Kjøttpropaganda og milliardsubsidier overdøver kostråd fra leger

Anette Staubø mener (Dagsavisen 25. oktober) at «legestanden» i større grad enn i dag burde påvirke til et grønnere kosthold, med lavere kjøttforbruk, som både et sunt og miljøvennlig valg. Ja, helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold er godt dokumentert. Men i dagens system blir legene dessverre overkjørt og overdøvd av den massive, statsstyrte kjøttpropagandaen.

Helsedirektoratet lager kostholdsråd som en del av primærforebygging. Leger gir kostholdsråd som en del av sekundærforebygging, i samarbeid med pasientforeningene og i tråd med relevante retningslinjer fra Helsedirektoratet. Statens kostråd gir ingen oppfordring til å spise kjøtt, egg, smør eller ost – kun til å begrense disse. Kjøttfritt kosthold omtales også som helsefremmende på Helsedirektoratets nettsider.

Dessverre blir både statens og legenes kostråd overdøvd av at den statspålagte, med hjemmel i omsetningsloven, generiske reklamen for kjøtt, egg og meieri, som skjer gjennom de såkalte opplysningskontorene, eller matprat.no og melk.no 

Over hundre millioner kroner per år kreves inn fra norske bønder til dette formålet. Derimot brukes det ingen midler til å opplyse at verken kjøtt, egg, ost eller smør er nødvendig næringsmessig og fint kan erstattes med belgvekster, nøtter og plantemelk.

I tillegg er kjøtt, egg og meieri subsidiert med mange milliarder av våre skattekroner årlig, noe som gjør dem mye billigere og bidrar til økt forbruk. Over 90 prosent av subsidiene går i dag til produksjon av kjøtt, egg om meieriprodukter, og mindre enn ti prosent – til både korn, frukt og grønt.

Det er ikke lett for oss leger å overstyre denne kjøttpolitikken.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Mitt bidrag om avokado i Dagbladet

Nylig var jeg intervjuet av Dagbladet, ved journalisten Cecilie Louise Berg, om en stor oppsummeringsartikkel om avokado. I den nylig publiserte oppsummeringsartikkelen trykket i Phytotherapy Research har iranske forskere systematisk gjennomgått 129 internasjonale forskningsprosjekter med avokado i hovedrollen. Konklusjonen er at avokadoen har en rekke helt spesielle, helsefremmende effekter, skriver Dagbladet. Som lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold var jeg bedt om å kommentere artikkelen.

Artikkelen bekrefter noe vi visste fra før - at avokadofrukten er rik på flere næringsstoffer og at avokadoen utvilsomt kan ha en rekke helsebringende egenskaper.

- Artikkelen om undersøkelsen er absolutt seriøs, og publisert i et anerkjent tidsskrift, kommenterte jeg. Undersøkelsen viser at avokado, i tillegg til å inneholde en del vitaminer og mineraler, sunt fett, fiber og gunstige plantestoffer, kan ha flere helsefremmende effekter. Eksempler på dette er forbedrede kolesterolverdier i blodet og et mer stabilt blodsukker.

- At avokadoen er næringsrik, inneholder fett av den gunstige typen, samt flere sunne plantestoffer, karotenoider og fenoler, har vi visst lenge.

Avokadoen er utvilsomt en mye sunnere kilde til fett enn meierismør, rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter. Les også den nyeste oppsummeringen om mettet fett, Ernæringsrådets oppdaterte kunnskapsgrunnlag for kostrådet om å spise mindre mettet fett og erstatte mettet fett med flerumettet her

- Selv om det trengs en del mer forskning før vi kan foreskrive avokado på resept er det god grunn til å anbefale avokado som en del av et sunt og variert kosthold.

 
Jeg fikk støtte av lege Berit Nordstrand, som slår fast at avokado bør ligge på tallerkenen hver dag.

Staten ofrer folkehelsen - landbruksnæringer går først

Det er godt dokumentert at for mye kjøtt i kosten kan føre til kreft, overvekt, hjerneslag og diabetes. Ernæringsrådets kostråd anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og med begrensede mengder rødt kjøtt. Bortsett fra å forsiktig og noe tvetydig formidle rådet til publikum har staten gjort lite for at det skulle bli enklere for nordmenn å følge rådet. Heller omvendt.

Les mer om helserisiko ved rødt og bearbeidet kjøtt her

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 22. april 2017

Handlingslammet handlingsplan for bedre kosthold

Usunt kosthold gir sykdom og koster penger. En egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 ble derfor lansert i mars. Det er det dessverre ingen konkrete mål om et lavere kjøttforbruk eller systemiske/strukturelle tiltak som vil gjøre det enklere for nordmenn å spise mindre kjøtt. Dette til tross for at gevinsten av å følge rådet er, ifølge Helsedirektoratet, omtrent 30 milliarder kroner i året. Folkehelseinstituttet skriver også at strukturelle tiltak er effektive: "Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok". 

Dobbeltkommunikasjon om kjøtt, helsefarer og næringsstoffer

Statens kommunikasjon er vag og tvetydig. Samtidig som det gis råd om å spise mindre kjøtt, har bl.a. Helsedirektoratet regelmessig understreket at rødt kjøtt er en viktig kilde til jern. Dette til tross for at mesteparten av jernet i kosten kommer fra kornvarer og grønnsaker.

På Helsedirketoratets nettisder står det at "Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer". Dette har aldri vært bredt formidlet til publikum.

Les mer om helsefordeler ved å spise mer vegetarisk her

220 mill kroner per år på kjøttreklame

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt, som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt. Disse frarådes av verdens ledende kreftforskere, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Også WHO konkluderte nylig med at bearbeidet kjøtt gir kreft Hvorfor opplyses ikke nordmenn om det?

Mer penger går til kjøttreklame enn til faglige råd. Det brukes ca. 220 millioner kroner per år på direkte og indirekte reklame, og staten styrer deler av denne via omsetningsloven. Hvor mye midler bruker staten for å fremme kostrådet om å spise mindre kjøtt? Mens opplysningskontoret har en egen pr-avdeling som bl.a. driver matprat.no, med tusener kjøttoppskrifter og artikler om bl.a. hvor viktig det er å få i seg nok kjøtt, har Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, kun en bloggsom oppdateres en gang i måned.

Staten oppfordrer nesten til å ta helserisiko

Staten oppfordrer til å ta helserisiko. Da WHO i 2015 slo fast at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, bagatelliserte Helsedirektoratet risikoen ved å sammenligne denne med risiko for å få lungekreft av å røyke.  Det er ikke vanlig at staten bagatelliserer risiko av det å for eksempel ikke vaksinere barn. Staten opplyser (heldigvis) heller ikke om at "langt fra alle storrøykere får kreft".

Grønnsaker, frukt og bær kan dyrkes istedenfor kjøttproduksjon

Grønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge, og kan fint erstatte store deler av kjøttproduksjon. Den nye rapporten fra NIBIO viser at det å legge om til å produsere mindre kjøtt og mer grønt vil også gi større matproduksjon og mindre utslipp av klimagasser.

Sykdomsskapende politikk

Det er trist å se at landbruksstrukturene veier tyngre enn folkehelse, og at konklusjoner til faginstansene ikke blir rådende. Handlingsplanen for bedre kosthold er ett av flere eksempler på det. Med slike prioriteringer er det ikke rart at unødvendig mange nordmenn blir syke og dør for tidlig.

Bondelagets løgner om kjøtt - vil ikke innrømme at kjøttreklame er helseskadleig

Kjøttindustrien motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende. Også leder i Norges Bondelag vil ikke innse at kjøttreklame er med på å påvirke forbrukerne til å spise mer kjøtt. Derfor har jeg skrevet et innlegg til Dagbladet som var på trykk og på nett 21. februar 2017.

Selv om vi spiser for mye kjøtt bruker kjøttbransjen enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. Løsning nummer én: kutt ut kjøttreklamen.

Bondelagets leder, Petter Bartnes, sier seg i Dagbladet 16. februar enig i at distriktsnæringene har ansvar for bærekraft og helse, men forsvarer samtidig den eksisterende, ansvarsløse praksisen ved kjøttproduksjon.

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere.

I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn.

Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende.

Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut kjøttreklame. Da får vi se hva som skjer med etterspørselen.

I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Vil Bondelaget støtte forslaget?

Videre har jeg aldri sagt at det kan dyrkes grønnsaker over alt hvor det vokser gras, slik Bartnes insinuerer.

Poenget var at alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere menneskemat direkte burde brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag.

Gammeldags og feil om kjøttfri kost, innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforning

Det foreligger nå god dokumentasjon for at inntak av ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, samt ubehandlet rødt kjøtt gir økt risiko for kreft. Kjøtt er ikke en nødvendig bestanddel av et fullverdig kosthold, det er det en vred faglig enighet om. Å mene noe annet er å ikke lytte til de grundigste kunnskapsoppsummeringer. Statens målrettede fremming av kjøttomsetningen er gammeldags og gir grunn til bekymring.

Jeg har skrevet et innlegg om det, og innlegget er publisert på nettsider til Tidsskrift for Den norske legeforening, samt i papirutgaven av Tidsskriftet. Jeg vil takke redaksjonen i Tidsskriftet for gode bemerkninger og innspill.

I fjor høst konkluderte Verdens helseorganisasjon at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt er sannsynlig/sikkert kreftfremkallende for mennesker (1, 2). Kokk og forfatter Andreas Viestad forbinder dette med hysteri i sitt gjesteinnlegg i Tidsskriftet nr. 5/2016. Han etterlyser samtidig et større engasjement hos legene for et sunnere kosthold (3). Men hans eget engasjement, nemlig aktivt å fremme kjøttforbruket og ufarliggjøre kjøttet, bidrar neppe til et sunnere kosthold. Dessuten er Viestads uttalelser og begrepsbruk basert på gammeldags og utdatert kunnskap.

I tillegg til å gi økt risiko for kreft i tykktarm er kjøtt og kjøttprodukter forbundet med overvekt, hjerte- og karsykdommer, flere typer kreft og diabetes type 2 (4, 5). Helsemyndigheter og fagpaneler i Vesten har derfor oppfordret oss til å spise mindre kjøtt, dessuten er det flere fagpaneler som råder oss til fullstendig å unngå ferdigprodukter av kjøtt (4 – 8). Helsedirektoratets kostråd nummer 1 anbefaler et «kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt …» (4).

Vegetarkost for alle

Et variert kjøttfritt kosthold omtales av både norske, danske og svenske myndigheter samt flere vestlige fagpaneler som næringsrikt og helsefremmende, og det behøver overhodet ikke suppleres med «piller», i motsetning til det Viestad antyder (9). I hvert fall ikke med mer enn tran i vinterhalvåret eller lettmelk beriket med vitamin A og vitamin D, noe også mange kjøttspisere inntar. Helsedirektoratet har anerkjent at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere» (9). Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har konkludert med grad 1-evidens (overbevisende dokumentasjon) for at et vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av iskemisk hjertesykdom (4).

Et kjøttfritt kosthold er ingen diett. Her forveksler Viestad begrepene. Begrepet «diett», i den forstand Viestad bruker det – spesialkost ved en bestemt sykdom – brukes nesten ikke lenger i dag. Heller ingen av de kjente spesialkostene er kjøttfrie. Dessuten er spesialkostene sammensatt slik at de sikrer nok næring, på tross av at enkelte næringskilder eller stoffer utelukkes.

Det er ikke så lett for mannen i gaten å forstå at kjøtt er et produkt som ikke er helsefremmende og som de aller fleste kan klare seg uten. Hvorvidt kjøtt er en naturlig del av hverdagskosten, kan diskuteres. Ifølge blant annet Statens institutt for forbruksforskning var tradisjonell norsk bondekost «tilnærmet laktovegetariansk» (10).

Statlig finansisert uhelse

Siden 1936 har staten drevet med målrettet fremming av kjøttomsetningen gjennom omsetningsloven. Bøndene er pålagt å innbetale en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt til slakteriet. De innsamlede midlene blir brukt til å fremme omsetningen av kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt. I 2014 ble det for eksempel hentet inn 75 millioner kroner som ble brukt på å fremme forbruket av kjøtt og egg.

Å øke kjøttinntaket var trolig på sin plass i 1936, den gang mange var underernært og fedme og diabetes ikke var noe problem. Men i 2016, når vi vet vi at dagens høye kjøttinntak blant annet er kreftfremkallende, vil jeg som lege sette spørsmålstegn ved om det å fremme kjøttforbruket har livets rett.

Litteratur

1.

Bouvard V, Loomis D, Guyton KZ et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. Lancet Oncol 2015; 16: 1599 – 600. [PubMed] [CrossRef]

2.

Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), 2015. www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf (25.3.2016).

3.

Viestad A. Antidietten. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 500.

4.

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. København: Nordisk ministerråd, 2014. https://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 (25.3.2016).

5.

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet, 2011.

6.

Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. Washington D.C: Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015. http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf (25.03.2016)

7.

Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods (25.3.2016).

8.

European Code Against cancer. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/ (25.3.2016).

9.

  Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost (25.3.2016).

10. Bugge A. Kjøtt er ikke typisk norsk. Oslo: Statens institutt or forbruksforskning, 2015. www.sifo.no/page/Nyheter//10178/80370.html (30.3.2016).

Kjøtt er ikke nødvendig

Etter at jeg hadde på trykk et innlegg om kjøttavgift for bedre folkehelse (Dagsavisen 27//) ble både jeg og foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) omtalt i Klassekampen (side 4, 30/7). Dette setter veldig stor pris på, fordi Klassekampen er en seriøs og god avis. Jeg måtte dog skrive et svar, som kom på trykk 5/8:

Alf Skjeseth antyder (KK 30/8) at det er «moralisme og skremselspropaganda» å påstå at kjøtt kun er en vanesak og at vi kan være friskere uten. Videre sier Skjeseth at kjøtt er «ein del av eit normalt, fullverdig kosthald.» Dette er beklagelig. Det er en bred faglig enighet om at kjøtt ikke er en nødvendig del av et sunt og fullverdig kosthold. Det er videre godt dokumentert at vegetarianere har lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt, har sunnere vekt, blodtrykk og lavere kolesterolverdier. Dette er altså ikke skremselspropaganda.

Nylig har Helse­direktoratet sagt at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».  Foreningen for hjerteleger i USA gikk i fjor ut med en anbefaling om å spise helt plantebasert tilhjertesyke. USAs største helseforetak, Kaiser Permanente, anbefaler også sine pasienter å spise helt plantebasert.

Det er dessverre mange som tror at mennesker må spise kjøtt for å få i seg nok jern eller protein. Dette er en misforståelse som kan hindre mange til å leve sunnere. Det er nettopp slike misforståelser, og redsel for å ikke få i seg nok næring uten kjøtt, jeg vil oppklare. Jeg har ikke sagt at alle bør kutte ut kjøttet fullstendig. Litt kjøtt (men ikke ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt) er ikke nødvendigvis helseskadelig.

Når det gjelder bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, så burde disse unngås. Dette gjelder ferdigprodukter av kjøtt som pølser, pålegg, farseprodukter og alle de andre ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, der det er tilsatt enten salt eller natriumnitritt, eller som har vært røykt. Harvard School of Public Health, International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft), Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fraråder å spise bearbeidet kjøtt, unntatt ved spesielle anledninger.

Sjekk gjerne nettsider til foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Les også: Også kyllingpølser kan føre til kreft