Kjøttprofessorens misforståelse og begrepsforvekslinger

Det er provoserende når NTB lar ikke-fagpersoner uten relevant ansvar uttale seg om sykdom og helse. Det FN mener er en maksgrense for kjøttinntak, har en norsk professor (dog ikke innen det relevante fagområdet) tolket som en minimumsgrense. Dette innlegget ble publisert på nettsider til Bergens Tidende Debatt http://www.bt.no/meninger/debatt/Kjottprofessorens-misforstaelse-3523048.html?xtor=RSS-2

En fersk undersøkelse fra Sentio utført for distriktenes næringsavis Nationen viser at hver fjerde nordmann ønsker å spise mindre kjøtt i 2016. Det er utvilsomt gode nyheter både for folkehelsen, miljø, dyrevelferd og bærekraft.

Likevel klarte NTB å finne en professor, Bjørg Egelandsdal, ved tidligere landbrukshøyskole, nå NMBU, som var bekymret over trenden og som kom med flere oppsiktsvekkende uttalelser. Forsøkte NTB å lage en morsom sak eller var saken «arrangert»?

Uttalelsene var så kontroversielle at Aftenposten valgte å intervjue en annen professor, som ifølge Aftenposten mente at uttalelsene bidro til forvirring, og kalte noen av dem for «tull».

Å spise mindre kjøtt er bra for helsen. Mye forskning viser at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og visse typer kreft. Derfor oppfordrer helsemyndigheter i flere vestlige land til å spise mindre kjøtt. Norske helsemyndigheter har sagt at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke.

Flere store internasjonale fagpaneler, inkludert Verdens helseorganisasjon, har gått enda lengre og sagt at bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, bør unngås på regelmessig grunnlag. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt – ikke bare pølser, men også alle typer kjøttpålegg, farseprodukter, pateer o.l.

Mens helsemyndighetene sier at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke, oppfattet Egelandsdal sannsynligvis 500 gram som minimum og uttalte at «I Norge er konsumet bare litt over anbefalt nivå hos menn, mens for kvinner er konsumet under det som anbefales fra flere faglige hold».

Det er fullt forsvarlig å spise lite eller intet kjøtt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, var intervjuet av Aftenpostens nettutgave i etterkant, og ifølge Aftenposten mente hun at «utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare», samt at «at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat».

Tittelen professor bidrar til å skape tillit, og gir inntrykk av faglig tyngde. Men det finnes mange ulike fagområde man kan være professor i. Når NTB valgte Egelandsdal som intervjuobjekt, så «glemte» NTB å stille to viktige spørsmål: Om professor sitt fagområdet var relevant når man skulle spørre om helse og ernæring, og om intervjuobjektet hadde interessekonflikter.

Egelandsdal er ingeniørutdannet og forsker i kjemi. Det er bra at mange har interesse for helse og ernæring, men kjemi- og helsekunnskap er ikke det samme, og en professor i kjemi har neppe like mye kunnskap om helse som professor innen medisin eller menneskeernæring har. NTB glemte også å nevne at Egelandsdal eier et lite engrosfirma med navnet Red Meat.

I motsetning til for eksempel helsepersonell har ikke en professor i kjemi/ingeniørfag noe juridisk ansvar for sine uttalelser om helsespørsmål. Og hva med presseetikken her: Har NTB ansvar for å spre den type feilaktige opplysninger, samt har NTB ansvar for kildevalg og kildekritikk? Lesere forventer at landsdekkende medier velger en relevant fagperson for å opplyse om sykdom og helse.

Kjøtt og kreft: Bagatellisering fra Helsedirektoratet og Kreftregisteret

Jeg var skuffet over at både Helsedirektoratet og Kreftregisteret ikke tok standpunkt når det gjaldt bearbeidet kjøtt, i motsetning til både WHO, Harvard, WCRF og AICR. Istedenfor å regne ut hvor mange liv man kunne spart og krefttilfeller unngått, så regnet Helsedirektoratet krefttilfeller ut i prosent. Videre ble et vanlig inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med storrøyking, og demonstrert hvor "liten" risikoen for å spise litt mer bearbeidet kjøtt var i forhold til risikoen for å få lungekreft av å røyke en pakke tobakk daglig. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagens Medisin. Innlegget ble trykket i Dagens Medisin 20/2015  Innlegget er også publisert på nett 2015-11-23http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/23/ingen-grunn-til-panikk/     

Kjøtt og kreft: Ingen grunn til panikk?

Kjøttprodukter har ikke bare vært lenket til kreft i tykktarm, men også til kreft i noen andre organer samt hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og for tidlig død.

I STEDET FOR å regne ut hvor mange krefttilfeller per år man kunne ha spart med et kosthold uten pølser, valgte Helsedirektoratet å illustrere klart og tydelig hvor «lite» risikoen for tykktarmkreft økte ved inntak av en pølse per dag. I NRK-programmet «Debatten» (29. oktober) om kjøtt og kreft uttalte også Kreftregisterets representant at: «Det er ingen grunn til panikk» (1).

Dette var overraskende for meg, og jeg lurer på om dette er helsemyndighetenes offisielle standpunkt. Ligger lojaliteten til helsemyndighetene andre steder enn hos folkehelsen.

BESVÆRLIGE TALL. 26. oktober kom rapporten til Verdens helseorganisasjon (WHO) der Det internasjonale kreftforskningsinstituttet, et fagpanel under Verdens helseorganisasjon (WHO), konkluderte med en overbevisende årsakssammenheng mellom bearbeidet kjøtt, som pølser, bacon og kjøttpålegg, og kreft i tykktarm (2). Rapporten regnet også ut at den relative risikoen øker med 18 prosent for hvert 50. gram bearbeidet kjøtt man spiser daglig.

Disse tallene var forvirrende for folk flest, noe som skapte debatt, og NRK inviterte blant annet Helsedirektoratet og Kreftregisteret til programmet sitt NRK Debatt (1).

Divisjonsdirektøren for folkehelse ved Helsedirektoratet, Linda Granlund, viste på en stor illustrasjon hun hadde med seg hvor «lite» kreftrisikoen økte hvis man spiser én porsjon bearbeidet kjøtt per dag. Videre poengterte hun at kjøtt er en naturlig del av kostholdet, selv om rapporten også konkluderer med en sannsynlig sammenheng mellom inntaket av ubehandlet rødt kjøtt og kreft.

GRUNN TIL PANIKK? Jeg fikk inntrykk at både Linda Granlund og forsker Paula Berstad fra Kreftregisteret ikke ønsket å benytte anledningen og minne alle om at kreft kan forebygges, og at kostholdsråd nummer én fra Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold (7).

«Grunn til panikk» har vi hatt ganske lenge – det er bare ingen som vil snakke høyt om at verdens største kreftforskingsorganisasjoner (3, 4 og 5) og Harvard School of Public Health (6) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag.

Videre er en dårlig «nyhet» at ikke bare pølser, men også magert kyllingpålegg og de aller fleste ferdigproduktene av kjøtt vi har på markedet, som regnes som bearbeidet kjøtt (2). Det finnes altså ingen trygg nedre grense for hvor mye bearbeidet kjøtt som er kreftfremkallende.

PØLSEKULTUREN. Samtidig kommer hele 50 prosent av kjøttinntaket i norsk kosthold nettopp fra bearbeidet kjøtt (7). Til og med barnebursdager feires som regel med pølser.

Pølsekulturen står sterkt i Norge, og det er viktig at helsemyndighetene gir råd som er lett å etterfølge. Hvorfor kan ikke Helsedirektoratet oppfordre til «så lite pølser og annet bearbeidet kjøtt som mulig»? Norge ligger jo i verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft (8).

Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon, sier følgende på sine nettsider i det ferske innlegget: «So how much is a «sensible» amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be «too much». All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat».

RISIKO. Kjøttprodukter har ikke bare vært lenket til kreft i tykktarm, men også til kreft i noen andre organer samt hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og for tidlig død. Strengt tatt er risikoen unødvendig fordi kjøtt i utgangspunktet er en vare man ernæringsmessig fint kan klare seg uten. Helsedirektoratet har anerkjent at vegetarkost kan være fullstendig næringsmessig (10).

Eller tror noen at vi får mangelsykdommer av å slutte å spise pølser?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) NRK Debatt 29/10-2015: https://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51102915/29-10-2015
2) Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha El Ghissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 (in press)  doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
(International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum (in press). http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
3) Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods) «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
4) International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/): «Avoid processed meat; limit red meat…»
5) American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
6) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate) «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
7) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag
8) Kreftregisteret, Tykk- og endetarmskreft: http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/Tykk--og-endetarmskreft/
9) Cancer Research UK http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-w%20hat-you-need-to-know/
10) https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2015

Veganmat på sitt beste - anmeldelse i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen

Jeg var gledelig overrasket da redaksjonen i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen kom med forespørsel om å anmelde boken Veganmat på sitt beste skrevet av Jane H. Johansen. Jeg vil takke redaksjonen for det! Min anmeldelse kom på trykk i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen i siste nummer 2015. Teksten er også publisert på nett http://tidsskriftet.no/article/3432814/

Jane H. Johansen

Veganmat på sitt beste

240 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2015. Pris NOK 379

ISBN 978-82-02-47405-8

Det er per i dag bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold har mange helsefordeler sammenliknet med et vanlig vestlig kosthold, og at befolkningen bør øke sitt inntak av plantekost. Samtidig kan et kosthold med lite kjøtt, egg og meieriprodukter være utfordrende for mange, fordi man ikke vet hva man kan spise isteden. Slik sett er boken et utmerket bidrag til bedre folkehelse.

Veganmat på sitt beste er en oppskriftsbok med over 100 enkle, veganske retter. Boken er inndelt etter måltider som frokost, lunsj, middag og dessert, i tillegg til festmat og bakst. Det er også en kort presentasjon av utvalgte matvarer og tips til innkjøp og tilberedning. Til slutt er det en enkel oversikt over typiske råvarer i en vegansk husholdning.

Målgruppen er både de som vil spise mindre kjøtt ut fra helse-, miljø- og dyreetiske hensyn, og de som er glad i matlaging og vil prøve noe nytt. Hensikten er å gjøre det enklere å kutte ned på forbruket av kjøtt, egg og meieriprodukter.

Boken ser innbydende, proff og solid ut. Layouten er lekker, med mange flotte, proffe bilder av rettene.

Det er spesielt positivt at rettene ikke bare baseres på grønnsaker, korn, poteter og frukt, men også på belgvekster og nøtter. Belgvekster (bønner, erter og linser) er en næringsrik, mettende og miljøvennlig erstatning for kjøtt. Belgvekster er en viktig matvaregruppe, en hjørnestein i et plantebasert kosthold, som ikke har hatt en stor plass i det moderne nordiske kostholdet. Flere oppskrifter inkluderer også nøtter, kjerner og frø, som er kilder til sunt fett og mange næringsstoffer.

Sett i et helse- og næringsperspektiv ville jeg ønsket at hver av oppskriftene var deklarert med næringsinnhold, for å illustrere at en riktig sammensatt vegankost er sunn og næringsrik. Det kunne forlaget enkelt kostet på seg.

Forfatterens første kokebok ble utgitt for fem år siden. Den så beskjeden ut, men har vært et fast innslag på mitt kjøkken og bidratt til at jeg er blitt glad i veganmat. Jeg anbefaler boken spesielt fordi det ellers er utgitt svært få veganske kokebøker på norsk.

Oppgitte interessekonflikter:

Anmelder er leder i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold. Hun får ikke betalt for vervet og heller ingen andre økonomiske kompensasjoner.

Vegetarkost er helsefremmende - det er godt grunnlag for å si det

Det er fortsatt mange som ikke tror at kosthold uten animalske produkter kan være helsefremmende. Noen tror at når jeg sier at vegetarkost er helsefremmende så kommer jeg med mine personlige meninger som ikke baseres på solid vitenskap. Noen mener at jeg blander mine roller som "veganer" (noe jeg ikke tør å kalle meg for, fordi jeg er i tvil om jeg er konsekvent nok og kvalifiserer for å bli kalt veganer) og lege. Jeg har derfor jobbet med å få knust mytene, og jeg vil takke VG for at VG har funnet plass til mitt bidrag.

Først publisert på VG 8. november 2015

Solid vitenskap om vegetarkost

Matskribenten Andreas Viestad svarer 3/11 på mitt innlegg fra 2/11 der jeg skriver at verken kjøtt eller andre matvarer fra dyreriket er nødvendig i kosten, og at et riktig sammensatt kjøttfritt kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også ha flere helsefordeler. Viestad mener at jeg ved dette blander mine personlige overbevisninger med min rolle som lege. Dette er feil.

I motsetning til Viestad så kommer jeg aldri med personlige meninger, men viser alltid til enten offentlige kilder eller til vitenskapelige studier som er publisert i seriøse tidsskrifter, og alle kildene kan man sjekke på bloggen min vegetarlegen.noFor eksempel siterte jeg Helsedirektoratet i det innlegget Viestad svarer på, men dette fikk Viestad av en eller annen grunn ikke med seg.

Ja, det finnes mye vitenskap som dokumenterer at kjøttfritt kosthold har mange helsefordeler. Det er for eksempel konkludert med en overbevisende årsakssammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt. Kanskje Viestad allerede har glemt det, men den nylig omtalte rapporten fra WHO har konkludert at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt også er kreftfremkallende, selv om bevisstyrken er litt lavere enn for ferdigprodukter av kjøtt. Videre har Helsedirektoratet ikke sagt at kjøtt er helsefremmende. De sier derimot at små mengder kjøtt ikke nødvendigvis er helseskadelige.

Viestad gjør et poeng ut av at jeg tar tilskudd av vitamin B12, siden jeg ikke bare har utelukket kjøtt fra mitt kosthold, men også andre mantavrer som kommer fra fjøs. Men er det verre å ta tilskudd av vitamin B12 enn å ta tran? Også mange meieriprodukter berikes med vitaminer, og det gjør også fôret til husdyrene. Dessuten trenger man ikke tilskudd av vitamin B12 hvis man kun har utelukket kjøtt fra et vanlig norsk kosthold, og erstattet det med belgvekster.

Videre kommer Viestad med en del påstander om meg personlig som han ikke har belegg for, og som jeg ikke ser noen grunn til å kommentere.

Tanja Kalchenko, lege og blogger på Vegetarlegen.no

Sjekk gjerne forskning om vegetarkost og helse her www.optimaltkosthold.no/forskning

Kjøtt: verken sunt eller tradisjonelt

Det er frustrerende å se mange tro at kraftfôr og store mengder billig kjøtt har vært en tradisjon i Norge. Dagens kjøttforbruksmønster handler ikke om noe annet enn grådighet og politisk kosrtsiktighet. Jeg har derfor skrevet et innlegg til Klassekampen som kom på trykk 17. november 2015. Innlegget var et motsvar til et annet debattinnlegg.

Først publisert i Klassekampen 17.11.2015

Mens Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft, kaller lege Elisabeth Swensen (11. november) tykktarmskreft for «et sjeldent fenomen». For Swensen er det et underordnet problem at kreftpasientene lider, at omtrent halvparten dør av sykdommen og at kjøttprodukter med sikkerhet øker risikoen for tykktarmskreft.

Isteden romantiserer Swensen norsk kjøttproduksjon, og setter slik landbruksinteresser over folkehelsen. Swensen mener videre at å «stappe i seg» 50 gram kjøttprodukter per dag er en «irrelevant» høy mengde. Men statistikken viser at norske menn allerede spiser mer enn det.

Swensen snakker om «nedarvede mattradisjoner og kultur for forvaltning og foredling av lokale ressurser». Hun sier at norske kornsorter «stort sett egner seg til dyrefor», og at man bør «øke andelen norsk korn i kraftforet», og at «andelen importert soya i dyreforet» bør holdes så lav som mulig.

Da vil jeg spørre Swensen: Hvor vanlig var kraftfôr og soya for hundre år siden? Hvor mye kjøtt spiste nordmenn da? Kan man bruke norsk rug til «dansk» rugbrød istedenfor dyrefôr?

Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning Annechen Bugge opplyser i NRKs Norgesglasset: «I tradisjonell norsk bondekost var det lite kjøtt. Og det lille som ble brukt, var tørket, røkt eller saltet og ble brukt til fest og høytider. Så når vi beskriver tradisjonell norsk bondekost, vil vi si at den er tilnærmet laktovegetariansk.»

Mens norske jordbruksarealer i dag sløses bort til å produsere dyrefôr, kan man isteden produsere mye mer menneskemat på norsk jord – ikke kjøtt, men korn, erter og grønnsaker. Samtidig kan både kjøtt og andre husdyrprodukter uelukkende produseres på beiteressurser. Dette hadde vært i henhold til norske mattradisjoner. Da hadde kjøttforbruket naturlig gått ned på grunn av prisen, og kosten vår hadde hovedsakelig vært laktovegetarisk, basert på blant annet ulike typer grøt. Fenalår, pinnekjøtt og andre typer bearbeidet kjøtt hadde man spist så sjelden at det neppe hadde vært et helseproblem.

Politisk kortsiktighet er et stort problem. Dyrt kjøtt og tilnærmet vegetarisk kosthold vil være bra for samfunnet på lang sikt, men er neppe en politisk vinnersak på kort sikt.

Beitende sauer og kuer er ikke så idylliske som Swensen vil tro. Både sauer og kuer, ikke bare kyllinger og griser, spiser kraftfôr av korn, soya og mais – næringsrike, helsefremmende matvarer som vi mennesker fint kan spise direkte. Det kreves flere kilo kraftfôr for å produsere en kilo kjøtt eller ost.

Moderne kjøttproduksjon har lite med norske tradisjoner og fornuftig utnyttelse av ressurser å gjøre. Det skyldes ikke at man anbefaler kylling fremfor kjøttkaker. I dag handler nesten all kjøttproduksjon om om å produsere mest mulig kjøtt til billigst mulig pris.

Pseudovitenskapelige "unnskyldninger" for å spise kjøtt

I anledning Verdens vegandag 1. november skrev jeg et innlegg til VG, publisert i VG utgaven 2.11.2015.

Teorien om at mennesker må ha kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter for helsens skyld hører 1970-tallet til.

Veganisme er et etisk valg, der man avstår fra bruk av dyr og produkter som kommer fra dyr, blant annet kjøtt. Veganisme er nå anerkjent som livvsyn av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kunnskapen om kosthold uten matvarer fra dyreriket er stadig økende, og et riktig sammensatt vegansk kosthold er anerkejnt som sunt og helsefremmende, av blant annet verdens største forening for ernæringsfysiologer og Helsedirektoratet. Også interessen for livskvalitet hos dyr i landbruket er økende.

Oktober blir markert som vegetarmåned, og kjøttspising har dermed vært debattert i flere store aviser. Det er mange som er opptatt av hvordan husdyrene lever men som samtidig blir provosert over det etiske valget om å slutte å spise kjøtt, og klamrer seg fast til utdatert ernæringsvitenskap. Dagfinn Nordbø hadde for eksempel en kronikk «Norske husdyr spiser sine egne» i VG 30/9. Der påstod han ikke bare at veganisme er «tøvete løsning» og «en pseudo-filosofisk spiseforstyrrelse», men også at «mennesker trenger protein fra fisk og dyr». Jeg har full respekt for personlige meninger som «tøvete løsning», men teorien om at mennesker må ha kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter for helsens skyld hører 1970-tallet til.

Det er ikke bare Nordbø som bruker gammeldags ernæringsteori for å forsvare kjøttspising. Det samme gjør Joacim Lund (Aftenposten 6/10) og Andreas Viestad (Dagbladet 23/10). Alle tre både bryr seg om dyr og sitter på mye kunnskap. Jeg undres derfor hvorfor disse ikke har fått med seg de siste vitenskapelige oppdateringer om kosthold?

Helsedirektoratet har nylig uttalt at

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Eller trekker man fram den gammeldagse ernæringsteorien som en unnskyldning for å kunne drepe dyr? Man bør finne bedre argumenter for sine etiske valg.

Les også: Et riktig sammensatt kosthold uten kjøtt, egg eller meieriprodukter er fullverdig næringsmessig

Bearbeidet kjøtt og kreft: Ingen mengder er trygge

Ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, også i veldig små mengder, øker ikke bare risiko for kreft. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risiko for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to.

(Deler av innlegget er trykket i Dagsavisen 3. oktober 2015)

Se også NRK Debatt 29/10-2015 https://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51102915/29-10-2015

Den nye rapporten til Verdens helseorganisasjon om bearbeidet kjøtt og kreft har skapt mye debatt. Men kunnskapen i rapporten er på ingen måte noe nytt. Rapporten er bare toppen av isfjellet, fordi bearbeidet kjøtt, også i veldig små mengder, øker ikke bare risiko for kreft, og ikke bare for kreft i tykktarm. Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risiko for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt, har kjøttfritt kosthold mange dokumenterte helsefordeler, les mer her på nettsidene til foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold

Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: "Avoid processed meats". Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv., samt rått kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt som enten er tilsatt salt, eller som er røykt eller som er tilsatt natriumnitritt eller nitrat. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet kjøtt.

Hør på faginstitusjonene - UNNGÅ bearbeidet kjøtt helt

Fire store autoriteter, tre verdens største kreftforskningsorganisasjoner (Verdens stiftelse for kreftforskning, Amerikansk institutt for kreftforskning og Internasjonal kreftforskningsbyrå under WHO) og Harvard Universitet, fraråder å spise berabeidet kjott i det hele tatt. De har utarbeidet sine egne kostholdsråd for befolkningen og har tatt standpunkt. De sier at ferdigprodukter av kjøtt (både rødt og hvitt) bør unngås, selv i små mengder på regelmessig grunnlag. De bruker engelske ordet AVOID. Det handler altså ikke om mengde eller ”alt med måte”.

Advarselen mot ferdigproudkter av kjøtt kommer fra fire anerkjente fagpaneler, i deres kostholdsråd:

Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods)

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html)

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Hvor mye bearbeidet kjøtt er trygt? Ingen trygg nedre grense

Det finnes ingen trygg mengde bearbeidet kjøtt som ikke øker risiko for kreft. Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: "Avoid processed meats". Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

Kreftforeningen ignorerer advarsler fra store kreftforskningsorganisasjoner

Dessverre svarer Kreftforeningen på sine nettsider på spørsmålet om folk bør slutte å spise bacon og pølser "Nei da". Men en av de kildene Kreftforeningen linker til, Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon, sier noe helt annet på sine nettsider i det ferske innlegget:

"So how much is a ‘sensible’ amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be ‘too much’. All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat."

Vegetarisk kosthold kan forebygge noen typer kreft og livsstilssykdommer

Det er mye forskning som viser at kjøttfritt kosthold elelr kosthold med lite kjøtt har flere helsefordeler. Det er overbevisende årsakssammenheng mellom vegetarisk kosthold (uavhengig av andre livsstilsfaktorer som blant annet fysisk aktivitet og røyking) og risiko for å dø av hjerteinfarkt, les mer om helsefordeler ved plantebasert kothold her De sunneste kostholdstypene vi kjenner til er enten kjøttfrie eller inneholder veldig lite kjøtt, som f. eks. middelhavskosthold.

Dette er godt dokumentert og anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd. Helsedirektoratet har sagt at "Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.”

Kjøttfritt kosthold er trygt

Det er heller ikke ernæringsmessig problem å kutte ut kjøtt fra sitt kosthold. Det er anerkjent, blant annet av Helsedirektoratet, at "En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.” Kjøtt kan med fordel erstattes av belgvekster – bønner erter og linser, disse gir både mye næring men er også rike på flere helsefremmende plantestoffer som verken kjøtt, kylling eller fisk har. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt her

Helsemyndighetene har ansvaret

Mange er ikke vant til kjøttfritt kosthold. Dette problemmet kan enkelt løses ved omdirigering av markedsføringsbudgettet. Myndighetene kan redusere markedsføringsbudgettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (det er nettopp staten som pålegger norske bønder til å betale inn omsetningsavgiften, slik at pengene brukes på markedsføring av kjøtt, noe som per i dag utgjør 75 millioner norske kroner per år) og bruke penger på å fremme belgvekster, grønnsaker, frukt og fullkorn.

Kilder:

• http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10 /26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/
• http://www.kreftforenin gens-blogg.no/2015/10/rodt-kjott-og-kreftrisiko/
• Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl, Jing Fan, Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.long
• Orlich MJ, Singh PN, Sabaté J, Fan J, Sveen L, Bennett H, Knutsen SF, Beeson WL, Jaceldo-Siegl K, Butler TL, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian Dietary Patterns and the Risk of Colorectal Cancers. JAMA Intern Med. 2015 Mar 9. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.59. [Epub ahead of print]
• https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naring srik-vegetarkost

Alle innlegg - bloggarkiv (januar-august-2015)

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/25/fullverdig-uten-kjtt-intervju-i-dagbladet

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/25/frukt-er-sunt-mens-karbofobi-er-afrlig

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/kjttavgift-for-bedre-folkehelse

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/kjtt-er-ikke-ndvendig

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/belgvekster-sunne-planteproteiner

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/grill-vegetarburger

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/13/nationen-om-bearbeidet-kjtt-og-plser

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/ogs-kyllingplser-kan-fre-til-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/21/turbar-energibar-og-sportsbar-raw-bite

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/21/meieriprodukter-tre-om-dagen-er-for-mye

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/4/kyllingbakterier-kan-ha-smittet-mennesker

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/2/tallene-for-melkeintoleranse-er-mye-hyere-enn-noen-tror

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/2/vi-kan-fint-leve-uten-ku-melk

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/5/3/mindre-kjtt-mer-grnnkl-og-erter-i-norsk-landbruk

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/4/20/fagoppdatering-om-vegetarisk-kosthold

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/4/20/slg5twyh15dlhk5qb1t5p8tijw989uNarasin

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/3/25/lave-kjttpriser-berettiger-ikke-mis-bruk-av-antibiotika

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/2/23/raske-og-sunne-karbohydrater-ikke-ett-fett

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/sunn-slank-planteprotein

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/bearbeidet-kjott-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/lavkarbomat-ikke-sunt

Fullverdig uten kjøtt, intervju i Dagbladet

Nylig ble jeg intervjuet i Dagbladet i forbindelse med en sak om det om å både spise sunnere og mer miljøvennlig. Takk til Dagbladets journalist Isak Ladegaard! Saken er både trykket i papirutgaven 19.august og på nettet i Dagbladet pluss www.dagbladet.no/2015/08/19/tema/pluss/mat/kjott/miljovern/40675050/

Også forsker ved Statens institutt for forbrukerforskning samfunnsgeograf Gunnar Vittersø og Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender er intervjuet i denne saken.

Dagbladet skriver bl.a. følgende:

"Tanja Kalchenko, overlege ved Ullevål universitetssykehus, sier at helseeffekten ved å spise mindre kjøtt og mer grønt er stor, også hvis man kutter kjøttet helt.

- Forskningsoppsummeringer viser at vegetarisk kosthold i seg selv, minus fisk og kjøtt, reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt, og her har man justert for andre faktorer, som trening og røyking.

Helsedirektoratets oppdaterte kostholdsråd for 2015 sier at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft."

Les også:

• Hvordan sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt http://optimaltkosthold.no/ernaering/sunt-kostholdsplan/
• WHO og Harvard fraråder å spise bearbeidet kjøtt http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/ogs-kyllingplser-kan-fre-til-kreft
• Belgvekster - sunne planteproteiner http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/belgvekster-sunne-planteproteiner

Frukt er sunt, mens karbofobi er farlig

Det kom i det siste noen forvirrende nyheter der frukt og fruktose blir fremstilt som om de hadde noen helseulemper. Slik unyansert omtale sammen med negativ, lite forskningsbasert omtale av karbohydrater generel og spesielt stivelse, kan føre til karbofobi. Matvarer som er rike på karbohydrater er viktige kilder til sunne stoffer. Fulkorn og rotgrønnsaker har flere gode helseeffekter og er kilder til mange viktige næringsstoffer og helsefremmende stoffer.

Jeg har skrevet en artikkel til Dagens Medisin som 27. juli omtalte en norsk oversiktsstudie som konkluderer med at store mengder fruktose kan være helseskadelig. I omtalen opplyste mandessverre ikke om hva som er kilder til fruktose, og presenterte tall som ikke sa noe for de fleste av oss. Dette er uheldig fordi noen kan forveksle frukt og fruktose, og kan derfor forsøke å unngå eller spise mindre «frukt» og dermed gå glipp ut av mange sunne stoffer og positive helseeffekter ved frukt.

Professor i husdyrernæring, Birger Svihus ved NMBU (tidligere Landbrukshøyskole) og medforfatter i den omtalte oversiktsstudien om fruktose, har også tidligere vært negativ til frukt. Hans uttalelser kan bidra til utvikling av karbofobi i befolkningen, noe som er leit.

Lavere glykemisk indeks

Det er ingen grunn til å spise mindre frukt. Fruktose er blant annet gunstigere enn sukker fordi fruktose har lavere glykemisk indeks og kan tas opp i kroppen uten insulin.

Frukt bidrar til sunn vekt

Å spise frukt, kan gi flere helsefordeler. Et kosthold med mye frukt, både fersk og tørket (men ikke fruktjuice), hjelper blant annet til å opprettholde en sunn vekt, viser en ny metastudie publisert juni 2015 (5). Forskerne sammenfattet resultater av 17 studier som analyserte fruktinntak og effekt på vektøkningen over tid. Det ble funnet at de som spiste mer frisk eller tørket frukt, hadde lavere risiko for å gå opp i vekt på lang sikt.

Forskerne tror at et større inntak av hel frukt reduserer det totale kaloriinntaket, noe som bidrar til vektnedgang:

«Consumption of whole fruit was found to contribute to a reduced risk for long-term weight gain in middle-aged adults. Experimental trials suggest this beneficial effect of whole fruit is mediated by a reduction in total energy intake».
 

Les hele artikkelen min i Dagens Medisin her http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/08/19/frukt-er-fortsatt-sunt/

Kjøttavgift for bedre folkehelse

Helsemyndighetene anbefaler å spise mindre kjøtt, men likevel forvalter staten hele 80 millioner kroner til markedsføring/reklame/fremming av kjøtt gjenom markedsføringsorganet Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Tankesmien Civita foreslo tidligere avgit på kjøtt av hensyn til miljøet. Jeg har derfor skrevet et innlegg som kom på trykk i Dagsavisen 27/7.

Les også: http://www.vegetarlegen.no/risikoen-ved-animalske-produkter

Det er på tide å si det høyt: Kjøtt er kun en vanesak, og vi kan leve sunnere, friskere og mer miljøvennlig uten.

Tankesmien Civita foreslår å innføre biffavgift siden kjøttproduksjon forurenser miljøet. Jeg, som lege, mener at kjøttavgift bør innføres ut fra et folkehelseperspektiv. Det er fordi verken rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt, det vil si ferdigprodukter av kjøtt, rødt eller hvitt, er helsefremmende. Helsemyndighetene fraråder å spise mer enn til sammen 500 gram rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt per uke.

Fraråder kjøttprodukter

Flere store kreftforskningsinstitusjoner advarer mot å spise bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og lignende også i små mengder. Både rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for noen typer kreft, først og fremst kreft i tykktarm, diabetes type 2, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Nordmenn spiser i gjennomsnitt mer kjøtt enn anbefalt, og hele 50 prosent av kjøttinntaket kommer fra bearbeidet kjøtt. Biffavgiften kunne bidra til lavere kjøttforbruk, bedre folkehelse og lavere helseutgifter.

Kjøtt er unødvendig ernæringsmessig

Det er en bred faglig enighet om at kjøtt er unødvendig ut fra et helse- og ernæringsperspektiv. Vi kan fint leve uten kjøtt. Bønner, linser, erter og korn er gode kilder til både jern, protein og mange andre viktige næringsstoffer. Det er også godt dokumentert at vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer og flere typer kreft.

Nylig har Helse­direktoratet sagt at

«Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».

80 mill årlig til kjøttreklame

Hvert år forvalter staten hele 80 millioner kroner til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Pengene brukes på markedsføring og reklame av kjøttprodukter. Hvis politikere ikke vil innføre biffavgift, hvorfor ikke kutte ut disse 80 millionene?

I en ideell verden kunne drøvtyggere spise gress som vi mennesker ikke kan fordøye, og dermed kunne man utnytte naturressursene. Realiteten er at kun 10 prosent av matrasjonen til norske kuer kommer fra beite, mens omtrent halvparten av matrasjonen til norske kuer er kraftfôr, det vil si korn og soya.

Husdyr bruker mer næring enn de produserer

Kuer forbruker mye mer næring enn de produserer, og det trengs flere kilo korn og soya for å produsere ett kilo kjøtt eller ost. Kjøtt er ikke mer næringsrikt enn soya og korn. Soya inneholder for eksempel 50 prosent mer protein enn kjøtt. Å spise korn direkte hadde vært både mer miljøvennlig og sunnere.

Hadde kuer hovedsakelig spist gress hadde kjøtt og melk vært mye dyrere enn det er i dag, og det hadde neppe vært mange som hadde ønsket å betale prisen. Det er på tide å si det høyt: Kjøtt er kun en vanesak, og vi kan leve sunnere og friskere uten.

Les også:

• Et skarpt kommentar i Bergens Tidende: http://www.bt.no/meninger/kommentar/Mathias_Fischer/Den-hellige-kuen-3411043.html
• Propaganda mot kostholdsråd - den sterkeste vinner? En grundig artikkel i Vårt LAnd http://www.vl.no/2.627/propaganda-mot-kostholdsr%C3%A5d-1.71188
• Klassekampen omtalte innlegget http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/kjtt-er-ikke-ndvendig
• Klassekampen-kommentator Aril Rønsen vil bli deltids-vegetarianer http://www.arildronsen.no/13980.html

Kjøtt er ikke nødvendig

Etter at jeg hadde på trykk et innlegg om kjøttavgift for bedre folkehelse (Dagsavisen 27//) ble både jeg og foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) omtalt i Klassekampen (side 4, 30/7). Dette setter veldig stor pris på, fordi Klassekampen er en seriøs og god avis. Jeg måtte dog skrive et svar, som kom på trykk 5/8:

Alf Skjeseth antyder (KK 30/8) at det er «moralisme og skremselspropaganda» å påstå at kjøtt kun er en vanesak og at vi kan være friskere uten. Videre sier Skjeseth at kjøtt er «ein del av eit normalt, fullverdig kosthald.» Dette er beklagelig. Det er en bred faglig enighet om at kjøtt ikke er en nødvendig del av et sunt og fullverdig kosthold. Det er videre godt dokumentert at vegetarianere har lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt, har sunnere vekt, blodtrykk og lavere kolesterolverdier. Dette er altså ikke skremselspropaganda.

Nylig har Helse­direktoratet sagt at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».  Foreningen for hjerteleger i USA gikk i fjor ut med en anbefaling om å spise helt plantebasert tilhjertesyke. USAs største helseforetak, Kaiser Permanente, anbefaler også sine pasienter å spise helt plantebasert.

Det er dessverre mange som tror at mennesker må spise kjøtt for å få i seg nok jern eller protein. Dette er en misforståelse som kan hindre mange til å leve sunnere. Det er nettopp slike misforståelser, og redsel for å ikke få i seg nok næring uten kjøtt, jeg vil oppklare. Jeg har ikke sagt at alle bør kutte ut kjøttet fullstendig. Litt kjøtt (men ikke ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt) er ikke nødvendigvis helseskadelig.

Når det gjelder bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, så burde disse unngås. Dette gjelder ferdigprodukter av kjøtt som pølser, pålegg, farseprodukter og alle de andre ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, der det er tilsatt enten salt eller natriumnitritt, eller som har vært røykt. Harvard School of Public Health, International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft), Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fraråder å spise bearbeidet kjøtt, unntatt ved spesielle anledninger.

Sjekk gjerne nettsider til foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Les også: Også kyllingpølser kan føre til kreft

Belgvekster - sunne planteproteiner

Sammen med Nina Johansen, som er masterstudent i samfunnsernæring, har jeg skrevet et leserbrev til Nationen, som kom på trykk 22/7-2015. Vi svarte som fagmedlemmer i foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold. Her er innlegget vårt:

Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) var nevnt i Nationens leder 4/7, under overskriften "Kampen mot å spise kjøtt". Når det gjelder HePla, så kjemper vi ikke mot å spise kjøtt, men vi vil jobbe for et sunnere kosthold. Det er godt dokumentert at et mer plantebasert kosthold (ikke nødvendigvis helt fritt for mat fra dyreriket) kosthold har flere helsefordeler enn et vanlig vestlig, animalskbasert, kosthold.

Vi er enige med Nationen og sier ja til bedre markedsføring av sunne norske/nordiske matvarer som rotgrønnsaker, poteter, kål, havre, hirse, rug, bygg, hvete, erter, grønnkål o.a. Samtidig er vi inspirert av den svenske organisasjonen Baljväxtakademin og ønsker å fremme belgvekster som erter og bønner. Disse er gode kilder til protein, og kan erstatte kjøtt i kosten. Belgvekstakademien er også i gang med å dyrke soya i Sverige, men erter og bønner er et godt sted å begynne. Belgvekster er først og fremst gode kilder til jern og protein, men inneholder også en del av vitaminer B1, B6, kalsium, magnesium, folat, fiber og flere sunne plantestoffer som de fleste med fordel kan få mer av. Nylig er det kommet studier som viser at nordisk mat kan være minst like sunn som middelhavsmat. Middelhavskost er kjent for å være en av verdens sunneste. Det mange ikke vet er at middelhavskost er en hovedsakelig plantebasert kost, der belgvekster er vanlig middagsmat.

Salget av kjøtt i USA faller og plantebasert kothold blir stadig mer populært i mange vestlige land. Det ser ut at trenden kommer til Norden også. I Sverige er hele ti prosent av befolknigen vegetarianere og fire prosent er veganere. Hvordan drive et mer plantebasert jordbruk i Norge er en viktig diskusjon som våre fagmedlemmer vil gjerne være med på.

Grill vegetarburger, glem kjøttpølser

Da VG publiserte en artikkel der flere fagpersoner/fagpaneler advarte mot å legge kjøttpølser på grillen, kom det mange kommentarer i kommentarfeltet.

Det var overraskende mange som mente at dette var overdrevet, og som ikke ville ta innover seg at det faktisk ikke hvem som helst, men store organisasjoner som WHO, Harvard, WCRF og AICR som frarådet å spise bearbeidet kjøtt. Noen sa at til og med at de heller ville dø mange år for tidlig enn å slutte med pølser og prøve vegetarmat. Er det virkelig så mange som aldri har smakt på en ordentlig god vegetarburger?

I Norge kommer 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, bl.a. pølser. Pølser og kjøttpålegg er en viktig del av moderne norsk kosthold og matkultur. Kjøttindustrien har i flere tiår brukt flere titalls millioner kroner på å fremme (markedsføring, reklame o.l.) av kjøtt og kjøttprodukter. De siste par år har Opplysningskontoret for egg og kjøtt brukt 69 - 80 millioner kroner per år. Nå ser vi resultatet. Hvis pølser og kjøtt virkelig er så godt at en vil heller dø 30 år for tidlig enn å slutte med det, kanskje man kan slutte å bruke penger på en så kostbar markedsføring?

Google på vegetarburger eller vegansk burger, kanskje du finner noe som frister?

Klikk på lenker her og prøv å lage en sunn vegetarburger! Lag flere av gangen og frys - og så har du en sunn grillmat hele sommeren!

http://www.veganmisjonen.com/2014/05/oppskrift-vegansk-grillburger.html

http://www.veganmisjonen.com/p/arkiv-burgere_6.html

http://www.vegetarbloggen.no/2015/06/08/grillet-falafel-i-pita-med-tzatziki/

http://www.framtiden.no/blogg/matbloggen/gronne-grillburgere.html

Les også:

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/ogs-kyllingplser-kan-fre-til-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/bearbeidet-kjott-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/sunn-slank-planteprotein

Nationen om bearbeidet kjøtt og pølser

Etter at VG publiserte en sak om bearbeidet kjøtt, pølser og kreft, ble saken omtalt i avisen Nationen flere ganger. 50 % av kjøttinntaket i norsk kosthold kommer nettopp fra bearbeidet kjøtt som pølser, kjøttpålegg, kjøttdeig tilsatt salt og mange andre ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, som har under produksjonen vært tilsatt salt, nitratt, nitritt eller som var røkt. 50 % er en stor del av norsk kjøtproduksjon, og det er naturlig at Nationen, distriktenes næringsavis, reagerer.

Først skrev journalisten  Anders Christensendenne saken: Lege advarer mot grillpølser og hamburgere" http://www.nationen.no/landbruk/advarer-mot-grillpalser-og-hamburgere/  Jeg er selvfølgelig glad for at Nationen omtaler saken, men man kunne ta med i overskriften at dte er ikke bare meg, men også WCRF, AICR, Harvard og WHO advarer mot grillpølser og hamburgere. Det at bearbeidet kjøtt er helseskadelig er ikke min personlige mening. Kreftforeningen skriver følgende om hvorfor kjøtt, og spesielt bearbeidet kjøtt er helseskadelig og kreftfremkallende https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold/hvorfor-rodt-kjott-oker-risiko-for-kreft/

Advarselen mot pølser kommer fra fire anerkjente fagpaneler:

• Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats." http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 
• Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IACR er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..." International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
• Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions." http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html  
• Harvard School of Public Health skriver "avoid bacon, cold cuts, an other processed meats" i sin Healthy Eating Plate http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate

VG sin artikkel ble populær, og danske newsbreak.dk  har også omtalt saken http://newsbreak.dk/poelser-burger-paa-grillen-kan-give-kraeft/

4. juli omtalte Nationen saken på sin leder, under overskriften "Kampen mot å spise kjøtt". Der omtaler Nationen også foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold, der jeg er fagmedlem. HePla har sendt et motsvar til Nationen, der vi forklarer at HePla sitt formål er å jobbe for et sunnere kosthold, og opplyse om at et plantebasert kosthold har flere helsefordeler

Også kyllingpølser kan føre til kreft

Grillsesongen er i gang, og salg av pølser skyter i været. Dette er veldig trist når man tenker folkehelsen. I Norge er pølser og annet bearbeidet kjøtt en viktig del av matkulturen. Feiring av nasjonaldagen, 17. Mai, er det ingen som kan forestille seg uten pølser. Alle barnebursdager feires med pølser.

Pølser, ikke bare av grisekjøtt og storfekjøtt, men også av kylling og kalkun, hører til under kategorien bearbeidet kjøtt. Alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, der man under produksjonen har tilsatt enten salt eller natrium nitritt E250 eller natriumnitrat E251, eller kjøttprodukter som har vært røkt klassifiseres som bearbeidet kjøtt.

Fire store internasjonale kreftforskningsinstitusjoner fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig basis. Norske helsemyndigheter sier derimot at opp til 500 gram per uke av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt (tilsammen) er ok. Kan man virkelig trygt spise 500 gram pølser per uke? Hvordan kan en så stor forskjell i anbefalinger forklares? Og hvorfor ikke lytter norske helsemyndigheter til Harvard, WCRF, AICR og IACR?

Heldigvis så har vi aviser som VG som 2. juli 2015 har informert leserne om hva de store internasjonale kreftforskningsinstitusjoner mener om bearbeidet kjøtt. Heldigvis er også Fedon Lindberg enig med internasjonale kreftforskere som sier: Unngå bearbeidet kjøtt.

Les intervju med Vegetarlegen, Kreftforeningen, Helsedirektoratet og Fedon Lindberg her http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/advarer-mot-aa-legge-poelser-og-hamburgere-paa-grillen-i-sommer/a/23476999/

Utdrag fra VGs artikkel:

"Kalchenko sikter til blant annet anerkjente fagpaneler som World Cancer Research Fund (WCRF), som er verdens ledende non-profit kreforskningsorganisasjon, og Harvard School of Public Health. De anbefaler at man bør unngå bearbeidet kjøtt fullstendig.

Det samme gjør American Institute for Cancer Research (AICR) og International Agency for Research on Cancer (IARC), som er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft."

Jeg vil takke journalisten Camilla Tryggestad Visjø for en bra og nyansert artikkel!