online January 5, 2015.) viser at de som spiser mer fullkorn har lavere risiko for å dø, blant annet av hjerte- og karsykdomer.

En studie fra i fjor høst viser at å ha et lavkarbokosthold med høyt inntak av animalske kilder til fett og protein etter gjennomgått hjerteinfarkt gir hele 33 - 53 % høyere risiko for å dø for tidlig (Shanshan Li, Alan Flint, Jennifer K. Pai, John P. Forman, Frank B. Hu, Walter C. Willett, Kathryn M. Rexrode, Kenneth J. Mukamal, Eric B. Rimm: Low-Carbohydrate Diet From Plant or Animal Sources and Mortality Among Myocardial Infarction Survivors. J Am Heart Assoc. 2014; 3: e001169 originally published September 22, 2014 doi: 10.1161/JAHA.114.001169 http://m.jaha.ahajournals.org/content/3/5/e001169.full )

Dette er i tråd med tidligere funn.

Det er dog ikke så entydig lenger at alt mettet fett er skadelig i seg selv. Det kommer an på hvor mettet fett kommer fra, samt på kostholdet som helhet. Kost med redusert mengde raske karbohydrater er ofte gunstig. Velger man lavkarbo, bør man velge hovedsakelig matvarer fra planteriket. Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer:

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Flere studier viser dessuten at pølser o.l. kjøttprodukter er kreftfremkallende, og EU kom nylig med råd om å unngå bearbeidet kjøtt. (International Agency for Research on Cancer: European Code Against cancer  http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

Les også: Unngå ferdigprodukter av kjøtt

Norske og nordiske offentlige kostholdsanbefalinger er basert på god vitenskapelig dokumentasjon.